Eli Grimsby er direktør for Oslo-OL 2022.

«Jeg tror vi får ja»

Oslo-OL blir dømt nord og ned i et stort flertall i befolkningen. Men OL-direktør Eli Grimsby har ikke gitt opp håpet om et OL i Norge i 2022.

Hvem: Eli Grimsby, direktør for OL i Oslo 2022

Hvorfor: Debatten om statsgarantien

- Det begynner for alvor å nærme seg en avgjørelse om OL-garantien i Stortinget. Hvor spent er du?

- Jeg er jo selvfølgelig veldig spent! Vi har lenge visst at regjeringen skulle behandle søknaden om statsgaranti i løpet av oktober, og nå er det snart oktober. I neste uke skal også Høyres stortingsgruppe gi sitt råd til Høyre/Frp-regjeringen, leste jeg et sted. Det rådet er jeg også spent på.

- Regjeringspartiet Frp har allerede sagt nei på sitt landsmøte. Tror du statsminister Erna Solberg og Høyre da vil si ja til OL og dermed lage splittelse i regjeringen?

- Det vet jeg ingenting om, det overlater jeg til politikerne. Men jeg skjønner at det er mye å være spent på i høst. Jeg har forstått det sånn at regjeringen uansett legger OL-søknaden fram som en sak for Stortinget. Da har de muligheten til enten å komme med en proposisjon, noe som innebærer en anbefaling om et «ja» eller «nei» fra regjeringen, eller de kan legge fram en stortingsmelding, som er mer drøftende. Uansett er det Stortinget som til sjuende og sist må si ja eller nei til en garanti og et tilskudd.

- Hva sier magefølelsen din? Blir det nei eller blir det ja?

- Jeg tror vi får ja. Jeg håper det, og jeg tror det. «Magefølelse» er jo ikke bare intuisjon, det bygger også på kunnskaper og på hvordan man tolker det helhetlige bildet. Akkurat nå ser jeg positivt på det, men jeg må si jeg synes tida etter Sotsji-OL i vinter var veldig krevende. Da var det et bombardement av negative medieoppslag, og det oppsto en situasjon vi ikke helt hadde herredømme over. Russland viste fram et OL som var et helt annet enn det OL vi ønsker oss i Norge. Det var vanskelig å komme ut med hva vi i Oslo ønsker å få til. Det var det ikke så stor interesse for.

- Var det en følelse av at uansett hva du sa, så var det ingen som ville høre?

- Ja. Bildene fra Sotsji og Russland, og uttalelser og håndtering fra IOCs side i eksempelvis Astrid Uhrenholdt-saken, gjorde et sterkt inntrykk på det norske folk. Å komme da og snakke om hvor fint det blir med et nytt Jordal, det slo liksom ikke helt an ...

- Er det noen som hører nå, da?

- Jeg synes faktisk medie­bildet er blitt mye mer ­reflektert og nyansert og at man ikke bare snakker om «ja» eller «nei». Jeg opplever at vi nå mer konkret diskuterer lekene i Norge og at man ­debatterer både utfordringer og muligheter. Noen er for og noen er imot, og det er helt fair. Det er fint at man debatterer dette.

- Men fortsatt konfronteres du med mange meningsmålinger som viser et massivt nei-flertall. På Twitter ble du omtalt som «Komiske Ali», fordi du likevel ser så lyst på situasjonen?

- Ja, jeg har hørt om dette, hahaha!

- Men du føler deg tydeligvis ikke som noen «Komiske Ali» - eller ­«Komiske Eli»?

- Nei, jeg gjør ikke det. Jeg er ikke noen «Komiske Ali». Jeg er tvert imot en veldig ordentlig dame! Jeg synes at enten vi nå snakker om 30 eller 35 prosent som ønsker seg OL til Norge, så er dette faktisk mange. Samtidig vet vi at flere sier nei, og de er også mange. Men vi møter hele tida mennesker som ønsker lekene. Vi har snakket med unge studenter­ både i Oslo, Trondheim og på Ås, og det er mange av ungdommene som klart ser ­mulighetene et OL kan gi. Vi har vært i kontakt med mange i kultur­livet og i næringslivet, og vi har også sett flere av dem stå fram i sommer og si at dette kan gi store muligheter for landet. Jeg opplever at vi blir veldig heiet på, at folk sier: «Vi håper dere får dette til!»

- Hvis Høyre og Ap går for OL, så blir det ja i Stortinget. Men er det riktig å la de to store partiene bestemme et så viktig spørsmål når så mange meningsmålinger viser at folk flest er helt imot det?

- Det er jo et politisk spørsmål mer enn et faglig spørsmål, om når man eventuelt skal bruke folkeavstemninger for å ta en avgjørelse. Det er ikke noe man gjør ofte i Norge. Det er veldig mange saker som blir avgjort fordi partiene har besluttet det, og vedtak er sjelden basert på meningsmålinger. Det er jo et styringssystem vi har, at vi velger politiske partier som beslutter på vegne av oss.

- Hva mener du har skjedd med Norge på de 20 årene siden 1994? Vi elsket Lillehammer-OL, men nå hater vi tanken på OL i Oslo? Selv ­nettrollene virker rasende?

- Vi har fått selvtillit på at vi kan arrangere store vinterarrangementer på en god måte, og den selvtilliten har vi all grunn til å ha. Dette kan vi, og vi er et vinterland. Jeg opplever at motstanden i dag er sammensatt. De fleste vi spør, peker på kostnadene og skepsis til IOC. Noen sier også at de synes prosessen rundt Tromsø 2018 var uryddig.

- Men hvis det blir nei til OL i Stortinget, stopper da hele prosessen opp på dagen og du må ut av kontorene her?

- Haha, det har jeg ikke tenkt så mye på. Jeg har planlagt for et «ja»! Jeg har ingen plan B.

hanne.mauno@dagsavisen.no