Foreldrenes forsvarer

Hvem: Magne Raundalen, barnepsykolog.

Hvorfor: I en krass kronikk i Aftenposten denne uka tok han et oppgjør med alle som kritiserer foreldre for å være overbeskyttende.

Du skrev i Aftenposten at det råder et alvorlig oppvekstkaos i landet. Kan du kort si hva du legger i det?

- Vi har veldig liten kunnskap om dagliglivet mellom barn og foreldre. Vi har skilsmissestatistikker og inntektsstatistikker, men alt som foregår bak lukkede dører, har vi ikke noe innsikt i. Derfor utfordrer jeg Solveig Horne til å lage en levekårsundersøkelse om barn, med barn som informanter.

Hvem er det som skaper dette kaoset?

- Det er vi, forskerne. Siden det forskes for lite på oppvekst, kan man mene hva som helst. Du ser hvor motstridende betegnelsene som brukes er, det er alt fra «superforeldre» som stresser ungene syke, til «curlingforeldre» som soper foran barna til de blir syke.

Hvilken benevnelse synes du er verst?

- Curlingforeldre. Uttrykket kommer fra Danmark. Jeg er veldig lei meg på danskenes vegne. For det er bare tull.

Hva tror du den evige strømmen av saker og innlegg som handler om barneoppdragelse gjør med foreldrene?

- Jeg har tillit til at foreldre kan sortere, men jeg tror det er skadelig med denne karakteriseringen som går over til sverting.

Du bruker uttrykket «blodsromantikere» om noen av dine meningsmotstandere. Hvem er det du snakker om?

- Det er de som mener at dagens foreldre overbeskytter ungene sine fysisk. Noen er så frekke og sier at det er mye å lære av å gå på en smell. En professor ved BI har holdt på med denne argumentasjonen lenge. Ingebrigt Steen Jensen raljerte mot bruk av sykkelhjelm, andre mot mykt underlag under lekeapparatene. Når noen mener vi skal ha farlige, offentlige lekeplasser hvor barn kan bli skadet, da kaller jeg dem blodsromantikere. Er det virkelig noen som mener at vi bør ha hardt underlag under huskene?

Hva vil du si til «blodsromantikerne»?

- Shut up! Jeg blir provosert når de ikke tar med de enorme gevinstene man har sett når det for eksempel kommer til trafikkulykker. Tidligere døde 100 barn i trafikken hvert år. Nå er tallet nede i fem. Det som gjør meg sint er at de angriper beskytterrollen og sier at det er galt å være beskyttende overfor barn. Og så fortelles det anekdoter. Om lekeplasser som blir stengt, om barn som har hatt overlevingsdrakt på Lanzarote for ikke å bli solbrent. Men det verste er alle sakene før jul og i sommerferien om foreldre som drikker seg sanseløse, der hele foreldregenerasjonen svertes. Da glemmer man hovedsaken: De barna som lever under uakseptabel foreldrepraksis året rundt på grunn av alkohol.

Er det flest menn som kommer med det du kaller anekdoter?

- Ja, de jeg er blitt konfrontert med, er stort sett menn, inkludert han som ga ut boka «Hvordan barna tar makten». Noe av det David Eberhard tar opp, er ikke ufornuftig, men jeg synes det inngår i svertingen av foreldre. Hvorfor holder de på med det når vi har den beste foreldregenerasjonen vi noen gang har hatt?

Knut Aastad Bråten, redaktør i Syn og Segn, hevdet at foreldre er redusert til statister, sekretærer og organisatorer for egne barn og mente at ungene må slippes mer fri. Er han ikke inne på noe?

- Jo, men det er også veldig provoserende. For hva er det ungene skal slippes fri til å gjøre? Jeg er veldig for å slippe barna fri, men man kan ikke slippe dem fri på en blank flate hvor det ikke er noe å gjøre. Det er ikke bare å åpne døra og si: «Løp nå!» Man kan slippe barna veldig mye fri, men det må jo være voksne rammer og tankegang bak.

Ser du ingen tegn til at foreldre i dag er for beskyttende overfor sine barn?

- Det finnes foreldre, nå som før, som beskytter barna altfor mye. Men å gi inntrykk av at dette gjelder hele foreldrebefolkningen, blir helt feil. Det er også noen som slipper barna for mye fri.

Har du selv sett eksempler på over­beskyttelse?

- Jeg husker en mor til en 2.-klassing som under jula i 2004 skjermet sønnen helt for bildene fra tsunamien. Han ble ikke informert i det hele tatt og fikk sjokk da han kom på skolen. Jeg har vært opptatt av at foreldre må forklare hva som har skjedd når det har vært mediebegivenheter som barna kan fange opp. Alternativet er at de skal høre det av andre. Jeg vil at de skal høre det fra en voksen først. «Voksne for barn» - det er et godt slagord.

Det blir stadig hevdet at det er bra for barn å kjede seg. Stemmer det?

- Jeg tror det er sunt at de kjeder seg litt, for da finner de på noe selv. Men det er ikke nok å kjede seg. Man må kjede seg på et sted det er ting å gjøre. Det er samme lov som gjelder for voksne.

Kan det være sunt å slå seg litt?

- Man kan ikke hindre at barn slår seg. Jeg er ikke hysteriker. Jeg vil bare ikke at barn skal brekke armer og bein. Og aldeles ikke få hjerneskade som hjelmen kunne tatt av for.

Syntes du det var vanskelig å oppdra barn selv?

- Ja. Ting som hadde skjedd med barna var det eneste som kunne holde meg våken om natta. Jeg tenkte på hvordan jeg kunne bli mer tålmodig. Heldigvis er jeg blitt bedre til det med alderen.

Gjennom flere tiår er du blitt lyttet til av tusenvis av foreldre, hva har vært ditt viktigste budskap som barnepsykolog?

- Hvis jeg skal sette en overskrift på det jeg har holdt på med, må det bli: Kampen mot hardheten i barneoppdragelsen. I mellomkrigstiden sa professor Ole Hallesby til 40.000 foreldre: «Det aller, aller viktigste er at du som forelder aldri må glemme at foreldrenes plikt nummer én er å kue barnets egenvilje.» Han var landets fremste barneoppdrager. Det beste med de gode, gamle dager er at de aldri kommer tilbake. Vi har vunnet kampen mot hardheten, men vi ser noen etterdønninger. Og det liker jeg dårlig.

Til slutt: Hva er ditt beste råd til
 foreldre som oppdrar barn?

- Det gjorde meg til en bedre far å ha omtanke og ettertanke, at jeg ikke lot det ubehagelige passere. Ved etter­tanke kunne jeg styre handlingene mine annerledes. Og så skal man ikke være redd for konflikter så lenge man lærer noe av dem. Barneoppdragelse er ikke et kosested, men en workshop.

jens.marius.saether@dagsavisen.no