Helg

Han går for oljesmurt skifte

Norge må ta sine gudgitte naturfortrinn i bruk, mener leder av Fellesforbundet Jørn Eggum. Han mener vi må pumpe opp mer olje for å få til det grønne skiftet.

Sentrale aktører i ditt forbund har tatt til orde for å bryte med LO dersom det går mot et olje-nei i Lofoten. Er det realistisk?

– Jeg er klar og tydelig på at vi har klart å enes gjennom mange LO-kongresser, og det har jeg stor tro på at vi vil klare også i 2017. For meg er dette en ikke-sak.

Hvorfor er det så viktig for Fellesforbundet å konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja?

– Vi trenger kunnskap før vi tar en beslutning om hvorvidt Lofoten skal vernes eller om det er andre verdier av høyere betydning som tilsier at vi må la oljen ligge. Dessuten mener vi at oljeproduksjon er en del av løsningen mot et fornybart samfunn. Hvis vi vil få private bedrifter til å investere i ny og grønn teknologi, trenger vi langsiktighet. Da kan vi ikke avslutte noe som gir så store verdier til fellesskapet og så høy grad av sysselsetting.

Så formålet med en konsekvensutredning er å pumpe opp mer olje?

– Hvis alle forhold ligger til rette for at Lofoten, Vesterålen og Senja skal behandles likt som Barentshavet og Norskehavet, mener jeg det er selvsagt at vi skal ta våre gudegitte naturfortrinn i bruk. Men vi trenger kunnskap først.

Du mener altså at vi må finansiere det grønne skiftet med inntektene fra olje. Det vil si at vi skal få ned klimagassutslippene ved å øke klimagassutslippene. Går ikke vinninga opp i spinninga?

– Fornybar energi koster i dag vanvittig mye, og markedet er ikke villig til å betale for det. Skal vi få teknologiutvikling, må regnestykket gå opp. Jo mer olje vi klarer å hente opp, jo mer penger kan vi bruke på å tilrettelegge for dette markedet. Da har vi større sjanse for å bidra til en bærekraftig verden enn når vi tyr til symbolpolitikk om at vi må stenge av bryteren. Ny industri kommer på skuldrene av gammel industri, og kompetansen til de ansatte vil være helt nødvendig for å skape framtidas industriarbeidsplasser.

Les også: «LOfoten-bråket»: – Prøver å ta Ap som gissel

Men hvilke oljepriser forutsetter dere da? Fisk har økt kraftig som eksportvare hittil i år, målt i kroner, mens råolje og naturgass har gått solid tilbake, viser tall fra SSB.

– I går overleverte Statoil Trestakk-prosjektet, og det baserer seg på en oljepris på 45 dollar fatet. Alle prosjekter vi ikke kan realisere med dagens oljepriser, er lagt i skuffen. Nå er vi tilbake på samme kostnadsnivå som i 2005, og det er en helt annen giv i bransjen. Dessuten utgjør fisk under 5 prosent av dagens BNP. Da mangler vi 17 prosent på inntektene vi får fra olje.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Oljesektoren sto for en tredjedel av klimagassutslippene i fjor. Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte utslippene med 40 prosent innen 2030. Hvordan skal vi få til det hvis vi åpner nye felt?

– For det første har vi et kvotesystem som gjør at vi kan kjøpe oss fri på andre områder. For det andre etterspør markedet olje og gass. Hvis vi kutter produksjonen, vil andre ta over plassen vår, eller vi vil se økt etterspørsel etter kull, som er mye verre for atmosfæren. Det finnes mange sokler rundt i verden som etterlater et mye større fotavtrykk enn Norge, og hele industrien jobber kontinuerlig med å forbedre klimatiltakene. Det blir tøffe tak både med og uten Lofoten.

La oss si at konsekvensutredningen viser at det er lønnsomt å hente opp olje fra området utenfor Lofoten. Når ser dere for dere at feltet vil gi nye arbeidsplasser?

– En tommelfingerregel er at det tar 15 år fra man starter konsekvensutredningen til feltet er i produksjon, hvis alt går som det skal. Men nå er det ikke sånn at dette er det eneste prosjektet som gjenstår på norsk sokkel.

Om 15 år er vi i 2031 og forbi tidsgrensen satt i Parisavtalen. Risikerer vi ikke at disse arbeidsplassene uansett må vekk?

– Nå snakker vi om framtidige utslipp. Innen den tid vil andre felt allerede være ute av produksjon. Vi plugger brønner i et banka kjør, og da går også utslippene ned. Det er ikke sånn at vi har konstante utslipp fra sektoren og at utslippene fra Lofoten vil komme oppå der igjen.

Ville det ikke vært bedre å satse på flere grønne arbeidsplasser?

– Hva er det, og hvor skal de være? Ingen er villige til å betale det grønn teknologi koster. Da må vi i så fall opprette en AS Norge-bedrift som ikke bryr seg om inntekter, kun utgifter, fordi vi har startet et grønt skifte for oss selv. Vi har planer om å nå de ambisiøse målene Norge har satt seg gjennom kvotesystemet og internasjonale avtaler. Industrien skal være med og ta de grepene som skal til, men det må være regningssvarende og gi Norge eksportinntekter så vi fortsatt kan finansiere velferden.

Mer fra Dagsavisen