Bjørg Norli, leder av PRO-senteret.

Forbudte 
kjøperes marked

Bjørg Norli, leder av Pro Sentret, mener sexkjøploven har skapt et kjøpers marked der de prostituertes arbeidshverdag er blitt mer utrygg.

Hvem: Bjørg Norli, leder Pro Sentret

Hvorfor: Denne uka skrev eks-
prostituerte Tanja Rahm et innlegg om sin avsky for horekundene. Men mange i Høyre, Venstre og Frp ønsker å oppheve sexkjøpsloven. På PRO-senteret hevder de loven har hatt liten effekt.


Dere har hele tida talt imot sexkjøploven, hvorfor det?

– Vi har vært imot denne loven helt fra den ble debattert forut for iverksettelsen i 2009 fordi vi erfaringsmessig vet at alle repressive tiltak som iverksettes for å kontrollere prostitusjonen rammer selgersiden uansett.

På hvilke måter?

– Fordi det er de prostituerte som blir gjenstand for all oppmerksomhet, også når det gjelder denne loven som er ment å ramme kundene. Det er selgersiden som er gjenstand for politiets arbeid hele tida, det er de som føler seg overvåket og krenket. Samtidig som man ser en økt bruk av utlendingsloven i prostitusjonsmiljøene, at hallikbestemmelsene håndheves mye oftere og sterkere og brukes som et middel til å kontrollere prostitusjonen i mye større grad enn tidligere.

Hvordan synes prostituerte det er å tilby en service det er forbudt å kjøpe?

– Det tror jeg ikke utgjør noen særlig forskjell for dem.

Blir prostituerte utsatt for mer vold nå enn tidligere og om så, hvorfor?

- Vi vet ikke om kvinnene utsettes for mer vold nå enn før. Det vi vet er at de fortsatt utsettes for mye vold og at mange opplever seg mer sårbar nå enn tidligere. Det handler bl.a. om hvordan transaksjonene foregår. For de gateprostituerte har forhandlingsposisjonen blitt svakere. Tidligere kunne de bruke mer tid, og dermed vurdere kunden bedre, se om de ville være med i bilen eller ikke, og forhandle pris og tjenester på forhånd. Resultatet er kortere forhandlingstid, og at den prostituerte må bli med inn i bilen med en gang og ta forhandlingene i en mye svakere og ikke minst sårbar posisjon. Det har på mange måter gitt et kjøpers marked der kunden sitter mest makt. Mange gir også uttrykk for at tilliten til politiet er svekket og terskelen for å anmelde vold og overgrep har steget. Det er også situasjonen for mange kvinner på innemarkedet, hvor en anmeldelse også kan føre til at politiet bruker bestemmelsene i hallikparagrafen til å få kvinnene kastet ut, med de økonomiske tap det medfører for den enkelte. Vissheten om at disse personene i liten grad anmelder gjør dem også mer sårbare for vold og overgrep.

Er det blitt mindre prostitusjon etter at vi fikk sexkjøpsloven eller er bransjen gått under jorden slik dere har spådd?

- Gateprostitusjonen har gått noe ned etter at sexkjøpsloven ble innført. Mye tyder på at innemarkedet er omtrent som før. Dersom du ønsker å komme i kontakt med personer som selger sex, så er ikke det spesielt vanskelig. Dette med at prostitusjonen går under jorden eller foregår i det skjulte, handler mer om at transaksjonene endrer form. For eksempel erfarer flere kvinner i gateprostitusjon at kunder nå kontakter dem på andre arenaer enn tidligere, gjerne områder der de tidligere ikke bedrev prostitusjon, slik at det blir mindre skille mellom prostitusjonen og privatlivet. For personene på innemarkedet handler det om å finne strategier som gjør at de blir mindre synlige for bl.a. politiet.

I debatter om prostitusjon brukes ofte ordet tvang. Opplever prostituerte som dere er i kontakt med at prostitusjonen er ufrivillig eller et valg de selv har tatt?

– Mange opplever det som et valg de selv har tatt, men vi må se hva slags situasjon disse kvinnene er i når de velger. Det er ikke sånn at de fleste velger mellom prostitusjon og noe annet fullverdig, godt inntjeningsalternativ. Det som gjør det vanskelig i prostitusjonsdebatten er at man ofte setter motpolene opp mot hverandre – med ofre for menneskehandel i den ene enden og Hege Grostad som sto fram i VG i den andre enden. Men begge disse framstillingene om prostitusjon er korrekte. Imellom finnes alle mulige variasjoner. Det går ikke an å si at prostitusjon er en ting. Det er klart at jo dårligere livssituasjon og færre alternativer du har – uavhengig av hva som er årsaken til dette – jo mindre frivillig oppleves nok inntreden i prostitusjonen. Men det er likevel et valg og det er det mange i begge ender av skalaen som er tydelige på. At dette har de gått inn i, ikke fordi de syns det nødvendigvis er et godt alternativ, men for at det er det alternativet de har som fungerer best der de er i øyeblikket. De aller fleste skulle nok likevel ønsket seg noe annet.

I Tanja Rahms kronikk som ble trykket i Aftenposten ga hun uttrykk for forakt overfor de mennene som hadde kjøpt sex av henne. Er det et syn dere kjenner igjen fra prostituerte som kommer hit til Pro Sentret?

– Både ja og nei. Det er hennes opplevelse, hennes subjektive historie basert på hennes erfaringer. Alle har sine subjektive oppfatninger om sine kunder og den ene er ikke mer rett enn den andre.

Et mål med sexkjøploven var å  fjerne prostitusjonen fra hovedgatene i sentrum. Hva tenker du om det?

- Det er ikke tilfelle. Det foregår fortsatt betraktelige mengder sexsalg på Karl Johan.

Mange opplevde det som plagsomt å bli tilbudt kjøp av sex på Oslos hovedgate. Tanker om det?

– Det er helt klart et renovasjonsaspekt i debatten om den synlige prostitusjonen. Mange gir uttrykk for at man ønsker å slippe og måtte forholde seg til et samfunnsproblem som de syns er ubehagelig. Jeg syns det er en spennende diskusjon. Det er noe av det samme vi ser i debatten om tiggere og rusavhengige. At det er allmuens ubehag mot å bli konfrontert med noe av den elendigheten vårt samfunn har å by på som trumfer disse menneskenes rett til respekt, empati og ikke minst forståelse. Med det fokuset blir vårt ubehag tema framfor hva vi som samfunn bør gjøre for at disse menneskene skal få den hjelp og bistand de eventuelt trenger.

Hvor mye av vår holdning til prostitusjon handler om moral?

– En god del. Kvinner som har solgt sex har jo alltid blitt betraktet som såkalte «falne kvinner», og annerledes enn oss andre. Og jeg merker i debattene at det er viktig for folk at det skillet opprettholdes. Når folk føler ubehag ved å se kvinner som selger sex på Karl Johan, så tror jeg mye handler om at vi ikke liker å se at dette er helt vanlige kvinner, akkurat som oss. Vi har et behov for at det er skille mellom oss og dem.

sissel.hoffengh@dagsavisen.no