Ikke akkurat i feststemning

Hvem: Per Egil Hegge, Aftenposten- veteran, journalist og språkmann

Hvorfor: Aftenposten skal kutte 150 årsverk

Hvordan har uka vært for en grand old-Aftenposten-mann?

- Det er ikke noe å bli i feststemning av. Det er det ikke.

Er avisbransjen i store endringer?

- Ja, og det som er er det helt uvanlige med omfanget av disse endringene er at de går så mye raskere enn noe vi har opplevd. Jeg sa til en at vi har jo ingen ingen anelse om hvordan dette ser ut i 2020. Han svarte at det som var verst var at vi har ingen anelse om hvordan det ser ut i 2015. Jeg har vært med på mange forandringer siden jeg begynte som journalist for 53 år siden. Hvis jeg ser på avisene fra 1960, er det vanskelig å dra kjensel på det jeg holdt på med den siste tida jeg har var aktiv. Men nå går endringene med hurtigtogsfart og det er jo ikke bare i Norge det skjer.

Hvem skal til slutt lage avis når 
redaksjonene stadig kuttes i?

- Nei, det blir jo som Hjallis sa. «Dem kan jo itj gå på null». Men du treffer jo folk, som er i journalistutdannelse, som ikke leser papiraviser. Det er jo ikke oppløftende. Jeg kan jo fortelle at jeg for to år siden var i Danmark og ville kjøpe meg et par aviser i en kiosk. Det var ikke bare at de ikke hadde aviser, de visste ikke hva det var. De hadde ukeblader, bilmagasiner og såkalte manneblader og sånt. Det er jo interessant det, men det var ikke det jeg var ute etter.

Hva med moralen oppe i det hele? Er det riktig å si opp folk samtidig som eiere tar ut utbytte og aviser får presse­støtte?

- Sammenhengen mellom det å si opp folk og ta ut utbytte og bonus, er nok noe man bør tenke dypt over.

Hva med mangfoldet? Nå blir jo Aftenposten i grunn én avis, ikke to. Dessuten er det vel allerede en viss stoffutveksling?

- Det kan du jo si at det er stoffutveksling i systemet i andre land også, blant annet fordi de har mye større aviser. Hvis vi tar Nordens største avis, Helsingin Sanomat, så har jo den en mye mer dominerende stilling i Finland enn noen aviser har i nær sagt alle andre europeiske land. Det varierer veldig, men tendensen til konsentrasjon.

Gir dette færre stemmer 
i offentligheten.

- Ja, vi mister nok stemmer, men samtidig får jo vi en enorm mengde nye stemmer på grunn av teknologien.

Hva med språket. Blir det forflatet med færre stemmer?

- Hvis du leser litt på nettet, så er vel språket mer enn frodig nok.

Gratisavis torsdager for å tekkes 
annonsørene? Er det viktigere med 
annonser enn innhold?

- Annonser har jo vært viktige for å skaffe økonomi. Det er en del av den store endringen at de inntektene blir borte eller redusert på grunn av at papiravisene svekkes. Denne forandringsprosessen er enormt brysom og sånne forandringer er jo mer brysomme for oss som eldre. Men de er vel brysomme nok for dem som er unge også?

Aftenposten flytter tilbake til gamle trakter. Er fram og tilbake like langt?

- Nei, altså det var vel i 2003 vi flyttet hvis jeg husker riktig. Jeg syntes jo det var fornuftig, for de lokalene vi hadde i Akersgata 51 var veldig dårlig egnet til moderne avisdrift. Og jeg går ut fra at de har undersøkt om det er plass i VG-bygget. Det er formodentlig det.

Trenger Oslo en avisgate som Fleet Street for eksempel?

- Jeg tror det bare er sånne gamle sulliker og nostalgikere som meg som synes det. Jeg jobbet jo i Fleet Street i to år for snart femti år siden og Fleet Street er tømt for aviser. Jeg klarer ikke å gå i Fleet Street når jeg er i London. Jeg unngår den fordi at den så knyttet til dette fantastisk pulserende avislivet. Sånne ting reagerer jeg irrasjonelt på, så jeg tror ikke jeg skal si noe.

Har du selv mistet jobben noen gang?

- Nei, altså jeg har jo aldri vært arbeidsløs og aldri mistet jobben. Jeg ble jo halt inn fra gata uten å kunne noe som helst og våre barn som er født på 60-tallet, har jo alle vært arbeidsløse. De har klart seg, men arbeidsløse var noe som jeg hørte besteforeldre snakke om. Da dette kom på 80-tallet snudde det helt om på min verdensforestilling.

espen.rusdal@dagsavisen.no