Jenny Klinge (Sp) sier hun blir provosert når det hevdes at tiggeforbudet handler om at mange ikke vil ha romfolk i gatene.

«Ingen i Norge trenger å tigge»

I 2006 gikk et samlet 
storting inn for å gjøre tigging lovlig. Nå vil 
flertallet ha forbud. Men det har ingenting med romfolk å gjøre, hevder Jenny Klinge (Sp).

Hvem: Jenny Klinge, justis-
politisk talskvinne for Senterpartiet.

Hvorfor: Sp, Høyre og Frp går inn for et nasjonalt forbud mot tigging.

 

Hvorfor er det så viktig for Senterpartiet å få et forbud mot tigging?

- Vi har vært opptatt av at vi må se på tigging i sammenheng med andre fenomener. Menneskehandel, og det at noen blir tvunget til å tigge for andre, er et reelt problem slik politiet ser det. Tigging er også knyttet til vinningskriminalitet. Hovedsaken for oss er at tigging henger sammen med andre problemer. Et forbud vil gjøre det vanskeligere for bakmenn å utnytte andre mennesker.

Handler ikke tiggeforbudet om at mange ikke vil ha romfolk i gatene?

- Nei, det gjør det ikke. Jeg blir ganske provosert når noen sier det. Vi i Senterpartiet har hele tida vært opptatt av at vi ikke skal skille mellom ulike grupper mennesker. Dette skal være et generelt forbud mot tigging.

Så forbudet har ingenting med romfolk å gjøre?

- Tilstrømmingen av tiggere utenfra har vært veldig stor de siste årene, og dette har nok vært avgjørende for at problemet er blitt satt på spissen. Det skal jeg være ærlig på. Men jeg vil ikke trekke fram enkelte menneskegrupper eller nasjonaliteter som årsak til forbudet.

Tigging ble lovlig i 2006. Et samlet storting sto bak. Hva er grunnen til at dere snur hvis det ikke har sammenheng med tilstrømningen av romfolk?

- Det er et godt spørsmål, og jeg har forståelse for at det blir stilt. Det man ser, er at mange som har kommet hit for å tigge, begår kriminelle handlinger. Problemet oppstår når det blir et stort antall tiggere. Det er det som er problemet. Og det ville vært det samme hvis det var veldig mange norske tiggere.

Forskere ved NOVA har konkludert med at utenlandske tiggere i liten grad blir utnyttet av bakmenn. Tar forskerne feil?

- Ja, jeg mener det. Da justiskomiteen var i Romania i 2010, fikk vi høre at vi må være oppmerksomme på at organisert kriminalitet kan skje innenfor familien, at en onkel kan være bakmann. En dame, som selv var rom, sa det var vanskelig å gjennomføre ulike skoleprosjekter fordi mange barn må passe på sine søsken når foreldrene reiser til Norge for å tigge. Hun mente et tiggeforbud ville hjelpe for å få flere barn inn i skolen.

Hvordan skal ordlyden være i den nye loven?

- Stortinget har nå bedt regjeringen om å komme tilbake med en sak om et nasjonalt forbud mot tigging, så ordlyden er ikke bestemt ennå.

Kan du tallfeste hvor stort samfunnsproblem tigging er?

- Nei, jeg kan ikke det. Men tigging er knyttet opp mot kriminell virksomhet. Folk fra næringslivet har også sagt at dette er et stort problem. En dame i Kristiansund har fortalt meg at hun må stenge butikken på grunn av at kundene ikke kom inn, fordi det hele tida sitter tiggere utenfor.

Vi har i dag et lovverk mot det du lister opp som problematisk med tigging. Er det ikke så?

- Jo, men det er nesten ikke mulig for politiet å bruke det. Hvordan skal politiet vurdere om noen tigger under tvang eller om tiggingen er organisert eller ikke? Politiet har uttalt at det må tas grep.

Vil det ikke være like lukrativt å stjele selv om man får et forbud mot tigging?

- Den vinningskriminaliteten som tiggere, eller folk som framstår som tiggere, står bak, vil det bli mindre av dersom vi får et tiggeforbud. Rett og slett fordi kriminelle da ikke lenger kan bruke tigging som et skalkeskjul.

Skal det også bli straffbart å gi penger til folk som tigger?

- Nei, det er ikke vurdert nå.

Hva slags sosiale tiltak skal dere komme med som vil føre til at ingen trenger å tigge?

- Jeg mener ingen i Norge trenger å tigge. Det som er karakteristisk for norske tiggere, er at de ofte er narkomane og rusmisbrukere, mennesker som har behov for ekstra oppfølging. Vi er opptatt av at de skal få tilbud om utdanning, bolig og helsehjelp.

Kan dere ikke innføre sosiale tiltak uten å gå inn for forbud?

- Jo, men forbudet har sin egen begrunnelse. Man kan ikke forby sosial nød. Men man kan innføre virkemidler som forebygger. Og der mener jeg et forbud mot tigging vil hjelpe.

Du har uttalt at et forbud vil føre til at tiggere vil få bøter. Hvordan skal pengene kreves inn hvis det drøyer med betalingen?

- Så vidt jeg har forstått, kan det gis bøter og fengsel i opptil tre måneder. Når det gjelder utenlandske tiggere, kan utlendingsmyndighetene sende ut folk som bryter loven. Å vite at man kan bli sendt ut på grunn av tigging, kan virke forebyggende.

Hvor går skillet mellom hva som er tigging og hva som ikke er det? Kan foreninger og organisasjoner fortsatt gå rundt og «tigge»?

- Allerede i fjor vår, da den rødgrønne regjeringen la fram og vedtok at kommunene kunne legge ned lokale forbud mot tigging i deler av kommunen og til bestemte tider, ble dette spørsmålet vurdert. Det er avklart at foreninger og organisasjoner kan be om penger og selge lodd.

Har du selv vært i tvil om hvorvidt det er riktig å forby tigging?

- Ja, det har jeg. Jeg har likevel konkludert med at det er rett. Men vi har vært klare på at sosiale tiltak er en del av det vi skal arbeide for.

jens.marius.saether@dagsavisen.no