Helg

- Jeg var 
i villrede

Terroralarm, spente nerver og fotballag som aldri kom seg ut fra Gaza. Opptakten til årets Norway Cup ble høydramatisk, ikke minst for sjefen Frode Kyvåg.

Hvem: Frode Kyvåg, Norway Cup-general

Hvorfor: Terroralarmen mot Norge i forkant av turneringen

Hvordan har uka di vært?

- Hvis jeg skal lage et slags lynkort resymé på dette, så startet jo «uka mi» og selve turneringen med åpningskonsert forrige lørdag på Ekebergsletta, i en helt praktfull setting! Det var flott solnedgang og en fantastisk oppvisning fra Gardens drillkompani, og vi fikk stemning og atmosfære inn i arrangementet umiddelbart. Det trengte vi jo, etter alt det som hadde skjedd etter terroralarmen i dagene før, vi trengte å få fokus på turneringen igjen. Det er ikke tvil om at alarmen preget både oss selv, og de som skulle komme til oss. Det kom en del bekymrede mennesker, en del nysgjerrige mennesker, og mange som lurte på hva som nå kom til å skje. Så forholdt vi oss hele veien til offentlige instanser og politi, og vi gjorde endringer som politiet fant ut var nødvendig, utover våre ordinære beredskapsplaner. Slik fikk vi altså - for første gang i Norway Cups historie - synlig bevæpnet politi på Ekebergsletta. Folk syns det var spesielt i begynnelsen, men allerede utpå søndagen merket vi at terrortrusselen ikke var noe stort tema lenger, og folk begynte å kose seg og opptre som normalt i turneringen. Resten av uka har gått helt knirkefritt, det er nesten så jeg lurer på om jeg har gjort noe gærnt! Her har det vært fred og fordragelighet og en kanonstemning på banen.

Men de nervepirrende dagene før, streifet denne tanken deg: «Vi må avlyse hele Norway Cup»?

- Nei. Nei, det gjorde den vel egentlig ikke. Men det er klart, jeg var i villrede i flere timer, og spesielt før jeg hadde hatt det første møtet på Politihuset, det skal jeg innrømme. Og så er det det rent følelsesmessige, da, det er ikke til å legge skjul på at jeg fikk en del tanker og bilder på netthinna fra tre år tilbake. 22. juli 2011, det skjedde jo rett i forkant for det årets Norway Cup. Da lurte vi på om vi skulle våge å arrangere rett etterpå, mens denne gangen lurte vi på om noe kom til å skje etter at vi hadde startet, så... Men i det aller første møtet med politiet sa blant annet stabssjefen, Johan Fredriksen: «Hvis jeg hadde blitt spurt, så hadde jeg gjerne sendt unga mine på Norway Cup». Da følte jeg meg trygg nok til å si til alle foreldrene og barna der ute: «Kom til oss, dette er trygt! Jeg kan ikke garantere for sikkerheten, men vi kan garantere for at vi skal gjøre alt vi kan for at alle skal være trygge, sammen med politiet».

Men det var 12 lag som ikke kom?

- Ja, det var det, og jeg iler til med å si at jeg forstår fullt ut de som valgte å bli hjemme. Vi er alle forskjellige, og folk opplevde dette på forskjellig vis. Så sånn ble det!

Så var det de to lagene som ikke kom seg ut av Gaza?

- Ja, dessverre. Vi skjønte tidlig at det kom til bli ordentlig vanskelig for våre venner der nede. Det var utrolig vondt da vi skjønte at de ikke ville komme seg ut. Men de sa det jo selv: «Vi vet ikke engang om alle lever». Heldigvis kom lagene fra Jerusalem og Sabra-Shatila seg ut, men altså ikke de to lagene fra Gaza.

Vet dere nå hvordan det har gått med ungene fra Gaza?

- Nei, vi gjør ikke det, altså. Det er jo helt forferdelig tilstander der nede. Jeg har nesten ikke ord for det, det er så grusomt. Der nede bor jo lag og folk vi kjenner, som vi har jobbet med i mange år. Jeg lider voldsomt med barna i Gaza. For det er jo barna som rammes, det er jo barna hele veien.

Når forsto du at dette Norway Cup kom til å gå greit, på tross av terroralarmen? Da de første kampene var godt i gang?

- Nei, for en stund så det jo ut til at mandagen denne uka kom til å bli en dag vi fryktet at noe kanskje ville skje. Da kjente vi litt på det her bak kulissene, vi var spente hele den dagen. Den største lettelsen kom på mandagen, utover ettermiddagen.

Terroralarm i Norge, krig i Gaza - er dette det mest dramatiske bakteppet for en Norway Cup-turnering noensinne?

- Nå har det vært dramatikk før, også, som for tre år siden etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya. Samme år var det også mye frykt knyttet til svineinfluensaen, som begynte å herje like før arrangementet skulle starte. Men likevel er 2014 selvfølgelig ett av de mest dramatiske årene i Norway Cups historie. Hvor ofte skjer det at myndighetene går ut med en så dramatisk terroralarm? Det har vel aldri skjedd før! Vi skal fortsatt være lykkelige fordi vi har det så trygt her i Norge, men vi må bare innse at vi kan risikere noe lignende i framtida. Vi er en del av verdenssamfunnet, og her på sletta skal vi fortsette med vårt flotte, fargerike fellesskap. Det er som jeg pleier å si: Gi ungene en ball, og de snakker sammen uansett kultur, religion og hudfarge. Det oppstår mange vennskapsklubber her. Brumunddøler har vært i Kenya, kenyanere har vært i Brumunddal! Det er sånn det skal være.

hanne.mauno@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen