Frustrasjon, enormt arbeidspress og ledere satt på sidelinjen. Slik oppleves nærpolitireformen

Det har gått tre år siden nærpolitireformen ble innført. – Mye ligger til rette for at reformen ikke lykkes, fastslår forskere i en ny rapport om hva politiet selv mener om reformen.

 

Etter tre år der de har balansert sitt daglige arbeid og reformarbeid, er mange ansatte i politiet slitne og frustrerte fordi de ikke får gjort den jobben de ønsker. Det fastslår forskerne i rapporten som legges fram på Politihøgskolen torsdag.

Dette er noe av kritikken som framkommer fra ansatte i politiet:

* Reformen er lite forankret i politiet.

* Mange opplever at kompetansen deres ikke blir verdsatt eller hørt.

* Arbeidspresset er stort.

* Nesten ingen av de spurte har tro på at reformen vil gi mer like tjenester rundt om i landet.

* Nesten ingen har tro på at ressursene utnyttes bedre.

* 70 prosent mener politiet er blitt mindre tilgjengelig for publikum.

* Nesten 80 prosent oppgir at beredskapen blir dårligere eller den samme som før.

* En like stor andel tror det forebyggende politiarbeidet blir dårligere eller som før.

* Det er satt av lite tid og ledelse til reformen.

* Ledere har i «meget begrenset grad» blitt brukt som endringsagenter, heller vært passive mottakere av beslutninger.

* Bare 12 prosent mener at reformen er motiverende. 

* Ikke mer enn 20 prosent mener at reformen gir mening.

– Får ikke løst oppgavene

«For mange er det heller ikke klart hvordan de skal jobbe i henhold til reformen. Det gjør at mange sier at de ikke får gjort en god nok jobb og ikke får løst alle oppgaver de skal og ønsker å løse», skriver forskerne.

De har gjennomført feltstudier ved Oslo, Troms og Sør-Øst politidistrikt. De har også sendt ut spørreundersøkelse til alle ansatte i politiet, med en svarprosent på 35 til 40 prosent, og intervjuet om lag 25 politikontakter.

Forskerne skriver at mye ligger til rette for at reformen blir enda et eksempel på endringsprosesser og statlige reformer som ikke lykkes.

«Det er vår oppfatning at det kan bli resultatet hvis de forhold som vi påpeker her og som også er påpekt av fagforeninger og andre over relativt lang tid nå, ikke blir tatt alvorlig», fastslår forskerne.

Les også: Har mistet 14 politijurister på ett år på grunn av politireformen. – Det er kjempedramatisk

– For omfattende

Professor Cathrine Filstad ved Politihøgskolen og Handelshøyskolen BI har ledet forskningsgruppen.

– Hvorfor har reformen kommet så skjevt ut?

– Jeg tror at ambisjonene har vært veldig høye, og endringene har også vært ekstremt store. Det har også gjort at det er blitt forsinkelser, ettersom veldig mange beslutninger skal tas på kort tid, sier Filstad.

Det har heller ikke vært rettet nok oppmerksomhet mot hva så store prosesser fører til, mener hun.

– Man flytter på folk og nærmest fristiller folk så de må søke på jobbene sine på nytt. Slike prosesser er kjempefrustrerende. De må samtidig ut på oppdrag og gjøre en jobb hver eneste dag. Det har ikke vært nok fokus på at reformen vil kreve ressurser og tid, sier Filstad.

Det er dessuten kritikkverdig at det ikke er tilrettelagt for å sette av tid og ledelse til å utvikle nye geografiske enheter, nye arbeidsmiljø, kunnskapsdeling mellom ulike enheter og den kompetansen de har med seg inn i fellesskapet, skriver forskerne.

Filstad har inntrykk av at veldig mange i politiet mener at nærpolitireformen er for omfattende og at det er for mye som skal endres på en gang.

Les også: – Denne reformen er en stor tragedie for det norske folk

– Meget slitne og motløse

«Arbeidspresset er enormt slik vi vurderer det», skriver forskerne. De forteller at politiledere ofte uttrykker stor bekymring for sine medarbeidere «som er meget slitne og til tider motløse». Sakene hoper seg opp, patruljene sliter med bemanningen, og politifolkene får ikke avsluttet sakene på en måte som de mener er godt politiarbeid, heter det videre i rapporten.

