Lise Askvik gikk fra programlederjobb i P4 til partilederjobb i det purunge Helsepartiet. Spiren til det politiske engasjementet ble sådd da Askvik var til behandling for brystkreft på Ahus for seks år siden. – På et tidspunkt var det ingen som kunne ta blodprøve av meg, og etter lang tid fikk jeg vite at det var fordi et firma som leverte billige nåler hadde vunnet et anbud. Nålene var så dårlige at de knapt kunne brukes, forteller Askvik. Nå vil hun kjempe mot helsekuttene som folkevalgt, noe hun selv beskriver som en «møkkajobb».

Fra megge til minister

For fem år siden arrangerte hun puppeprotest foran Stortinget. Nå er den selverklærte sjefsmegga Lise Askvik villig til å sone fire år bak murene på Løvebakken for helsesaken.

 

Er det kampen din for nye pupper til brystkreftopererte kvinner som har ledet til oppstarten av Helsepartiet?

– Da jeg var til kreftbehandling på Ahus, opplevde jeg mye. Jeg så de overfylte korridorene og var selv korridorpasient. Jeg var vitne til hvor tøffe arbeidskår de helseansatte hadde, hvor fortvilede de til tider var, og hvor kneblet de var av lojalitetsplikten. På et tidspunkt var det ingen som kunne ta blodprøve av meg, og etter lang tid fikk jeg vite at det var fordi et firma som leverte billige nåler hadde vunnet et anbud. Nålene var så dårlige at de knapt kunne brukes. Det samme var tilfellet med munnbind som falt av kirurgene under operasjoner, og jeg fikk historier om pasienter som kom med revnede sår over magen fordi trådene hadde løsnet. Dette er detaljer som sier noe om den menneskefiendtlige sparetanken som er gjennomgående for hele helsesektoren. Vi vil helsekuttene til livs.

Det har lenge blåst rundt nedleggelsen av akuttkirurgien ved flere lokasykehus. Ville disse tilbudene bestått dersom Helsepartiet styrte?

– Ja! Nedleggelser av folks helsetrygghet er helt hodeløst. Folk har gjennom flere tiår hatt helsetilbud der de bor, og det må vi fortsette med. Noe spesialisering må sentraliseres, men vi kan ikke utarme tilbudet ved å skjære ned litt og litt om gangen. Da får politikerne til slutt rett i at tilbudet er så dårlig at det like gjerne kan legges ned. Vi vet at overlevelse ved akutt sykdom og ulykker henger sammen med avstanden til tjenestestedet.

Foruten Helsepartiet, har også Miljøpartiet landsmøte denne helgen. Er ensakspartier de nye breddepartiene?

– Ja, jeg tror demokratiet er i utvikling. Nå skal det sies at også Frp var et ensaksparti, og KrF er i bunn og grunn fortsatt et ensaksparti. Det er nok ikke helt uvanlig at et parti starter med én årsak og én begrunnelse, men jeg tror vi kommer til å se flere ensakspartier framover, blant annet fordi sosiale medier gjør det lettere for folk som brenner for ulike saker å komme i kontakt.

Hvordan skal dere unngå å bli en døgnflue?

– Det må tida vise. Så langt har vi fått oss 19 fylkeslag på sju uker, vi stiller til valg i 18 fylker og har nesten 200 påmeldte til landsmøtet i helgen. Vi opplever en veldig medgang og respons i befolkningen. Og så er det opp til velgerne om vi skal få pipestemme, holde kjeft eller bli en kraftig røst i helsepolitikken. Vi blir aldri vanlig politikere, men er mer som vaktbikkjer å regne.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hadde det ikke vært en idé å forankre partiet litt bredere før dere stilte med valglister i 18 fylker?

– Før jeg begynte på denne galskapen, forankret jeg initiativet hos 30 kloke mennesker – alt fra tillitsvalgte fra organisasjonslivet til pasienter, pårørende og helseansatte, og ikke minst jurister. Tre av dem mente at partiet ikke hadde livets rett, mens de andre 27 sa at «dette er det eneste du kan gjøre, stå på Lise!». Så langt har de jo fått rett, og det er en fallitterklæring for det bestående.

Du har tidligere sagt at du ikke vil inn på Stortinget. Gjelder det fortsatt?

– Jeg er førstekandidat i Akershus, så jeg er villig til å sone fire år bak Stortingets murer for denne saken, men jeg tror ikke det er en behagelig jobb. Jeg tror det er en møkkajobb hvor du kommer til kort overfor byråkrater som sitter på den egentlig makten, og som trumfer deg som folkevalgt politiker. Men jeg er villig til å ta fire år, og jeg vet at jeg er tøff nok til å stå i det.

Du kaller deg selv for «sjefsmegge», har deltatt i Masterchef og åpent fortalt om ditt møte med din avdøde bestefar. Er du redd for ikke å bli tatt seriøst?

– Det kommer an på øyet som ser. Noen synes jeg er en megge, og det har de helt rett i. Andre ser mye håp i meg, og de har også rett. Jeg er ganske fryktløs. Etter kreften skjønte jeg at det ikke er så mye i livet som er farlig. Det som er farlig, er å være sjuk når helsevesenet ikke fungerer godt nok. Men å starte et nytt parti? Det er ikke farlig.