Det er helt naturlig at velgerne har mindre tillit til en person de ikke kjenner fra før, mener Tine Sundtoft. FOTO: ERIK JOHANSEN/NTB SCANPIX

Hvem er du?

«Jeg heter Tine. T-I-N-E.» Den siste uka har mediene feilstavet navnet til vår fullstendig ukjente nye miljøvernminister utallige ganger.

HVEM: Tine Sundtoft (H), ny klima- og miljøvernminister.

HVORFOR: Den statsråden som Høyre-velgerne har minst tillit til.

Hvordan har den første uka vært?

- Den har vært travel og spennende. Jeg har møtt mange dyktige fagfolk i et meget oppegående departement.

Du er ukjent for mange. Kan du si litt om hvem du er?

- Du har navnet? Jeg heter Tine. T-I-N-E. Det er mange som har stavet navnet mitt feil. He he. Jeg er 46 år og kommer fra Lillesand. Jeg er gift og har to gutter. De siste åtte årene har jeg vært fylkesrådmann i Vest-Agder. Før det var jeg regiondirektør i NHO Agder i 10 år. Jeg har også en del politisk erfaring. Jeg har sittet i kommunestyret, vært rådgiver på Stortinget og generalsekretær i Unge Høyre.

Hva synes du om at Nikolai Astrup, Høyres miljøpolitiske talsmann, ikke visste hvem du var?

- Jeg har jobbet på Sørlandet de siste 18 årene og har holdt en lav medieprofil, blant annet fordi jeg har vært fylkesrådmann. Jeg var aktiv i Høyre før han var aktiv, og har egentlig ingen kommentar til det.

Når startet du ditt eget miljøengasjement?

- Jeg var med på landsmøtet i 1989 da Unge Høyre fikk gjennomslag for en god miljøpolitikk. Det var vår fremste kampsak dette året. Et viktig prinsipp var at forurenser skal betale.

I en meningsmåling kom det fram at du har lavest tillit av statsrådene blant Høyre-velgere. Hva tror du er årsaken til det?

- Jeg er et nytt ansikt i rikspolitikken. Det er helt naturlig at velgerne har mindre tillit til en person de ikke kjenner fra før.

Du har liten internasjonal erfaring og tynn miljøfaglig bakgrunn. Hvordan vil du kompensere for dette og bidra til at Norge fortsatt skal ha en lederrolle i internasjonal klimapolitikk?

- Jeg har 26 års erfaring fra politikk, interessepolitikk og offentlig forvaltning. Målet mitt er økt gjennomføringskraft i klima- og miljøspørsmål.

Denne uka møtte du FNs generalsekretær Ban Ki-moon og en rekke miljøvernministre på et klimamøte i København. Hva kom dere fram til?

- For meg var det viktig å understreke at den nye, norske regjeringen ønsker å følge opp og forsterke Norges aktive arbeid i klimapolitikken. Dette var ikke et beslutningsmøte, men et møte om hvordan vi skal jobbe med klimasaken fram mot klimakonferansen i Warszawa i november. Det ble understreket hvor viktig det er at det offentlige og private samarbeider tettere for å få industrien inn i en mer klimavennlig retning.

Hva vil du gjøre for å få ned utslippene i Norge?

- I regjeringsplattformen står det at vi skal forsterke klimaforliket. Vi skal satse mer på kollektivtransport i storbyene, forsterke miljøteknologisatsingen i næringslivet og fortsette skogstrategien, for å nevne noe.

Bør oljefondet investere i fossil energi?

- Det er ikke noe jeg vil svare ja eller nei på. Men det står i plattformen at oljefondet skal se på om det kan gjøres større investeringer i fornybar energi.

Er det greit at oljefondet investerer i oljesand?

- Det vil jeg ikke kommentere nå.

Hvorfor ikke?

- Jeg har ikke nok kunnskap til å si ja eller nei til det. Jeg må ha mer fakta på bordet for å være tydelig på det.

Er du enig med ditt eget parti i at havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal konsekvensutredes?

- Du vet hva som står i regjeringsplattformen og samarbeidsavtalen vår på det. Det er det som er vår politikk de neste fire årene. (Venstre og KrF fikk gjennomslag for å verne disse områdene de neste fire årene, red.anm.)

Har du ikke en personlig mening i dette spørsmålet?

- Nei, jeg forholder meg til det som står i samarbeidsavtalen.

Hvilke store prosjekter skal du løfte fram for å øke miljøengasjementet til folk flest?

- Min største bekymring er at vi fremdeles ikke har tatt innover oss alvoret og innsett at vi må bremse opp og endre vår måte å leve på hvis vi skal nå togradersmålet. Vi må få miljøperspektivet inn på andre politikkområder, for eksempel når det gjelder kollektivtrafikken. Det er ikke et spørsmål om vi er for eller mot bilen. I store deler av landet er du nødt til å bruke bil, men i storbyene må bilbruken ned. Det har vært for mye en enten eller-debatt. Jeg ønsker å få inn nyansene og gripe fatt i dette i stedet for å drive symbolpolitikk.

Hva er den største endringen i din hverdag etter at du ble statsråd?

- Jeg har mistet kontroll over egen tid. Den er det nå andre som styrer.

jens.marius.saether@dagsavisen.no