At Miljøpartiet De Grønne ikke har rukket å bli helt strømlinjeformet ennå, er et sunnhetstegn for et nytt parti, mener talsperson Hanna E. Marcussen.

Grønningen

Hanna Marcussen i Miljøpartiet De Grønne skal delta i partilederdebatt på NRK før valget. Hun mener det må mer enn litt kildesortering til for å redde landet.

Dere er såkalt blokkuavhengige og vil ikke si hvilke partier dere ønsker å samarbeide med, bortsett fra at dere ikke vil leke med Frp. Hvem vil dere egentlig samarbeide med?

- De partiene som vil gi oss mest tilbake. Vi ønsker å få til en kursendring i norsk olje- og klimapolitikk med tiltak som virkelig monner. Og da går ikke det viktigste politiske skillet mellom blått og rødt, men mellom grønt og grått, det siste definert som de partiene som ikke er villige til å gå med på tiltak for å bedre livsgrunnlaget. Og i en sånn setting scorer ikke Frp så høyt, men det gjør virkelig ikke Arbeiderpartiet eller Høyre heller.

Men skylder dere ikke velgerne å si hvem dere helst vil samarbeide med?

- Vi skylder velgerne våre å være tydelige på hva vi vil gjøre, og for vår del så handler det om at vi ikke kan gi blankofullmakt til ett av de store partiene uten å vite hva vi får tilbake av konkret klima- og miljøpolitikk.

Hva tenker du om at dere ikke får være med i partilederdebattene på TV?

- Jeg syns det begynner å bli litt rart når vi har meningsmålinger som viser at vi er på størrelse med enkelte andre stortingspartier. Nå får vi være med i NRK fredagen før valget, men TV 2 har ikke endret standpunkt.

Dere får være med i NRKs partil­ederdebatt fredag før valget - hvem sender dere?

- Det er litt uklart hvor mye vi får være med, men vi kommer til å sende meg.

Er det skadelig for partiets omdømme at dere har en representant ... som tror på lysvesener, eller «grønne engler» som det blir sagt litt spøkefullt?

- Det er vanskelig for meg å vurdere, men vi legger oss ikke opp i våre medlemmers og kandidaters personlige livssyn. Vi har både kristne, muslimer og andre ulike livssyn representert i partiet, og blander oss ikke i det. Vi var forberedt på at det ville bli et fokus på det, men så lenge folk står lojalt for partiprogrammet, og fint klarer å skille politikk og livssyn, ser ikke vi det som problematisk.

Er det bare litt morsomt og fargerikt med engler?

- At vi ikke har rukket å bli helt strømlinjeformet ennå, er for så vidt et sunnhetstegn for et nytt parti.

Kanskje ikke like morsomt med førstekandidaten i Oppland, Ola Tellesbø, som har stått fram og støttet Assad-regimet?

- Det er noe som har skjedd tidligere, men det er absolutt noe vi tar på største alvor og som vi tar sterk avstand fra og ikke har noe med grønn politikk å gjøre. Så vi vurderer nå hvilke konsekvenser det får.

Hva slags konsekvenser snakker dere om?

- Nei, det kan jeg ikke si noe om foreløpig, annet enn at det er noe vi tar på alvor og vurderer.

Dere har kommet tidlig i form, frykter du at det kan bli tøft fram mot målet?

- Ja og nei. Jeg syns det er greit å komme i form tidlig, men det er fortsatt en stund igjen til valget, og vi må regne med at det blir tøffere i valgkampen. Når vi får målinger over sperregrensa, må vi forvente at folk går etter oss i sømmene på en helt annen måte. Så det blir nok noen hektiske uker framover. Men det er helt åpenbart at det er mange som ønsker en mer ambisiøs klima- og miljøpolitikk, og som ser at det nå er blitt et reelt alternativ, så jeg har stor tro på at dette skal holde helt til mål.

Er du overrasket over 
framgangen?

- Jeg er glad for den, men kanskje ikke så veldig overrasket. Med målsetting om å nå sperregrensen er vi omtrent der vi ønsket å havne. Men vi tar ingenting for gitt og har ikke tenkt å hvile på laurbærene. Når du ser på naboland som Finland, Sverige og Tyskland som har sterke, grønne partier, så kan jeg ikke skjønne noe annet enn at vi også skulle ha det. Å ha oss på Stortinget, tror jeg også vil kunne bidra til at de andre partiene blir mer grønne.

Dere vil ha lavere lønn og dyrere varer, med et lønnsnivå som kan sammenlignes med åttitallet. Vil bortskjemte nordmenn takle det?

- Det bildet må jeg få lov å korrigere litt. Det er absolutt ikke sånn at vi vil tilbake til åttitallet. Det vi snakker om, er å slå vern om et høyteknologisk, grønt samfunn som fokuserer på livskvalitet. Vi ønsker ikke å halvere folks lønninger, men gjøre det lettere å velge lavere arbeidstid istedenfor lønnsøkning. Og der har Statistisk sentralbyrå gjort noen utredninger som viser at det er mulig fordi flertallet ønsker mer fritid enn større forbruk. Og det er bra, for skulle alle forbrukt like mye ressurser som det vi gjør i Norge, hadde vi trengt minst tre planeter. Så det sier seg selv at det ikke går i lengden og ikke er rettferdig overfor den kommende generasjonen som må ta regningen for det i framtida. Vi har ikke blitt noe lykkeligere i Norge siden sekstitallet, og det viser at det ikke bare er økt forbruk som gir økt livskvalitet.

Hva skal du gjøre i helgen?

- Til Stavanger og drive valgkamp.