En gråværshistorie

Hvem: Stein Kristiansen, førstekonsulent i Klimadivisjonen på Meteorologisk institutt.
Hvorfor: Rekord i antall gråværsdager i Oslo.

Hvor ille har årets to første måneder vært når det kommer til gråvær i Oslo?

- I januar og februar har vi faktisk bare hatt fem dager hvor det ikke har vært helt overskyet. Det har aldri skjedd før. Den gamle rekorden var fra 1988, da hadde vi 48 dager uten sol. I år ender vi på 54. Totalt har det bare vært 16-17 timer med sol på to måneder. Det er en rekord som skal bli veldig lei å slå. Jeg er forundret selv.

Dine kolleger kaller deg «Meteorologisk institutts Per Jorsett». Hvilke værrekorder har gledet deg mest i vinter?

- He he, nå synes jo jeg at alle værrekorder er spennende. Rekorden over flest overskyede dager i Oslo er nok ikke den jeg er mest glad i. Men bare for noen dager siden satte de en maksimumsrekord i Sør-Trøndelag, da det ble målt pluss 12,9. Sånt er moro for oss. Kanskje med moro i anførselstegn siden man også snakker om drivhuseffekt.

Blir du deppa av det begredelige været?

- Ja, jeg er ikke så glad i gråvær. Det er ikke det været jeg foretrekker å være ute i, så jeg blir nok påvirket som alle andre av dette. Men når du jobber med vær, så blir du også fascinert av at det går an å ha det grått så lenge.

Så når det begynte å balle på seg med gråværsdager så håpet du det skulle fortsette?

- Ja, nå har vi i hvert fall fått en rekord ut av alt gråværet.

Har det vært noen solskinnsrekorder i vinter?

- Nei, ikke så vidt jeg vet.

Vil du kalle årets Oslo-vinter for en vinter?

- Ikke ubetinget, men det har jo vært noe vinter med kulde og litt snø i en periode. Vi vil snart få svar på om den blir like mild som vintrene på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet. Men det mest påfallende med årets vinter er at det har vært mildt i absolutt hele landet. Det er ganske spesielt.

Når kommer vinter‘n?

- Ja, det er et godt spørsmål. Det har jo skjedd at vinteren har kommet sent. Jeg har lest et avisutklipp fra 1839. Første gang det var nødvendig å brøyte i Oslo dette året var 22. april. Det er heller ikke så veldig mange år siden at vi fikk et kraftig snøfall som reddet påsken i april etter en snøfattig vinter.

Er du bekymret for klimaendringene?

- Ja, jeg er det. Vi må ta takhøyde for nye ekstremer som vil påvirke hele samfunnet. For en uke siden fikk vi en døgnrekord på Bjørnholt i Oslo med 66,0 millimeter. Vi mener kraftig nedbør er den største klimafaren vi har i Norge. Når det blir mer vann, øker rasfaren. Jernbanen og veiene er veldig utsatt. I byene må alt vannet dreneres vekk, og det er ikke gjort i en fei. Man kan jo bare forestille seg hvor mye det vil koste å oppdimmensjonere hele rørsystemet i Oslo og Bergen.

Snakker dere mye om været i lunsjen på Meteorologisk institutt?

- Ja, vi gjør jo det. Men vi snakker om andre ting også, OL for eksempel. Det blir ikke bare værprat.

Hvor er det størst sjanse for å oppleve kombinasjonen sol og snø statistisk sett?

- Det området i Norge som har flest soltimer er definitivt Agderkysten, og særlig i området ved Grimstad, Arendal og Mandal. Der er det mest sol uansett årstid. Men skal man ha kombinasjonen snø og sol så er nok indre deler av Østlandet det beste området. Over tid er man mer utsatt for lavtrykk langs hele Vestlandskysten, Trøndelagskysten og nordover. Man kommer ikke vekk fra det.

Hvilke vær-rekorder blir vanskeligst å slå i årene som kommer?

- Selv om vi kommer til å oppleve kalde vintre framover, så skal det nok mye til at vi slår de absolutte minimumsrekordene. Minus 51,4 i Karasjok er nok en hardlivet Norgesrekord når vi vet at temperaturene vil øke og at vintrene blir kortere. Eneste stedet utenfor Finnmark hvor det er målt minus 50 eller lavere er på Røros i 1914. Jeg tviler sterkt på at man vil oppleve en så lav temperatur der igjen. Vi har også en unik varmerekord når det gjelder snittemperaturen for en hel måned. I juli 1901 var snittemperaturen for Oslo 22,7 grader. I 29 av dagene var det over 25 grader. Vi har ikke vært i nærheten siden. Så selv med økt drivhuseffekt og temperaturøkning i årene framover så tror jeg den skal bli vanskelig å slå.

Hva slags værutsikter har vi framover?

- Relativt grått. De langsiktige prognosene viser ikke dramatiske endringer av det vi har hatt. Men det vil jo ikke vare i all evighet.

jens.marius.saether@dagsavisen.no