Hvorfor har du engasjert deg så sterkt i asyldebatten?
– Mitt engasjement for flyktninger går egentlig veldig langt tilbake i tid. Jeg ble interessert i flyktningspørsmål allerede på 1950-tallet, og utgangspunktet for det var at mine foreldre tok imot barn fra flyktningeleirer i Tyskland etter krigen. Det var ganske utbredt i Norge å gjøre det. Jeg husker at min gamle far, som var aktiv i den kommunistiske motstandsbevegelsen, sa: «Barna er uskyldige, de må vi hjelpe». Jeg vil tro at det å vokse opp med flyktninger hjemme var starten på min interesse for disse spørsmålene.
Du kaller utsendelsene av unge afghanere til Afghanistan for «en fallitterklæring for det siviliserte Norge». Hvorfor er det en fallitterklæring?
– Dette dreier seg om unge mennesker som til dels er godt integrert i Norge, som har fulgt budskapet om å lære seg norsk og integrere seg. Noen bor i mottak, andre er godt integrert i norske lokalsamfunn. Jeg synes det er en utrolig dårlig investering i mennesker å si: «Når du fyller 18 år, da skal du hjem til et utrygt område». Vi vet at svært mange unge afghanere er livredde for det som venter dem, derfor rømmer de fra norske mottak. Jeg sier ikke at alle afghanske flyktninger skal få bli, men vi har et særlig ansvar for ungdom i oppvekstfasen som er meget sårbare.
En rekke tidligere Ap-topper har gjort opprør mot asylpolitikken til Arbeiderpartiet. Opplever du at dere blir hørt?
– Vi blir i hvert fall hørt i store deler av partiorganisasjonen. Det strømmer inn uttalelser fra fylkes- og kommunepartier som sier det samme som det de såkalte veteranene har kommet med.
På tirsdag ble det klart at Ap ikke støtter SVs forslag om midlertidig returstans. Ble du overrasket?
– Nei, forslaget var ikke skreddersydd for det viktigste, nemlig å få en midlertidig stans i utsendelsene av oktoberbarna. De må få en ny gjennomgang av sine saker, slik Sverige gjør med afghanske 18-åringer.
Det var Ap som innførte regelverket som gjør det mulig å gi mindreårige midlertidig oppholdstillatelse. Er det fordi Ap er så sterkt delaktig i den politikken som føres, at de ikke vil snu?
– Arbeiderpartiet ønsket å gi mange barn som kom til Norge et pusterom. Men effekten av midlertidig opphold og avskaffelse av rimelighetskravet, har ført til at en meget stor gruppe av unge afghanere nå skal sendes ut. Ap har gjentatte ganger kritisert praksisen av midlertidighet. Det er ikke noe tilbaketog å si at dette har gitt gale resultater. Når så mange velger å flykte fra mottakene fordi de tror det er tryggere i Europa, så mener jeg at det er en fallitterklæring.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Partiledelsen har nærmest vært taus om denne saken de siste ukene. Hva tror du er årsaken til det?
– Jeg velger å tro at det skyldes respekten for partidemokratiet. Men håndteringen av denne saken burde vært mer offensiv. Ved å bygge på landsmøtets klare vedtak om innføring av sårbarhetskriterier for å sikre en forsvarlig behandling av de afghanske ungdommene, kunne partiet tatt ledelsen i kampen for 18-åringene.
Mange har etterlyst klar tale fra ledelsen i Ap. Opplever du at ledelsen er utydelig?
– Jeg tror ledelsen har vært bekymret for at en midlertidig stans vil føre til et nytt hav av flyktninger. Det er helt urealistisk. Vi snakker om håndteringen av en meget definert gruppe.
Du kjenner Afghanistan godt. Hvordan vil du beskrive sikkerhetssituasjonen?
– Det er farlig i de aller fleste provinser, inkludert Kabul. Det er egentlig ingen stor uenighet om det. Uenigheten går på hvilke konsekvenser dette skal få. UDI-direktøren sa at hovedforklaringen på at så mange sendes tilbake, handler mer om politiske vedtak enn sikkerhetsvurderinger. Det har han helt rett i. Det eneste som er uforståelig er UDIs sikkerhetsvurdering av Kabul. Jeg mener det er et stort tankekors at Norge er på Europa-toppen i tvangsreturer til Afghanistan. Det kan man skryte av som en effektiv politikk, men da ser man bort fra det humanitære aspektet. Jeg vet at myndighetspersoner i Afghanistan opplever flyktningsituasjonen som uhåndterlig. Den siste tida har det kommet rundt 300.000 flyktninger til landet. De er under et voldsomt press, men myndighetspersonene tør ikke si noe fordi de er redd for å miste pengestøtte fra ulike giverland.
Du ledet Afghanistanutvalget som leverte en knusende rapport om Norges innsats i krigen og hva man har oppnådd. Har arbeidet med denne rapporten påvirket ditt engasjement for de mindreårige asylsøkerne fra Afghanistan?
– Ja, mange har henvendt seg til meg fordi jeg ledet dette arbeidet. Jeg har hatt bred kontakt med både verger, afghanske flyktninger og med hjelpeorganisasjoner. Dette er en brennende sak for svært mange mennesker.
Regjeringen bruker som argument at en endring i regelverket vil føre til at flere barn legger ut på flukt. Hva tror du blir konsekvensen av returstans?
– Først vil jeg understreke at jeg går inn for en midlertidig stopp i utsendelsene. Det betyr ikke at alle andre er velkomne. Vi har hatt åpning for at flyktninger fra andre land kan komme til Norge i henhold til våre internasjonale forpliktelser. Det har ikke ført til en strøm av flyktninger.
Mangeårig Ap-medlem Arne Wam skrev sist uke at han melder seg ut av partiet, mye grunnet asylpolitikken. Har du vurdert å gjøre det samme?
– Overhodet ikke. Jeg er født inn i Arbeiderpartiet, da dør man ikke ute av det. Men det gjør selvfølgelig inntrykk på meg at mange jeg kjenner velger å melde seg ut. Jeg vil nødig være igjen alene i partiet sammen med Jonas!