– Kjøtt var ikke en del av talen

Hvem: Sentralbanksjef Øystein Olsen (67).

Hvorfor: Årstalen fra Norges Bank har provosert mange.

Forrige torsdag holdt du årstalen i Norges Bank. I etterkant har kritikken haglet. «Svak», «naiv», «farlig», «enøyd» og «virkelighetsfjern» er ord som har dukket opp i saker og kommentarer om talen. Hvordan det har vært å stå i stormen?

– Jeg har ikke opplevd det som en storm. Det har jeg faktisk ikke. Som sjef for sentralbanken bør jeg ikke ytre meg om andre myndigheters økonomiske politikk, men årstalen er et unntak. Det er en tradisjon siden 1922 hvor det nærmest forventes at sentralbanksjefen løfter blikket, snakker om rikets tilstand og kommer med perspektiver på Norge og verdensøkonomien. Man må ha noe å si, noen budskap. Så jeg er ganske fornøyd med at det har vært oppmerksomhet rundt årstalen.

Du sier du ikke har opplevd noen storm. Men Bondelaget, Nortura og avisa Nationen er jo i harnisk. Sistnevnte har skrevet artikler, kommentarer og ledere hele uka. Fordi du i talen advarte mot å avvikle oljenæringen, men samtidig serverte middag fri for storfekjøtt etterpå, av klimahensyn. Hadde du ventet å få hele bondestanden på nakken?

– Hehe. Nei, akkurat det med storfekjøtt kom litt overraskende på meg. Det var jo altså ikke en del av talen. For å være helt ærlig så har jeg konsentrert meg om innholdet i talen, mens det er andre personer som i dialog med Grand Hotel har sørget for menyen. Som bank ønsket vi en nøktern meny; Vi ville bruke hele dyret og ha små porsjoner så det ble minst mulig svinn. Det var budskapet fra oss. Å ta ut storfekjøtt var Grands beslutning, og i grunn slett ikke noe tema fra min eller fra bankens side. Men noen har laget en kobling fra dette til et viktig tema i talen, nemlig klimautfordringen.

Les også: Sentralbanksjefen: «Under streken»-forslag bryter norsk budsjettpraksis

Men er det så rart at folk trekker en kobling fra innholdet i talen til middagen etterpå? Skjønner du at det fremstår dobbeltmoralistisk? At du er opptatt av miljøhensyn på ett sted, men ikke på et annet? Fortsette med olje, men slutte med storfe?

– Jeg kan forstå at man trakk den parallellen slik. Men det var overhodet ikke noe tema i talen, og slett ikke spesifikke ingredienser, herunder rødt kjøtt. Jeg tok ikke opp landbrukets posisjon i forbindelse til klima. Jeg løftet blikket og så ut i verden, klimautfordringen er et globalt problem. Og jeg er bekymret. Men samtidig påpeker jeg at hvis man velger å forsere utviklingen i oljenæringen, altså trigge en brå omstilling, så har det en høy pris for Norge. Rett og slett fordi det er en lønnsom næring med veldig mye ringvirkninger.

Tror du noen har gått glipp av betydningen bak dette «forsere»-ordet, og dermed misforstått deg?

– Når vi skriver talen tenker vi jo nøye på alle ord, prøver å finne ord som gir de rette assosiasjonene. Når jeg sier «forsere en avvikling» tror jeg de fleste tenker på «skru av oljekranene», selv om ingen argumenterer for at man skal gjøre det bokstavelig. Men det er en debatt her om en styrt avvikling utover det som følger naturlig av priser og lønnsomhet osv. «Fremskynde» kunne vi kanskje brukt i stedet. Men ja, vi valgte forsere.

Hvilke deler av kritikken i etterkant var som ventet?

– Jeg var helt klar over at framtida for olje- og gassnæringen i Norge er en diskusjon med delte meninger. Reaksjoner på det punktet er jeg ikke overrasket over. Men jeg skulle ønske at de som kommenterer talen leser det jeg faktisk sier. Folk henger seg opp i overskrifter og vinklinger. Jeg mener talen var balansert og nøktern. En av overskriftene som kom var at jeg anbefaler full gass. Det gjør jeg virkelig ikke! Jeg sa snarere at utfasingen av norsk olje og gass kommer nærmere. Og jeg advarte mot at vi selv, på egen hånd, trigger en brå omstilling. Men jeg anbefalte vel ikke akkurat full gass.

Les også: Kolberg vet hvilke kamper Ap må vinne før neste valg (DA+)

Du mener det er et bedre klimavirkemiddel å gjøre det dyrt å forurense, heller enn å kutte i olje- og gassproduksjonen. WWF hevder derimot at prising av utslipp er umulig. Dagbladet sier det samme på lederplass. Hva er det du har skjønt som de ikke har skjønt?

– Ja, her er vi antakelig uenige. Dette er løsningen som økonomer har påpekt til alle tider. Økonomiprisen til Nobels minne gikk i 2018 til to økonomer som mener dette er hovedsporet, altså prising av utslipp. Fire tidligere amerikanske banksjefer gikk nylig samlet ut og argumenterte tungt for karbonskatt. De forurensende teknologiene kommer til å bli dyrere og det er noe næringslivet tilpasser seg.

Men kritikerne dine er vel ikke uenige i at når noe er dyrt, så går etterspørselen ned, men er derimot uenige i at det er mulig å få til et sånt prisingssystem som fungerer?

– Det ER mulig. Men det har vært for lavt priset til nå. I EUs kvotesystem har prisen kommet kraftig opp så det går i riktig retning.

Hva skulle du ønske at debatten i etterkant hadde handlet om?

– Det var en bredt anlagt tale om globale utviklingstrekk og utfordringene i så måte. Så man kunne kanskje ønsket at det kom litt mer fram. Det var et alvor der på vegne av noen utviklingstrekk for verden.