Shirin Ebadi vant Nobels fredspris i 2003 for sitt engasjement for kvinner og barns rettigheter i Iran. Nå er hun bekymret for følgene det vil få for den iranske befolkningen at USA har trukket seg fra atomavtalen.

– Iranerne blir fattigere uten atomavtalen

USAs nye utenrikspolitiske kurs kan gjøre vanlige menneskers liv verre, mener tidligere nobelprisvinner Shirin Ebadi.

Intervjuet

 

– Den siste måneden har USA åpnet sin nye ambassade i Jerusalem og trukket seg fra atomavtalen med Iran. Hvilke konsekvenser kan de kontroversielle avgjørelsene få?

– Vi har allerede sett følgene av åpningen av ambassaden i Jerusalem. Palestinere har blitt drept, og det har kommet protester fra mange land. Dette viser at verdensopinionen var imot åpningen av ambassaden. Hva angår uttrekningen fra atomavtalen, må jeg påpeke at basert på rapporten fra International Atomic Energy Agency, så har Iran oppfulgt sine forpliktelser. Fra et juridisk perspektiv, er det ikke belegg for uttrekningen. På den andre siden må jeg si at jeg er en sterk motstander av de iranske styresmaktene. Det iranske regimet er et kriminelt diktur.

– Europeiske ledere strever nå med å finne ut hva de skal gjøre med atomavtalen. Bør de holde på den?

– Jeg støtter atomavtalen, og jeg håper virkelig at europeerne vil klare å bevare den. Men at jeg støtter atomavtalen, betyr ikke at jeg tror at det iranske regimet ikke bryter menneskerettighetene. Jeg er mot økonomiske sanksjoner fordi de skader det iranske folket.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– På hvilken måte vil det skade vanlige iranere?

– Det iranske folket er allerede i en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av utbredt korrupsjon. Om atomavtalen forsvinner, vil de bli enda fattigere. Men som sagt, det iranske regimet er kriminelt, og et slikt regime bør utsettes for politiske sanksjoner.

– Hva slags politiske sanksjoner tenker du på?

– Jeg kan gi deg et eksempel. Det iranske regimet har TV-nettverk som er rettet mot utlendinger og som sender sendinger på utenlandske språk. Regimet bruker nettverkene til å spre propaganda og løgner. Nettverkene bruker en europeisk satellitt. Europeerne bør forby det iranske regimet å bruke satellitten deres. Slik kan man fjerne regimets propaganda-talerør. Da vil de svekke regjeringen, uten å ramme befolkningen.

– Du sa nylig at du har kjempet for reform, men at du nå har gitt opp å få til endring innen det rådende styresettet?

– Du har du rett i. I tjue år har det iranske folket kjempet for endring, men dessverre har vi ikke oppnådd resultater. Grunnen til dét er den politiske strukturen i Iran. Den iranske grunnloven gir øverste leder all makt. Den nåværende presidenten [Hassan journ.anm.] Rohani, har så langt ikke oppnådd noen framgang. Grunnloven gir ham ikke makt. For å oppnå endring må man først endre grunnloven. Det iranske folket vil ha en sekulær republikk.

– Er det mulig å se for seg at regimet i Iran blir felt?

– Hvorfor ikke? Det er det folket vil. Folket demonstrerer i gatene hver eneste dag for å oppnå dette. Bare se på hvordan Polen ble et demokrati, hvordan Øst-Tyskland ble gjenforent med Vest-Tyskland, eller hvordan Sør-Afrika avsluttet apartheidregimet. Det iranske regimet sprer frykt. De sier «hvis dere kjemper mot oss, vil dette bli et nytt Syria». Men Bashar al-Assad dreper sitt folk og utsletter Syria. De hvite i Sør-Afrika gjorde ikke dette. Ei heller kommunistene i Polen og Øst-Tyskland. Jeg håper at det iranske regimet ikke bruker diktatorer som modeller.

– Du viser til eksempler på styresett som ikke var basert på religion?

– Førti år med teokrati har vist det iranske folket at religion som utgangspunkt for et styresett gjør at folkets religiøse sentiment blir utnyttet. Iranerne er muslimer. Sekularisme betyr ikke å forby religion, det betyr å separere styresett og religion. I Europa er folket kristne, og mange går i kirken, men de har ikke kristne styresett. Hvorfor kan det ikke være likt i Iran?

Polen og Øst-Tyskland hadde styringsformer basert på ideologier. Jeg tror ingen ideologi, verken religiøs eller ikke-religiøs, burde være utgangspunkt for et styresett. Det er den første forutsetningen for demokrati.

Les kommentar: Gaza – der håpet har dødd