Helt konge

ETTERTANKE

Hvem: Odd- Magnus Williamson (32)

Hvorfor: Ga ut boka Kongen din denne uka med illustratør Sindre Goksøyr basert på fiktive Twitter-meldinger fra kongen.

Hvordan har uka di vært?

- Uka har vært hektisk med henting og levering i barnehage. Torsdager kjører jeg rundt i horestrøket for å se hva jeg går glipp av. Tirsdager skriver jeg brev med drapsdømte i USA. Og korøvelse på onsdager, så kjøret går, si.

Jaha. Og så har du nettopp gitt ut bok om kong Harald. 120.000 mennesker følger med på hva kongen som ikke er kongen skriver på Twitter. Hvorfor?

- Alle er med på illusjonen om kong Harald, fordi han har et så vennlig vesen at det er en liten prosent sjanse for at han faktisk er barnlig og leken. Satire skal være litt som tivolispeil, som gjør deg rarere og tykkere og skumlere. Men den må være tuftet på en viss sannhet.

Hans majestet Kongen stiller i statsråd («fredagsklubben» som han kaller det) i pikachu-drakt, rister seg som en hund etter at han har dusjet, leker med trappetroll i slottstrappa og krydrer maten med hockeypulver; hva av dette har en eim av noe ekte?

- Jeg vil anta at han i alle fall kjeder seg under en og annen kammerorkesterkonsert. Men jeg tror faktisk han forestiller seg at han stryker en katt når han vinker fra balkongen på 17. mai. Hva foregår inni hodet hans under alle disse ensformige og repetitive pliktene? Dette er kanskje veldig svulstig, men prosjektet er ikke et forsøk på hofftøys der vi gjør narr av kongen, men å se verden gjennom hans øyne.

Hva? Er boka seriøs?

- Nei, det er absolutt tull, men det er ikke fullt ut en parodi. Vi går fra innsiden og ut, og spør oss: Er det vi som ler av apene i buret, eller er det de som ler av oss? Jeg innbiller meg at som kongelig, må du iblant føle deg som en ape i bur.

Hvorfor akkurat kongen? Hvorfor ikke statsministeren?

- Jens Stoltenberg har et valg, det har ikke kongen. De kongelige fødes inn i dette. Ideen startet med at jeg og Bjarte Arneson, som jeg skriver sammen med, snakket om at det å være kongebarn kan sammenlignes med å være Michael Jackson; du får mange plikter og blir tidlig voksen. De mister litt av barndommen, noe de kompenserer for i voksen alder.

Har dere fått noen tilbakemeldinger fra Slottet på framstillingen?

- Bare det sedvanlige «ingen kommentar», men det er jo slottsk for «vi anerkjenner og elsker arbeidet deres».

Den fiktive Twitter-profilen @TheQueenUK er populær i England. Har du stjålet ideen derfra?

- Jeg tror vi var ute før henne. Vi startet i 2010, og da var det ikke inspirert av noen ting, da var det ikke andre tullekontoer.

Selve ideen ble til på nachspiel. Er ikke det et typisk «ikke gjennomfør i dagslys»-varsku?

- Jo, og derfor er det gull verdt at 95 prosent av alle nachspiel-ideer havarerer, mens de fem resterende prosentene blir det noe av, og de er ofte gode. Jeg har mange nachspiel-ideer det heldigvis ikke blir noe av; alt fra å starte krabbefarm på Cuba til å kjøpe en surfecamp i Lisboa. Men det er gøy når jeg tar ideer helt ut, sånn som @KongenDin.

Du har brukt to år på å være konge. Jeg antar at du ikke er republikaner?

- Nei, jeg er definitivt monarkist. Det er fordi kongen betyr mye for barn. Jeg var veldig opptatt av kongen som liten, og husker minneseremonien for kong Olav i 1991. Det er noe barnslig over det å være konge. Det er så nøttete med påhitt som at han har vetorett, all staffasjen, det at de bor i slott ... Men kongehuset betyr mye for barn, derfor er det viktig å ta vare på det. Det er ikke så dyrt, da!

Har kongen et spennende «yrke», synes du?

- Er ikke det å være konge litt som å være lærer på ungdomsskolen? Du bare snur bunken hvert år. Du henger med, smiler og oppfører deg ordentlig. Det virker som om man må omgås utrolig mye kjedelige folk som konge der alle er i en fanposisjon overfor deg.

Nå har du altså gitt ut en bok basert på tweets. Hvor lenge er egentlig Twitter kult?

- Det er over for lenge siden. John Arne Riise hadde vett til å gi seg. Nå er det ikke noe gøy mer. Nå er det bare et promoverktøy.

Nå snakker vi med tulle-Odd-Magnus. I filmen Kon Tiki spiller du den seriøse Odd-Magnus. Var det vanskelig?

- Ikke for min del, for det har jeg gjort i blant annet Reprise. Men det var et modig valg av regissørene å våge å satse på meg. Folk har jo en oppfatning av meg, og det kan bryte illusjonen helt. Etter min mening er komikere ofte gode skuespillere. Jim Carrey er mesterlig bra i Evig solskinn i et plettfritt sinn, uten å sammenligne med meg. Det er likevel lett å bli diskvalifisert og satt i bås som komiker.

ingeborg.huse.amundsen@dagsavisen.no