Ulrik Imtiaz Rolfsen hadde politiet på besøk i fem timer da de beslagla filene fra PC-en hans. FOTO: FARTEIN RUDJORD

Fikk uventet besøk

Etter at Ulrik Imtiaz Rolfsen startet med å lage dokumentarfilm om Ubaydullah Hussain har de spøkt med at PST kunne komme på besøk. Denne uka skjedde det. – Uvirkelig, mener filmskaperen.

Denne uka fikk dokumentarfilmmaker Ulrik Imtiaz Rolfsen besøk av PST. De tok seg inn og beslagla materiale. Hendelsen beskrives som uten sidestykke i norsk offentlighet.

LES OGSÅ: PST aksjonerte hos prisbelønt filmskaper

– Hvordan har det siste døgnet vært, Ulrik Imtiaz Rolfsen?

– Det har vært intenst. Konsekvensen av dette går mer og mer opp for meg etter som det er stadig flere som lar seg provosere av det samme som meg. Så saken er blitt mye større enn meg og min film.

– Har du vært redd?

– Nei. jeg føler meg ikke redd eller truet på noen som helst måte.

– Hva var din første tanke da politiet kom på døren?

– Når du lager film om det miljøet så går man rundt og spøker om det hele tida. Sånn «ha ha nå kommer PST snart på døra» og så videre. Og så ser du plutselig at det går folk rundt huset og titter inn av vinduene så skjønner du det med en gang.

– Når du lager dokumentarfilm om Ubaydullah Hussain og det norske ekstremistmiljøet, har du på noe tidspunkt tenkt at en politirazzia skulle kunne skje på ordentlig?

– Nei, ikke at de skulle komme og ta beslag i materiale. Det hadde jeg ikke forestilt meg. At de overvåket han og kanskje også meg er jeg ikke fremmed for å tro, men at de skulle komme og si at de skulle ha alt materialet mitt hadde jeg ikke drømt om. Det er ikke sånn at jeg hater politiet, jeg forstår godt at de lever i en tøff og vanskelig verden, og at de gjør en viktig jobb. Men i dette tilfellet er det prinsipielle så betenkelig. Ta Monica-saken i Bergen, for eksempel – at politiet skulle gått inn i BT-redaksjonen der og hentet ut materialet før det var blitt publisert, det er utenkelig. Og, om de nå skulle begynne å gjøre sånt, hva vil det bety for varslerne?

– Du mener selv at de våget å gjøre dette hos deg fordi du er alene?

– Ja, det er jeg overbevist om. Jeg er sikker på at de hadde tenkt seg om to ganger før de hadde kommet til for eksempel dere eller VG eller Klassekampen. De tropper opp, tre mann, om kvelden mens samboeren min er opptatt med å legge barna. Det er ikke da du er på ditt sterkeste.

– Hva slags assosiasjoner får du til en sånn opplevelse?

– Jeg tenker umiddelbart på land der politiet kan komme på døra og ta deg for det du gjør og meningene dine. Jeg er vant til å bli angrepet for det jeg gjør, men det er alltid i form av dialog i tale eller skrift. Dette er maktbruk, og noe helt annet.

– Hva slags konsekvenser tror du dette kommer til å få både for deg og andre?

– Det avhenger litt av hva retten sier. Hvis de velger å gi politiet tillatelse, ser jeg for meg at det vil kunne få veldig store konsekvenser – ikke bare for meg, men for mange.

Følg oss på Twitter og Facebook!

– Synes du det finnes saker som er så viktige at kildevernet må kunne fravikes?

– Det er klart. Hvis det står om liv og helse, eller du får nyss om noe som kan sette mange liv i fare, så må man vurdere om man skal kunne fravike det. Men det skal mye til. I denne saken hadde de arrestert en fyr 12 timer før de kom til meg, så det var ikke snakk om at den informasjonen jeg hadde skulle kunnet stanse noe som helst. Jeg skjønner at politiet ønsker bevis, men det virker lettvint å komme til meg og beslaglegge noe i håp om å finne bevis. De vet ikke hva som er på de tapene, og de fisker litt. Det er ikke helt ryddig.

– Vet du om politiet har sett på opptakene?

– Det vet jeg ikke. Men jeg har materialet fremdeles siden jeg fikk lov å ta kopier da de var hos meg. De var hos meg i fem timer og hadde hjemmel til å ta alt. Det viktige for meg var å ikke minste alt jeg har, alt arbeidet jeg hadde gjort, for jeg lever tross alt av dette. Da blir man svak. Det betyr at jeg kan fortsette å jobbe. Men om jeg kommer til å fortsette å lage filmen avhenger om kildene er villige til å være med videre. De kan også si at de trekker seg fra hele prosjektet slik at det ikke blir noe film.

– Har du fått noen signaler om at kildene dine ikke ønsker å fortsette med filmen?

– Ja. Det har jeg fått. Enkelte har sagt det.

– Hvorfor vil du lage film om Ubaydullah Hussain?

– Jeg er nysgjerrig på det store bildet av Hussain, se på mennesket bak mediebildene av han. Og samtidig se hvordan vi som et fritt demokratisk land takler at det bor noen her som ikke ønsker demokratiet. Det syns jeg er et interessant paradoks.

– Hvordan har Hussain vært å jobbe med?

– Han er en talevillig, men også veldig medievant person. Men, nå er ikke jeg der for å avsløre noen. Det jeg vil er å se det store bildet. Da handler det om å møte et menneske som er oppvokst i Norge, men som ikke vil ha Norge sånn det er, men et kalifat og en helt annen styreordning. Jeg vil lytte til det han egentlig sier, ikke bare stille ensidig kritiske spørsmål.