Politifolk som er ute i felten, har sterke meninger om at reformen kun er iverksatt for å spare penger, heller enn at den skal gi en bedre polititjeneste, ifølge rapporten. «De er ofte meget kritiske til at de som sitter og tar beslutninger ikke vet hva praktisk politiarbeid er eller hva som møter politiet i hverdagen. De kjenner seg ikke igjen i overskriftene om at politiet har flere personer ute nå enn tidligere. Tvert imot sliter blant annet flere patruljeseksjoner med for få folk», skriver forskerne.

Politifolkene forklarer at «ingen» gjør vanlig politiarbeid lenger, alle er spesialisert, og kursing gjør at mange hele tida er ute av tjenesten og at det for få som avslutter saker ute i felten.

«Det at politiet selv ikke har troen på at reformen vil gi bedre kriminalitetsforebygging er slik vi vurderer det helt avgjørende å ta tak i fremover», heter det i rapporten.

Les også: Får bare biltak over hodet. De nye politikontaktene får ikke egne lokaler eller kontorer

Ikke nærpoliti

I tillegg opplever mange at selve navnet, nærpolitireformen, er en stor belastning.

– Dette vil aldri bli en nærpolitireform. Man legger ned politistasjoner og kan ikke være nær publikum på samme måte som før. Kall det en politireform, sier Filstad.

De ansatte uttrykker et klart behov for å endre lederkulturen i politiet. Blant alle ansatte svarer 79 prosent at lederkulturen bør endres, og blant ledere med personalansvar mener 72 prosent det samme. Men nesten 70 prosent av de ansatte har ikke klart for seg hvordan reformen skal føre til dette. Det er alarmerende, mener forskerne.

«Politiledere på alle nivåer gis ikke anledning til i stor nok grad å kunne ta det lederansvaret som lederstillingen de har, bør representere», skriver de.

Ennå ikke for sent

Men det er ikke for sent å få reformen på rett kjøl, mener Filstad.

– Det er nå politiet selv skal få «satt» organisasjonen og nye medarbeidere skal jobbe sammen.

Forskerne anbefaler å begynne med å gi lederne nødvendig tid, ressurser, ansvar og myndighet til å kunne skape forståelse for hvilke endringer reformen innebærer for medarbeiderne.

Dessuten må politikerne stå for at dette ikke er en nærpolitireform som gir mer tilgjengelighet ute i distriktene, men en reform som gir sentralisering, mener forskerne.

De mener også at målet om like polititjenester i hele landet må revurderes og at det er nødvendig at det gjøres lokale tilpasninger og prioriteringer.

Politikerne må dessuten innse at de ikke kan forvente bedre ressursutnyttelse og gevinster av reformen allerede nå, påpeker forskerne.

– Man er pålagt fra overordnet nivå at nå skal man ta ut effekter av reformen, men det er uten at den har begynt å virke, sier Filstad.

Selv om det på kartet for eksempel kan se ut til at bemanningen kan kuttes ved en enhet, er det ikke nødvendigvis noen god idé å gjøre det nå midt under innføringen av reformen, påpeker Filstad.

Les også: Landets politimestre vil ikke svare på om politireformen fører til frustrasjon blant deres ansatte. Det vekker reaksjoner.

 

Dette er nærpolitireformen

Reformen trådte i kraft 1. januar 2016.

Reformens overordnede mål er: «Et nærpoliti som er operativt, synlig og til­gjen­gelig, og som har kap­­­asitet til å forebygge, etterforske og påtale kri­minelle hand­linger, og sikre innbyggernes trygg­­het. Det skal ut­vikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der be­folkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminali­tets­­­utfordringer.»

Seks delmål skal bidra til å nå hovedmålet:

1. Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling.

2. Et mer enhetlig politi som leverer likere poli­titjene­s­­ter med bedre kvalitet over hele landet.

3. Et politi med mer mål­­­ret­­tet innsats innen forebygging, etterforskning og bered­skap.

4. Et politi med bedre kom­­­­petanse og kapasi­­tet, som deler kunn­skap og lærer av erfaringer.

5. Et politi som skaper bed­­re resultater i en kultur preget av åpen­­het og tillit, gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap.

6. Et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny tek­no­­­logi.


Slik skal reformen oppnå dette:

Politiet skal organiseres på en ny måte. Reformen har ført til at an­­tallet politidistrikter 1. januar 2016 ble redusert fra 27 til 12.

Ledelse og styring i politiet skal styrkes.

Utvikle nye og bedre måter å jobbe på.

Nye og bedre teknologiske arbeidsverktøy.

Kilder: regjeringen.no, politiet.no