Navn: Henning Hagerup
Hvorfor: Forfatter. En av opphavsmennene til kjent Halloween-uttrykk
I kveld er det mange unger som – enten vi vil eller ikke – kommer til å rope «knask eller knep!» på trappa. Men det var altså du som fant på dette norske uttrykket?
– Jo, det stemmer at broren min, Espen, og jeg brukte dette uttrykket første gang tidlig på 90-tallet, da vi oversatte en klassisk Donald Duck-historie av Carl Barks («Trick or Treat»). Det er en flott historie som dreier seg om Halloween, med massevis av hekser, spøkelser, overnaturlige vesener og slikt noe. Det var Espen som allerede konkret hadde dette uttrykket klart for seg da vi begynte på oversettelsen. Jeg husker han spurte meg om jeg syns «knask eller knep» var en god gjengivelse av det amerikanske uttrykket «trick or treat». Jeg sa at jeg syntes det ikke kunne vært stort bedre! Det gjengir effekten i det engelske uttrykket ganske eksakt. Det er dessuten to enstavelsesord, og det er en bokstavrimeffekt: «Tr» og «tr» blir «kn» og «kn». Jeg syns han hadde gjort en fantastisk jobb, så det er Espen som skal ha æren. Æres den som æres bør!
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Hvordan er det for deg å høre at ungene i dag, flere tiår senere, fortsatt går rundt og roper «knask eller knep!»?
– Jeg syns det er merkelig. Espen og jeg hadde jo aldri drømt om at dette uttrykket skulle få noe videre liv utenom den Donald-historien. Den kom ut tidlig på 90-tallet, på et tidspunkt da Halloween ennå ikke hadde kommet noe særlig til Norge. Da jeg første gang hørte at ungene går rundt og si dette, ble jeg ganske smigret, da. Men det har jo kommet flere norske uttrykk også, som «trolleri eller godteri». «Digg eller deng» var det siste jeg hørte!
Hva syns du selv om Halloween-feiringen i Norge?
– Jeg syns det er en morsom feiring, som har røtter langt tilbake i tid. Kvelden dreier seg jo om at dette er natten da kontakten mellom denne verden og det hinsidige er størst. Det er lett å passere fra den ene verden til den andre. Det er en fascinerende tankegang som ligger bak her, syns jeg! Veldig spennende, det hele. At skikken er blitt vanvittig kommersialisert, er en annen sak.
Men når ungene ringer på døra di, så er ikke du en av disse som er sure og sier at «Halloween en amerikansk skikk som ikke har noe i Norge å gjøre?»
– Nei, nei, nei – det får da være grenser for prippenhet! Jeg syns det er morsomt med hekser, spøkelser og barn som kler seg ut – hele stemningen på Halloween. Men jeg ser at det er markedskrefter i bildet her.
Vi har fått Halloween fra USA, men hva slags betydning tror du Disney-konsernet har hatt for Halloween-feiringen i Norge? Med film, tegneserier, TV-serier?
– Vi snakker her om amerikansk innflytelse generelt, Halloween kom jo til Norge via den amerikanske populærkulturen. Forretningsstanden har vel også spilt en ikke helt uvesentlig rolle i denne sammenhengen, antar jeg! Jeg vet ikke hvor store rolle Disney konkret har spilt, men det har nok hatt noe å si. Halloween har jo alltid virket besnærende på norske barn når de har lest om denne feiringen i Donald-bladene.
Les også: Å lese Hagerups essays er å delta på en dannelsesreise
Du er nominert til «Jean Améry Prize for European Essay Writing 2016», for ditt essay «Den hjemlige uhyggen». Handler den kanskje om Halloween, eller...?
– Den handler om Sigmund Freud, og hans begrep «Das Unheimliche», altså, «det uhyggelige». Hva er det som skaper en forutsetning for at vi føler uhygge? Freud mener det er noe tilsynelatende ukjent som vender tilbake, materiale vi har fortrengt. Det er kjent og ukjent på en gang. Freud vil være en rasjonell vitenskapsmann som unnlater å snakke noe særlig om det hinsidige, men jeg vil si at han er snublende nær. Han går langt i retning av å gi spøkelser og diverse ånder en form for realitet.
Du virker generelt interessert i spøkelser?
– Det stemmer. Jeg har et langt essay om spøkelseshistorier det siste nummeret av Vinduet, og sammen med min samboer Elin Brodin har jeg skrevet tre bøker vi kan kalle spøkelsesromaner. Så jeg er nok et spøkelsesdyr, ja!
[ Flere Halloween-grøss - her er hva Dagsavisen anbefalte til fjorårets feiring ]
På en kveld som denne: Har du selv noen gang sett spøkelser?
– Jeg hadde en merkelig opplevelse da jeg var barn. Vi var fire barn i et tomt hus, da vi hørte skritt som gikk i annen etasje. Vi trodde det var noen voksne som hadde kommet hjem, men da vi kom opp, begynte skrittene å gå i første etasje i stedet. Uansett hvor vi befant oss, flyttet skrittene seg. Det var en vakker sommerkveld, men vi ble vettskremte. Hva det var, vet jeg ikke. Men det var underlig.