Helg

«Drept fordi de var jøder»

Først ble Mona Levins familie rammet av tsaren, så av Hitler. Etter terroren i Paris er hun bekymret for Europas jøder.

Hvem: Mona Levin, journalist

Hvorfor: Terroren i Paris, som også var rettet mot jøder

– I morgendagens episode av NRK1-serien «Hvem tror du at du er?» handler det om deg og din jødiske familie. det fins et forhåndsklipp der du fortvilet sier: «Dette er jo helt uutholdelig!» Hva var det som var «uutholdelig»?

– Det klippet var nok fra da jeg var innom Holocaust-museet, og fikk se disse listene og kalde uttalelsene fra Gestapo og det norske statspolitiet om mine egne familiemedlemmer. De som var gamle og sårbare, og ble sparket og dyttet om bord i det tyske skipet «Donau», som i 1942 fraktet norske jøder til Auschwitz. To av mine oldemødre var med. Og mors bror, 19 år. Onkler, tanter, fettere og kusiner, søsken, gravide, gamle og spedbarn. Den historien som jeg representerer, er faktisk uutholdelig.

– Selv var du som jentunge bare minutter fra å deportert med «Donau» selv?

– Ja. Mor og jeg greide i siste liten å rømme over grensen til Sverige. Da var jeg tre år gammel. Hadde det ikke vært for Sverige, og den norske grenselosen Iver Skogstad fra Ørje, så hadde jeg jo ikke levd i dag.

– Fikk du ellers vite mye nytt du fikk vite om dine jødiske forfedre i NRK1-serien?

– Jeg fikk vite mange ting jeg ikke ante. Dessuten fikk jeg reise til den lille landsbyen i Litauen som min oldefamilie kom fra. Familien min måtte flykte fra tsarens Russland på 1880-tallet, etter pogromene der. Først var det tsaren, så ble det Hitler, og nå – hva skjer nå?

– Ja, hva skjer i Europa nå?

– Som alle andre ble jeg helt satt ut av terrorangrepet mot Charlie Hebdo i Paris. Så kom akt to, med politimannen som ble skutt, så 3. akt, som var et helt bevisst valg av en jødisk butikk, hvor man altså henretter fire mennesker fordi de er jøder. De ble utvalgt til å dø fordi de var jøder, og det syns jeg er underspilt i norske medier.

– Det kom i skyggen av Charlie Hebdo-massakren?

– Ja, men det som skjer med jøder, kommer alltid i skyggen i Norge. Vi er en liten minoritet, 1.400 mennesker. Jeg var ikke der selv, men har fått vite at da folk samlet seg mot Paris-terroren på Universitetsplassen, var det seks talere der. Ikke en av dem nevnte ordet «jøde». De snakket om «tilfeldig forbipasserende» og «uskyldige ofre», men ikke om jøder. Statsminister Erna Solberg snakket om «en dagligvarehandel», men en kosher-butikk, som dette var, er alltid jødisk.

– Visste du før dette terrorangrepet at så mange franske jøder har begynt å emigrere til Israel?

– Ja. Og jøder i mange europeiske land opplever utrygghet. Verst er det kanskje Ungarn, men selv i Malmø er det jo snart ikke noen jøder igjen. Det fins også norske jøder som ikke tør vedkjenne seg at de er jøder. Særlig barnefamilier, som frykter for ungenes sikkerhet.

– Hva tenker du om at forstanderen i Det Mosaiske Trossamfund nå har bedt om mer politibeskyttelse?

– Jøder har gått til gudstjeneste under politibeskyttelse i mange år. Dessverre sitter det i ryggmargen hos oss jøder, at vi aldri kan være helt trygge.

– Det har dessuten versert mange anti-semittiske karikaturtegninger i årenes løp?

– Ja. Jeg støtter Charlie Hebdos rett til å tegne karikaturer av hvem de vil, og de sparker jo i alle retninger. Jøder har jo også vært tegnet, hånet og forfulgt mer enn noen andre gjennom 2000 år. Det gjorde meg rasende da en norsk forfatter i en kronikk omtalte Moses' 10 bud som «morsomme steintavler». «Morsomme steintavler», som altså er grunnlaget for hele det jødisk-kristne kultur- og verdigrunnlag! Du snakker om hån! Men jeg gikk jo ikke ut og drepte ham av den grunn. Jeg skrev en kronikk mot forfatteren, Hvis man blir så forarget som jeg ble da, så må man si hvorfor man misliker noe så sterkt. DET er ytringsfrihet.

Mer fra Dagsavisen