Et spørsmål du stilte statsminister Erna Solberg under beredskapshøringen, sitter igjen i minnet: «Hvorfor sier dere så mye feil til Stortinget?» Kom det spontant?
– Ja, for så vidt. Det var mitt siste spørsmål etter en lang og svett dag med mange detaljer og høy intensitet. Jeg forsøkte å finne en kjerne i saken og konfrontere Solberg med det. På mange måter handler jo saken om at regjeringen har feilinformert både Stortinget og resten av landet slik at vi har fått et inntrykk av at de har prioritert sikkerhet, men i praksis har de ikke det.
Du var i det hele tatt svært offensiv under høringen, eller var de andre i kontroll- og konstitusjonskomiteen for passive?
– Jeg kunne ikke annet enn å være offensiv etter å ha satt meg inn i regjeringens arbeid. Men det var flere andre som var offensive på sin måte. Det er jo stor forskjell i hvordan temperamentet til en sørlending, en skogsarbeider og en tromsøværing kommer til uttrykk.
Hvorfor engasjerer denne saken deg?
– Riksrevisjonens rapport, som regjeringen i stor grad er enig i, er rett og slett for drøy lesning. Her har man valg etter valg snakket stort om viktigheten av å sikre Norges mest kritiske funksjoner, og så har vi kommet så kort. Og legger du i tillegg til at både Stortinget og offentligheten generelt har blitt feilinformert, da er det lett å bli engasjert.
Det kan framstå som merkelig at det skal ta mange år å sikre bygg og kritisk infrastruktur, eller har du forståelse for det?
– Klart ting tar tid, men da 22. juli-komiteen i 2012 la opp en tøff tidsplan, var alle klar over at dette ville bli krevende, og alle visste at det krevde full oppmerksomhet fra regjeringen. Hadde regjeringen lagt like mye energi i dette arbeidet som i for eksempel skattekutt til de rikeste, ville vi vært på et helt annet sted i dag. Tenk, vi er fortsatt i kartleggings- og planleggingsfasen på mange områder som skulle vært sikret i dag.
Ville det har gjort noen forskjell med en annen regjering?
– Det blir en ren spekulasjon. Men hadde en hvilken som helst regjering satt grunnleggende sikkerhet først, ville framdriften vært en helt annen. En skikkelig handlekraftig regjering burde på få år ha kommet i mål. Du trenger ikke seks år på å kartlegge en fjerdedel av Forsvarets kritiske funksjoner.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Nå blir det lukket høring. Tror du den kan føre til et mistillitsforslag fra SV?
– Jo mer vi går inn i saken, jo mer alvorlig blir den. Når alle spørsmål er stilt og vi har fått fakta på bordet, må nok alle stille seg spørsmål om vi kan ha en regjering som ikke gjør det den sier den skal gjøre og informerer feil om hva den har gjort.
Du fikk fast stortingsplass for Troms SV i 2013, og nå har du fått skikkelig vind i seilene. Hva slags politiske ambisjoner har du? En statsrådpost eller et partilederverv?
– Jeg jobber mer enn nok allerede. Jeg skal jo ha et liv også. Så noe sikling etter høyere verv og poster er det siste jeg tenker på. Det er sakene og at jeg ikke klarer å løsrive meg fra engasjementet som driver dette videre.
Du har fullført studier i historie, sosialantropologi og filosofi, men var det egentlig stortingspolitiker du alltid ville bli?
– Det var fagfilosof jeg ønsket å bli. Det er kanskje der jeg hadde størst talent. Men den litt i overkant ambisiøse søknaden om doktorgrad om moralsk endring på helsefeltet gikk aldri gjennom nåløyet i Forskningsrådet. Veien til Stortinget har vært mer tilfeldig, og handlet i stor grad om engasjement for min landsdel, Nord-Norge.
Når får vi lagt beredskapssaken bak oss?
– Ikke før Norge har etablert minimumssikring av alle kritiske funksjoner. Men vi må jo diskutere andre saker også!
Hvilke saker vil du da vie din tid til?
– Det pågår nå et stort slag om havet. Hvem skal eie havet, hvem skal havet tjene? Havet har alltid tilhørt folket og ført til liv i kystsamfunnene. Dette er i endring. For eksempel har fiskerettighetene de siste tiårene blitt samlet på stadig færre hender. Ungdom og kystsamfunn stenges ute fra det kommersielle fisket. Makt og rikdom flyttes fra de mange og til noen få. Det er en kamp jeg har viet meg til og aldri kommer til å gi opp.