Hvem: Per Hanasand, styreleder i Den Norske Turistforening.
Hvorfor: Kritisk til flere vindkraftparker på land.
Du har sagt, med henvisning til muligheten for at det bygges flere vindkraftverk i norsk natur, at du er urolig og bekymret, og du har omtalt det som «en skjebnetid for norsk natur». Hvorfor denne motstanden i turistforeningen mot utbygging av norsk, ren og fornybar kraft?
– Det er flere grunner til det. La meg først si at vi forstår behovet for det grønne skiftet og fornybar energi. Vi benekter ikke utfordringene. Vi er heller ikke mot vindkraft på land som et generelt prinsipp, men vi mener det er viktig at det skjer i forståelse med de natur- og friluftsinteresser som er i området. Det synes vi er for lite ivaretatt i de til sammen 86 konsesjonene som alt er gitt før den nasjonale rammen ble presentert. Derfor var vi veldig tydelige på at vern av urørt natur måtte være langt bedre ivaretatt i rammen.
Les også: NVE mener 13 områder Norge rundt egner seg til vindkraftutbygging
NVE har utredet mulighetene for å bygge ut vindkraft på land, og har nettopp lagt fram et kart med 13 områder landet over som de mener egner seg. Hva er etter ditt syn galt med kartet NVE har tegnet her?
– Det var et veldig negativt utgangspunkt. Vi har vært for arbeidet med å finne de mest egnede områdene. Men vi er kritiske til at det er brukt for liten tid til å finne ut hva slags naturforhold det er i disse områdene. Vi snakker om områder i hele landet, og det krever masse kunnskap. Vi har fått støtte fra Miljødirektoratet i at det er mangelfull kunnskap om områdene som er plukket ut. Her er det også masse lokal kunnskap som vi mener ikke har vært med så mye som den burde, og vi forventer et grundigere arbeid på dette.
Hvilke alternativer mener Turistforeningen at storsamfunnet heller bør ty til, enn å bygge vindkraften på land ytterligere ut?
– Vi må se på tiltak som kan spare energi. Det er pekt på flere tiltak det er mulig å gjøre først. Eksempelvis når det gjelder satsing på energieffektivisering er det flere som mener at vi har mye å gå på. Det handler om alt fra varmepumper i private hjem, til oppgradering av eksisterende vannkraftverk. Solenergi kommer stadig mer. Og så heier vi på havvind. Det blåser mer til havs. Så er det sannsynligvis interessekonflikter der også, men jeg mener det er en lettere vei å etablere vindkraft til havs enn å sprenge bort fjell for å gjøre det på land.
Under «Debatten» på NRK sa du det følgende: «Vi ser klimautfordringen, og skal gjøre vårt for den. Vi er for vindkraft også på land, bare det ikke ødelegger mer natur enn nødvendig, og det synes vi har vært tilfelle fram til nå.» For noen måneder siden presenterte NRK en kartlegging av hvordan klimaendringene allerede har endret Norge. Bakteppet er at Norge er blitt én grad varmere de siste 115 årene. Det høres lite ut, men det har allerede fått store konsekvenser. Innsjøene våre har brunere vann. Tregrensa kryper oppover. Mildere vintre gir bedre forhold for lauvmakk, som igjen har ført til at store deler av bjørkeskogen i Øst-Finnmark er ødelagt. Den varme og tørre sommeren i fjor førte til mer enn 800 større og mindre skogbranner. Følger du meg på en påstand om at naturen du ønsker å bevare uansett er i ferd med å ødelegges?
– Det høres litt deterministisk og trist ut, synes jeg. Men du er inne på Parisavtalen og de avtalene Norge har inngått. Og vi legger til grunn det offentlige myndigheter har satt som målsettinger. Jeg kjøper argumentasjonen din, og vi skal gjøre vårt for å håndtere klimaendringene, men jeg tror ikke at en hurtig utbygging på land av vindturbiner hindrer nettopp det du beskrev. Verden har to store utfordringer: klima og tap av natur. De henger uløselig sammen, og derfor må vi løse begge samtidig. Vi redder ikke klimaet ved å ødelegge mer natur, tvert imot.
Er min påstand kanskje litt konstruert – er det urimelig å argumentere med globale klimaendringer, som også påvirker Norge, for å øke utbyggingen av vindkraftverk i Norge som isolert sett har liten effekt globalt?
– Nei, det er symboleffekt i mye – endring av forbruksmønster og bruk av fornybar energi. Vi må jobbe langs mange linjer. Våre medlemmer er nok ikke i mindre grad enn andre opptatt av at natur og klima henger sammen. Men å sette det opp som at vi ikke skjønner klimaendringene fordi vi mener at vi ikke skal ha en rask utbygging av vindturbiner på land, synes jeg er urettferdig. Vi må ta naturen med i det samfunnsøkonomiske regnskapet.
Er det noe du brenner inne med til slutt?
– Vi argumenterer ikke mot vindturbinene, eller støyen eller produksjonen. Det vi er opptatt av, er de inngrepene som må gjøres i naturen for å få dem på plass. I Danmark er det greit å skru ned turbinene etter 25 år, og vi kan knapt se at de har vært der. Men om vi ser på vestlandskysten, er det gjort store, irreversible inngrep. Fjelltopper sprenges bort, og landskapet er flatet ut. Det får vi ikke gjort noe med. Det er spesielle forhold i Norge vi må ta hensyn til når det gjelder vindkraft på land.
Dagsavisen mener: Norge har gode muligheter til å mangedoble energiproduksjonen fra vind
Så da vil du heller se mot havet?
– Ja, DNT er for en naturvennlig fornybarsatsing. Vi må velge alternativene med minst mulig tap av natur, for de finnes! Da må vi blant annet se mot havet før vi bygger vindkraft i urørt natur.
Og da vil dere bremse forslagene om ny vindkraftutbygging på land?
– Ja, det er ingen grunn til å forhaste seg med dette. Med det arealbehovet som vindkraft på land krever, så spørs det om det er den beste måten å sikre fornybar energi på. Og så må vi huske på at natur er viktig for nordmenn. Hvorfor kan vi ikke være annerledeslandet? Vi sier hele tida om vindkraftutbygging: «Se til Danmark, se til Tyskland.» Men nå begynner de å si der at de ikke vil ha mer av det. Og så skal vi gjøre mer av det de nå ikke vil ha mer av? Nei takk.