«Jeg vil ikke la meg kneble»

Hvem: Bushra Ishaq, lege og samfunnsdebattant.
Hvorfor: Fortalte om netthets i TV 2s «Dokument 2».

Hadde du kvaler før du bestemte deg for å bli med i TV 2s «Dokument 2», der kjente kvinnelige samfunns-debattanter leste opp trusselbrev?

- Jeg sa faktisk nei i to omganger før jeg sa ja. Grunnen til det er at jeg føler at jeg setter meg selv i en offerrolle når jeg snakker om trusler, at jeg bygger opp under fordommen om den stakkarslige minoritetskvinnen. Samtidig er det viktig å snakke om det. Det er et evig dilemma.

I programmet leste du blant annet opp denne tekstmeldingen: «Å se deg på TV gjør meg kvalm, din muslimhore. Dette kan koste deg liv og ære. Om du forsvinner i morgen er det din egen skyld». Vet du hvem som skrev dette til deg?

- Nei. Det aller meste kommer anonymt.

Hvem tror du de er, de som 
trakasserer deg?

- Det er sammensatt. I noen av meldingene kan jeg gjenkjenne symptomer på psykiske lidelser - som usammenhengende setninger. Folk som må få ut frustrasjon. Dem kan jeg ha en viss sympati for. Jeg mottar også drapstrusler fra kvinner. En trussel viste seg å komme fra en 82 år gammel kristen kvinne som bodde på Sørlandet. Hun skrev at jeg skulle utryddes.

Har du noen gang møtt dem som truer deg?

- Det ønsker jeg ikke å kommentere.

Hvilke reaksjoner har du fått etter at programmet ble sendt?

- Det var det vanlige - en blanding av trusler og støtte. Noen skrev om hvor ekkel jeg var og hvordan de ville drepe meg. Det kom også voldsom, seksuell trakassering. Noe av grunnen til at jeg fortsetter er at jeg også mottar sterk støtte både fra den etnisk norske befolkningen og norske muslimer.

Har du anmeldt noen av truslene du har mottatt?

- Når du får så mange hatmeldinger som jeg gjør, har du ikke kapasitet til å anmelde alt. Men jeg har en fin dialog med politiet. Det kjennes godt.

For tre år siden valgte du å trekke deg fra den offentlige debatten etter trusler og sjikane. Hva gjorde at du kom tilbake?

- Jeg har tatt flere pauser. I 2010 ble det veldig dramatisk - det er forhold jeg ikke ønsker å snakke om. Jeg må finne en balanse der jeg kan ivareta privatlivet mitt og min yrkeskarriere. Prisen for å være synlig kvinne i offentligheten er høy.

Hva kan gjøres med dette problemet som virker å være veldig stort?

- Jeg tror vi må begynne med å stille spørsmålet: Hvor kommer hatet fra? Det er det jeg og andre lurer på. Jeg tror ikke det finnes enkle svar. Men noe har kanskje å gjøre med at kvinner gjør det bra i samfunnet, at vi topper statistikkene på mange viktige samfunnsområder. Vi er nok ikke så likestilte som vi tror. Jeg føler netthetsen har mye med kvinnesyn å gjøre.

Du fikk kritikk da du valgte å leve et mer anonymt liv - hvordan opplevde du det?

- Jeg følte at jeg ble tråkket på siden jeg var i en situasjon der jeg lå nede. Jeg hadde ikke ytringsfrihet til å kunne forsvare meg. Det er et enormt hat mot kvinner som ytrer seg i offentligheten. Jeg får dobbel dose siden jeg både er kvinne og muslim.

Mina Adampour sa i programmet at hun ikke orker å ytre seg offentlig lenger etter at hun ble utsatt for vold. Noe av grunnen til at Sandra Borch trakk seg fra politikken var netthets. Hva tenker du om valgene de har tatt?

- Jeg forstår dem veldig godt. Det er viktig å kjenne på kroppen om man orker den enorme belastningen. Jeg vurderer kontinuerlig hvor mye jeg orker å bli eksponert. Jeg sier ikke ja til en TV-debatt hvis jeg skal på nattevakt dagen etter. Jeg vil ikke risikere mine yrkesforpliktelser. Å motta alle meldingene er en type psykisk terror. Og jeg må hele tida tenke på at jeg skal ha en hverdag der jeg ikke lever konstant i frykt.

Du lever på hemmelig adresse, har hemmelig telefonnummer - du tar aldri telefonen når du ikke kjenner nummeret - har du angret på at du stakk hodet fram i offentligheten?

- For min del ble det bare sånn. Og jeg vil ikke la meg kneble. Samtidig må jeg forholde meg til hatet. Jeg kan ikke være naiv. Men min måte å ikke akseptere hatet på er å fortsette. Aksepterer man hatet blir man likegyldig. Og det er det farligste av alt.

Opplever du at det er blitt mindre hets av muslimer etter 22. juli?

- Jeg synes retorikken mot muslimer har fått en farlig tilnærming når Frp bytter ut snikislamisering med en advarsel om at norsk kultur er truet av innvandring. Så kommer det fram at det er muslimer man frykter. Vi går fra frykt for snikislamisering til frykt for fullislamisering. Jeg synes ikke vi har tatt et skikkelig oppgjør med verdikonflikten som mange oppfattet var utgangspunktet for terroren. Det er farlig å overse et så stort problem. Folk er oppriktig redde for muslimer og islam. Jeg føler vi svikter når vi ikke tar den frykten på alvor - når den går ut over så mange enkeltpersoner.

Hva er de viktigste sakene du ønsker å kjempe for i framtida?

- Mitt mandat går ut på å få til dialog mellom mennesker. Jeg tror på ordets makt. Vi må skape flere møteplasser og møte hverandre med et åpent sinn. Ønsker vi fred i verden, må vi også få til fred og sameksistens i eget land.

Frykter du et Frp i regjering?

- Ja.

jens.marius.saether@dagsavisen.no