Helg

Jensen tilbake til forhandlingsbordet: – Belastningen er blitt for stor

Siv Jensen nekter for at det er protestene mot bompenger som har utløst panikk i Fremskrittspartiet. Det er belastningen på lommeboka til folk flest som er årsaken.

Det har vært en ... pussig uke i norsk politikk. Hvordan vil du beskrive den?

– Det har vært en hektisk uke. Men det er slik det er. Politikk handler om å ta folks bekymringer på alvor, og det har vi gjort, som vi pleier å gjøre.

Hvor nær var vi en regjeringskrise onsdag, da dere hadde landsstyremøte om bompenger?

– Det vi drøftet på møtet var hva vi kan gjøre for å bidra til å finne løsninger på utfordringer som har oppstått rundt de store byene. Belastningen på bilistene er blitt for stor. Og vi gjorde et vedtak om at vi skal sette oss ned med de andre regjeringspartiene og prøve å finne en løsning.

Jeg skjønner ikke hva som utløste dette krisemøtet. Dere har Norgesrekord i veibygging, og det har dere fått til på grunn av et kompromiss med de andre regjeringspartiene. Hva er nytt nå?

– Du har rett, vi har fått til mye. Men vi er utålmodige, og vil få til mer. Det nye er at bompenge-belastningen oppfattes som for stor for veldig mange vanlige mennesker som skal på jobb eller kjøre barna på fritidsaktiviteter. Det må vi ta på alvor. Men jeg har aldri kalt møtet vårt et krisemøte, det er det dere i mediene som har gjort. Jeg ville drøfte situasjonen som har oppstått med landsstyret i partiet. Vi hadde et krevende og godt møte. Dette handler om at våre tillitsvalgte må tas med på råd i vanskelige saker.

Du har skrytt av gjennomslaget i regjeringserklæringen. Det gjelder ikke lenger?

– Jo, jeg mener vi har en god regjeringserklæring, hvor vi har fått gjennomslag på en lang rekke på viktige områder. Som samferdsel, innvandring, på helseområdet og i skattepolitikken. Men vi har fått utfordringer rundt de store byene, som vi må prøve å få kontroll over. Når kostnadene øker i bypakkene, må vi som ansvarlige politikere prøve å få kontroll.

Les også: Frp-ledelsen kommer med en kravliste til regjeringspartnerne

Frp har hatt både finans- og samferdselsdepartementet i seks år. Hvordan kan deres egen politikk få flere i partiet til å ville trekke seg fra regjeringen?

– Det er ikke vår politikk som har utløst dette. Bypakkene kommer av lokalpolitiske vedtak i byer, ofte styrt av Ap. Vi har levert helt systematisk, vi. Vi har økt samferdselsbudsjettet med 75 prosent, og redusert bompengeandelen. Nå betaler bilistene mindre inn i avgifter og bompenger enn det brukes på vei. Men vi vil videre. Nå har det oppstått en situasjon der bilistene får for stor belastning, og da må vi prøve å finne løsninger.

Det er to spor her. Det ene er de store, nasjonale veiene – «motorveiene». Her kommer dere til å stemme ja til 15 milliarder i nye bompenger om to uker?

– Dette er tre prosjekter som følger direkte av Nasjonal transportplan, og de er etterlengtet av bilistene. Det er gode motorveiprosjekter som folk og bedrifter ønsker, som skal bygges av Nye Veier, som kommer før tida og til en rimeligere pris enn først antatt. Det gir lavere bompenger i to av prosjektene, det tredje vet man ikke ennå. Til forskjell fra bypakkene går pengene folk betaler til vei. Det er prosjektene der bompengene går til alt mulig annet som oppleves som urettferdige blant bilistene. Det er en viktig ting til med disse store prosjektene: I to av dem er det ingen bom på sidevei, slik at det finnes gratis omkjøringsveier rundt disse nye veiene. Folk kan velge selv om de vil kjøre på bomveien eller ikke. Det har alltid FrP vært opptatt av.

Det andre sporet er byvekstavtalene. Her betaler staten 50 prosent av gildet, og kommunene resten, når det skal bygges ny infrastruktur ...

– Nei, her må jeg arrestere deg. Det er bilistene som i alle hovedsak betaler resten. Det fylkeskommunale bidraget er altfor lite, utgiftene veltes rett over på bilistene, rett ned i lommeboka til vanlige folk. Slik kan det ikke være.

