Hvem: Steffen Kallbekken, forskningsleder ved CICERO
Hva: Deltar under Marrakech-møtet.
FNs 22. klimatoppmøte har nå pågått i Marrakech i Marokko siden mandag. Hva tror du om utfallet?
– Fram til utfallet av presidentvalget i USA, hadde jeg en langt mer positiv innstilling enn det jeg har hatt før tidligere klimatoppmøter jeg har vært med på. Jeg trodde vi skulle klare å komme i mål. Med Donald Trump som vinner av valget, noe jeg virkelig ikke trodde ville skje, blir nok stemningen under møtet langt mer avventede. Få land vil være villige til å fatte bindende vedtak nå, tror jeg. Lufta har på en måte gått ut av ballongen.
Hvor avgjørende er egentlig enkeltpolitikere i klimaarbeidet?
– Parisavtalen kan ikke tvinge noen, så dette er svært sårbart. Det er viktig at nøkkelaktørene, ikke små land som for eksempel Malawi eller Norge, men land som USA, Kina og kanskje også India, presser på i oppfølgingen av avtalen. USA var i mange år en bremsekloss, men har den siste tida vært med på å presse andre land i riktig retning. En klimaskeptisk president som Donald Trump, vil kunne reversere mye, enten ved å trekke USA fra hele Parisavtalen eller ved å ikke etterleve den. Framtidige forhandlingsrunder vil da bli mye vanskeligere. Hadde Hillary Clinton blitt USAs neste president, er det all grunn til å tro at Obamas politikk på dette området ville blitt videreført. Da ville det ikke vært noen grunn til å frykte at USA trekker seg fra Parisavtalen.
Hvordan er egentlig disse klimatoppmøtene?
– Første gang jeg deltok var i 2009. Så var jeg med i 2011, 2012, 2013, 2014 og 2015, før jeg nå deltar igjen for sjuende gang. Stemningen har vært veldig skiftende under disse møtene. Under København-møtet i 2009 var forventningene enorme, men da ble det ingen felles avtale og det var en voldsom skuffelse. Men København-møtet ble også et vendepunkt, for da innså landene at man måtte finne andre måter å jobbe på. Det ser ut til å fungere, selv om det ennå ikke er blitt utslippskutt som følge av Parisavtalen. Det blir det først fra 2020.
Er Parisavtalen en god avtale?
– Den er så god som vi kunne håpe på. Den har store begrensninger, for eksempel er det ikke noen form for straff for ikke å oppfylle sine forpliktelser. Avtalen presser ikke til nasjonal handling.
Hvordan er Parisavtalen blitt fulgt opp i det snaue året som har gått siden den ble inngått?
– Vi har hatt en rekordrask ratifisering av avtalen, etter politisk press fra USA og Kina, blant annet for å gjøre det vanskeligere for klimaskeptikeren Donald Trump, hvis han skulle vinne presidentvalget. Vi har også fått på plass andre viktige avtaler, som en kvoteordning for internasjonal luftfart, og begrensninger i utslippene av HFK-gasser, noe som vil være et betydelig bidrag for å begrense klimaendringene.
I løpet av Marrakech-møtet, som fortsetter i en snau uke til, skal Parisavtalen følges opp med regelverk. Hva er viktigst i så måte?
– De to viktigste tingene er for det første å få på plass mekanismer som sikrer at landenes bidrag til utslippskutt over tid blir mer og mer ambisiøse. Det andre er å bli enige om opplegget for hvordan landene på ulike måter skal oppsummere hva som er blitt gjort for å få til utslippskutt, hvert femte år.
Hvordan ligger Norge an i denne sammenhengen?
– Det norske målet er tydelig, 40 prosent utslippskutt innen 2030 sammenlignet med 1990. Det som ikke er like tydelig er akkurat hva som skal gjøres for å oppnå dette, for eksempel innen transportsektoren. Andre land har tydeligere planer enn Norge, blant annet knyttet til bruk av kvotehandel, antallet vindkraftverk og annen fornybar energi som skal på plass, og utbygging av T-bane og andre kollektivtilbud.
Du skal rapportere fra Marrakech-møtet for Dagsavisen. Hva skal du skrive om?
– Jeg vil plukke ut ett viktig tema hver dag. Det som er dagens drama, for eksempel. Programmet omfatter mange separate prosesser. Etter at embetsmennene først har vært der en uke, kommer politikerne for å avslutte.