Dette er en lobbyfest, sa du i forkant av Arendalsuka, før du gjorde det klart at du bare ville delta på partilederdebatten før du skulle reise ut i landet for å møte vanlige folk. Hva mener du med at Arendalsuka er en lobbyfest?
– Det er mye bra med Arendalsuka også. Men det er en utfordring i norsk politikk at klassiske kommunikasjonsbyråer som Gambit, First House og Zynk, som fremmer veldig pengestyrte interesser, får større og større innflytelse. Under Arendalsuka ble det illustrert veldig godt. Showet til Per Sandberg, som Gambit sto bak, ble direktesendt overalt.
Og på partilederdebatten inviterte NRK inn Zynk for å presentere sin stordataundersøkelse, og lot dermed et byrå sette premiss for den politiske debatten. Zynk var også invitert til Politisk Kvarter en morgen for å legge fram en annen undersøkelse under Arendalsuka. Jeg skjønner ikke hvorfor de tillot det, det er helt bevisstløst av NRK.
Les også: EU: Debatten som ble valgt vekk (DA+)
Hvorfor det?
– Fordi Zynk lever av å selge påvirkning av norsk offentlighet og norsk politikk. Å la et kommunikasjonsbyrå få en slik plass i en så viktig debatt, er å løfte viktigheten at slike byråer for mye. Ikke minst pressen burde ha et kritisk blikk. Antall gravende journalister er på vei ned, og antallet som jobber for å påvirke er på vei opp. Dessverre så ser vi at det i veldig stor grad er heltidsbetalte lobbyister som dominerer. Jeg mener dette er et symptom på en negativ trend i det norske ordskiftet, der sterke krefter påvirker og på toppen av kransekaka sitter kommunikasjonsbyråene.
En av initiativtakerne, Øystein Djupedal, omtaler Arendalsuka som «demokratiets dansegulv». Lederen av Arendalsukas råd Robert C. Nordli fra Arbeiderpartiet, beskriver det slik: «Arendalsuka er blitt et verksted for demokratiet». Er du enig i slike beskrivelser av Arendalsuka?
– Det er en møteplass for sterke interessegrupperinger. Det er kanskje naturlig at det er blitt slik, siden det er mye penger rundt Arendalsuka. Det er mye bra som skjer på Arendalsuka, det er mange hyggelige møter, og frivillige og organisasjoner som står på stand. Men for sånn som oss, så er det mange invitasjoner til båturer og lukkende tilstelninger med mat og drikke. Jeg er ikke så begeistret for det. Og det er en utfordring for det norske folkestyret.
Les også: Til minne om han du veit (DA+)
Antall medlemmer i norske partier går ned, og i lokalvalget neste høst tror jeg vi vil se at flere partier vil slite med å stille lister. Vi som politikere skal representere dem som stemmer på oss. Under Arendalsuka er det dem med penger som dominerer. Så er ikke det Arendalsukas feil – det er slik politikken er i ferd med å bli. Og Arendalsuka har blitt slik at å delta der er en form for selvbekreftelse. Det er viktig å delta, og det er de viktige som deltar. Det er viktig at vi som folkevalgte er bevisste på det. Det kan være artig å være med på, men det er kapitalinteresser som styrer, det er ikke folkestyre. Noen ganger er det slik at keiserens nye klær er nettopp dét – ingenting.
Tenker du at vi har en sunn form for lobbyisme i Norge?
– Det er en trend som går i feil retning. Et stadig større antall mennesker lever av å påvirke politikerne og politiske beslutninger. Det gir dem med penger en fordel. Og er bekymret for dem som går mellom politikk og den bransjen. Det siste eksempelet er Tor Mikkel Wara som gikk fra First House til regjeringen. Vi har også hatt eksempler på det i Senterpartiet.
Problemet med det, så vi for eksempel da Listhaug bøle landbruksminister, og hadde hatt Rema 1000 som kunde da hun jobbet i First House. Det er ikke av det gode dersom det blir en levevei å gå fram og tilbake på denne måten. Men vi har også sunn lobbyisme, som da jeg møtte KrF-ordføreren på Værøy i går. Han snakket da om ting som var viktige for Værøy. Det blir litt feil å kalle det lobbyisme, det er jo dette som er folkestyret. Jeg var på Værøy i går for å bli med å starte et nytt lokallag. Der møtte jeg folk og folkevalgte, og det var debatt. Norsk politikk er egentlig ganske åpen, og vi må bevare den slik. Det er det som er folkestyre i praksis.
Burde lobbyismen begrenses på noen måte?
– Det er vanskelig å lage en begrensning. Men det krever en bevissthet fra som er partiledere og i partiene, for eksempel knyttet til hva vi velger å stille opp på. Og media er også nødt til å være bevisst på dette, og ikke la lobbybyråer få sette premissene for debatten. Pressen har et stort ansvar. det er veldig mye penger knyttet til beslutninger på Stortinget og i regjeringen. Og da må vi være klar over denne påvirkningen, og stille spørsmål ved hvilken agenda de har, hvilke krefter som står bak, og hvor mye penger som driver dette.
Les også: Ingen revolusjon i Klassekampen (DA+)