... Bybane i Bergen, metrobuss i Trondheim og Fornebu-bane i Oslo. Dette er langsiktige avtaler, inngått mellom Samferdselsdepartementet og byene, og avtalefestet mellom regjeringspartiene i Granavolden. Disse skal dere nå sette i spill? Hvor mener du at kommunene skal hente pengene fra – de skal jo ikke få hente eiendomsskatt?

– Lokale myndigheter må være edruelige når de dimensjonerer disse store utbyggingene. De kan ikke bare øke skattene og avgiftene.

Dere har jo votert over Granavolden-erklæringen, der dette ligger inne. Det er mindre enn seks måneder siden. Hvorfor må dere ha omkamp nå?

– Det som har skjedd er at belastningen er blitt så stor på vanlige folk at vi må ta det på alvor. Jeg håper og tror at flere enn Frp tar innover seg at folk opplever det på denne måten. Vi ønsker alle å bygge så god infrastruktur som mulig, og ikke bare veier, men også tog og andre løsninger. Men vi kan ikke overdimensjonere prosjektene så kostnadene blir så store at folk flest ikke lenger kan kjøre bil. Folk i Norge trenger bilen.

Men årsaken til panikken i Frp heter vel «Folkeaksjonen Nei til mer bompenger»?

– Nei. Den heter at vanlige folk kjenner dette på lommeboka.

Les også: Siv Jensen har knapp tid til å komme ut av bompengeknipa

Men det kan jo ikke være overraskende for dere? Det er jo dere som har lagt opp til denne politikken, og som har skapt dagens bypakker?

– Det er ikke avtalene i seg selv som er problemet her. Det er de overdimensjonerte løsningene som det ikke finnes dekning for, og som mangler støtte blant folk. Bompengene i byene kommer som følge av lokale initiativ og vedtak.

Dere har fått et mandat over fire år fra velgerne. Er det så farlig at noen blir sure underveis?

– Det er faktisk slik at når det oppstår situasjoner i et land, må man sette seg ned og prøve å løse dem. Det er vår plikt som politikere. Vi har ambisjoner om å levere på store deler av regjeringsplattformen. Den er ambisiøs. Men det er ingen tvil om at mange av prosjektene i bypakken er blitt for dyre. Så vi må sette oss ned og diskutere dette. Jeg har snakket med mange journalister i forbindelse med dette, og det virker som om dere vil forhandle på vegne av regjeringspartiene. Jeg tror vi skal gjøre den jobben selv.

Hvorfor vil dere ikke åpne for veiprising?

– Fordi det Jonas Gahr Støre og andre vil, er å sette et taksameter rett inn i bilen til folk, og fordi det ikke tar hensyn til at mange må kjøre store avstander i distriktene. Og så er det slik at når sosialister leter etter nye måter å skattlegge folk på, kommer det ofte i tillegg til det som allerede finnes, ikke som en erstatning. Når taksameteret går, går det fortere når sosialistene har hånda på rattet, det har vi lært av historien.

Landsmøtet deres vedtok å bruke 100 milliarder av oljefondet til å betale ned all gjeld. «En marsjordre til ledelsen», sa en av dine fylkesledere til oss denne uka. Hvorfor er ikke dette på lista over ting du skal reforhandle med de andre partiene?

– Det som står på lista vår er at vi skal fortsette å nedbetale gjeld i bompengeselskapene. Nå senest i revidert statsbudsjett har vi satt av 200 millioner, og vi leter hele tida etter mer penger.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

KrF og Venstre har avvist å nærme seg dere i spørsmålet, med til dels krasse uttalelser. Klarer du å oppnå et politisk resultat som partiet ditt kan akseptere?

– Først: Jeg forholder meg ikke til Abid Raja (som kalte Frps ønske om en reforhandling av regjeringserklæringen «en virkelighetsfjern drøm fra Disneyland», journ.anm.), men til Trine Skei Grande. For å svare på spørsmålet: Jeg vet ikke, det vet man jo ikke før man har forsøkt. Frp er en troverdig avtalepartner, og vi har fått til mye sammen med de andre partiene. Vi har vist over mange år at vi kan finne løsninger, nå forhandler vi om å få til mer.

Og hvis ikke går dere ut av regjeringen?

– Den spekulasjonen vil jeg ikke begi meg inn på.

Bæring av staur er jo et populært begrep om å samle partiene på borgerlig side. Erna bærer som best hun kan. Du har noen løse planker som truer med å falle ut, du også?

– Jeg opplever ikke at jeg har løse planker i partiet. Jeg har engasjerte tillitsvalgte som tar velgerne våre på alvor og som jobber for best mulig løsninger for folk flest.

Mer fra Dagsavisen