Farvel til Ahus

Hvem: Hulda Gunnlaugsdottir
Hvorfor: Gikk fra stillingen som direktør ved Ahus etter å ha tapt kampen mot sykepleierne som hun ønsket å pålegge flere vakter.

Skandalene har stått i kø på Ahus. Og da den tidligere sykehusdirektøren Hulda Gunnlaugsdottir ville løse kapasitetsproblemene ved å pålegge sykepleierne ekstra helgevakter ble det bråk. Denne uka sa hun opp jobben med øyeblikkelig virkning.

Hvordan har uka di vært?

- Den har vært krevende. Og litt surrealistisk når man en dag står i full jobb med mye å gjøre og er full av glød og energi, og neste dag ikke.

Ahus har slitt med for lav bemanning helt siden de i 2011 fikk ansvaret for 160.000 nye pasienter. Var det da du burde sagt nei og eventuelt gått av?

- Nei, det ville blitt helt feil, da var vi bare i startfasen. Jeg visste hva jeg gikk til og at det kom til å bli særdeles krevende, det er tross alt en av de største endringene i norsk helsevesen.

Hvem er egentlig ansvarlig for at dette gikk så galt som det gikk, politikerne eller du?

- Kapasitetsproblemene skyldes befolkningsveksten som i hovedstadsområdet er 20.000 og i Ahus-området 10-12.000 hvert år. Da vi tok over de nye pasientene fra Oslo universitetssykehus hadde vi ca. 460.000 innbyggere, nå er vi blitt 500.000. Det sier seg selv at det er kapasitetskrevende. Så det er ikke noe enkeltmenneske som har ansvaret. Man kan alltid spekulere i om vi kunne vært mer årvåkne for befolkningsveksten, hatt fingeren mer på samfunnsutviklingspulsen. Men ikke engang SSB kom fram til disse tallene på daværende tidspunkt.

Så det er altså ikke de 160.000 nye 
pasientene Ahus fikk ansvaret for i 2011 som er årsaken til kapasitetsproblemene, men befolkningsveksten?

- Begge deler. Befolkningsveksten har ikke bare vært en utfordring for oss, men også for Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Så de 160.000 nye pasientene kunne dere klart?

- Det tror jeg. Men i så store omstillinger må man få sykehuset organisert på en veldig god måte. Og det tar mange år. Samtidig var det en stor utfordring å få nok helsepersonell ansatt ved Ahus til å ta imot de nye pasientene. Spesielt 2011 var krevende.

Skandalene ved Ahus har nærmest stått i kø. Synes du det var en klok beslutning av deg å blåse av 1,4 millioner på et kommunikasjonsbyrå som First House for å bedre sykehusets omdømme?

- Det var ikke for å bedre omdømmet. Når man opplever perioder som er så krevende som det Ahus har vært igjennom, med konstant mediefokus og tøffe beskyldninger, var det først og fremst for å få råd og veiledning til hvordan man skulle kommunisere. Og det er ikke sånn at en avdelingsdirektør eller professor er opplært til å kommunisere med mediene, særlig når vi hadde vanskelige saker med dødsfall og slike ting. Innimellom har det for mange av lederne vært helt umenneskelig å stå i det.

Tidligere helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen hevdet at Ahus hele tida meldte om forsvarlig drift, men du visste at dere hadde store bemanningsproblemer. Er ikke det uforsvarlig?

- Vi mener vi har hatt forsvarlig drift, men at det har vært usedvanlig krevende helt fra første dag. Og så kan man i etterpåklokskapens lys spørre seg om det var dårlig timing å gjennomføre endringene 1. januar 2011, midt i influensaepidemien. Vintermånedene er tross alt sykehusenes travleste periode. Men når man får oppgaven må man konsentrere seg om å gjøre en best mulig jobb.

Jonas Gahr Støre har sagt at Ahus trenger sterkere ledelse, men det virker da som om du har tatt nok Møllers tran, hva tror du han mente med sterkere? Tvang?

- Det må han stå for, han kan mene så mangt. Jeg tar ikke det til meg.

Da du la fram den nye turnusplanen med flere helgevakter for sykepleierne ble det dårlig stemning. Er norske sykepleiere late?

- Overhodet ikke. Men Ahus har store økonomiske utfordringer og da må man ta noen grep for å endre utviklingen. Siden vi hadde ivaretatt pasientsikkerheten og kvaliteten, konsentrert oss om universitetsfunksjonen og utdanningen, var det tid for å sette sterkere fokus på økonomien. Og jeg så to muligheter: Enten redusere pasientbehandlingen, eller omorganisere arbeidet. Jeg valgte å ikke presentere et redusert pasienttilbud fordi det ville betydd nedbemanninger. Og da måtte vi se på hvordan vi kunne omorganisere arbeidet. Mitt forslag var så at alle skulle jobbe hver tredje helg, at vi skulle innføre tolv og en halv times vakter i samarbeid med tillitsvalgte. Og hvis det ikke reduserte overtida, nødvendigheten av å leie inn folk og brudd på arbeidsmiljøloven - så måtte lederne få innføre fra én til tre ekstra helgevakter i året. Det er knapt halvparten av sykepleierne som ville blitt nødt til å jobbe de ekstra vaktene. De avdelingene som ville fått mer helgebelastning enn andre skulle fått ansette flere slik at belastningen ble minst mulig. Men det virker som om helgene er mer hellige enn å bryte arbeidsmiljøloven.

Hvordan har du selv hatt det på jobben i det siste?

- Det har vært helt greit. Når økonomien er presset er det min oppgave å se på alle alternative løsninger, snakke med folk, og ta imot spørsmål - og ja; kjeft også. Men akkurat denne perioden har nok vært særdeles krevende.

Har du mistet lysten til å fortsette å jobbe i Helse-Norge?

- Ikke i det hele tatt.

Kan folk føle seg trygge om de blir 
innlagt på Ahus?

- Definitivt, ja. Vi viser til veldig gode resultater. Om du trenger øyeblikkelig hjelp er Ahus det eneste sykehuset i Norge som har spesialister på akuttmottaket.

Så nå er det fra Ahus til Nav - hva skal du gjøre?

- Hvile, trene, nyte. Gå rundt i byen midt på dagen og sette meg på café.

sissel.hoffengh@dagsavisen.no