Helg

Klar for politisk kirkekamp

Årets kirkevalgkamp er i gang, og den tegner ikke til å bli det minste from. Leder Sturla Stålsett fra «Åpen folkekirke» har allerede rukket å bli kalt «en ulv i fåreklær» og en farlig mann som leder folk til evig fortapelse.

Hvem: Sturla Stålsett, styreleder i Åpen folkekirke

Hva: Mobiliserer foran årets kirkevalgkamp

Du har kalt årets kirkevalg for «det viktigste kirkevalget noensinne». Men vi får jo inntrykk av at valget handler om en eneste sak: Homofil vigsel?

– Det er selvsagt mye mer her. Denne valgkampen handler om folks tilhørighet til kirka. Flertallet i det norske folk er medlemmer i en kirke som står midt i en historisk og krevende prosess, der kirka skal skille lag med staten, og da er det viktig at folk flest opplever at kirka ikke bare skal være for de spesielt interesserte. Høy eller lav, fattig eller rik, from eller synder: Dette er et fellesskap der det skal være rom for alle. Da blir homofil vigsel en viktig signalsak. Den er slett ikke den viktigste saken i kirka, men den signaliserer hvem dette kirkefellesskapet er til for.

Hva er egentlig forskjellen på en vanlig, politisk valgkamp og en kirkevalgkamp?

– Til nå har jo kirkevalgkamp vært en forsiktig og mer uoversiktlig affære enn en vanlig politisk valgkamp. Man har blant annet ikke hatt tradisjon for partidannelser eller for å stille med lister. I kirka har det for mange vært viktig å vise at man står sammen. I den gamle oversettelsen av Paulus sto det også: «La det ikke være noen partier blant dere». Den oversettelsen er nå endret. Det jo har vært organiserte grupperinger innenfor kirka så lenge man kan huske. Ulike teologiske posisjoner, misjonsgrupper og diakonale foreninger med uenighet seg imellom. Når man i år stiller med lister, vil kirkevalgkampen ligne mer på en vanlig politisk valgkamp enn ellers.

Men skal dere også stå på stand og dele ut sukkertøy og ballonger og slikt?

– Vi i «Åpen folkekirke» ble stiftet for et år siden, så organisatorisk og økonomisk sett har vi ikke så store muskler ennå. Men vi vil i alle fall gjøre vårt for å nå gjennom til folk, både gjennom sosiale medier, på stands og med T-skjorter. Vi er veldig spente på engasjementet og på valgdeltakelsen, for den har jo vært altfor lav hittil (bare 13 prosent ved forrige valg, red.anm.).

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Er det de som kaller seg «Levende folkekirke» som er deres politiske hovedmotstandere?

– «Levende folkekirke» springer ut av et konservativt nettverk og er en reaksjon på at vi startet «Åpen folkekirke» da Kirkemøtet sa nei til homofil vigsel. De har polemisk brodd mot oss, men de stiller ikke lister! Det gjør derimot bispedømmerådenes nominasjonskomiteer, men dette er brede, tverrpolitiske personlister. Det blir altså både personvalg og listevalg på en gang. I tillegg har to av disse nominasjonskomitélistene fått lov til å kalle seg «Mangfoldig folkekirke». Da har vi beklageligvis en situasjon som er høyst forvirrende for velgerne, og som kan bringe hele kirkevalget i vanry. Og vanry er det siste kirkevalget trenger nå!

En valgforsker mener Åpen folkekirkes mobilisering har ført til en polarisering som kan få fart på valgdeltakelsen?

– Ja, vi håper at flere stemmer. Skal jeg være veldig optimist, drømmer jeg om en valgdeltakelse på 18–20 prosent.

Men er også de som mener en polarisering som kan føre til uheldig, intern splittelse i kirken?

– Å få reell uenighet inn i ordnede, demokratiske former mener jeg tvert imot vil virke dempende på konfliktnivået i kirken.

LES OGSÅ: År etter år har jeg fått valgkort til kirkevalget i posten. Det er ikke greit!

Noen av dine konservative motstandere kaller deg «en farlig mann» som gjør kirken til «et arnested for venstreradikal aktivisme». Er kirkevalgkampen i ferd med å bli ganske skitten?

– Nei da. Temperaturen er i ferd med å bli høy, men jeg er ikke redd for slike karakteristikker. Dette er forholdsvis milde greier, sammenlignet med det andre har måttet tåle tidligere. Tenk på dem som gikk i bresjen for kvinnelige prester i sin tid!

Selv 15-åringer har denne uka fått kirkevalgkort i posten. Er 15-åringer virkelig modne nok til å ta stilling til kompliserte, teologiske spørsmål?

– I kirka har vi lang tradisjon for at tida rundt 15 år er en slags religiøs myndighetsalder. Vi vet jo at unge mennesker er engasjerte, og jeg mener at dette er en god ting!

LES OGSÅ: Leder kirken på nye veier

Mer fra: Helg