Helg

Cicero-forsker Steffen Kallbekken: – Det viktigste møtet siden Paris i 2015

Forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero er bekymret før klimaforhandlingene starter i Katowice, men setter sin lit til Norge.

Steffen Kallbekken er forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning. Søndag starter klimaforhandlingene i Polen. 

Hvem kommer til COP24, FNs klimaforhandlinger i Katowice i Polen?

– Forhandlere og politikere fra de 196 landene som er medlemmer av FNs klimakonvensjon. I tillegg kommer en lang rekke aktivister, næringslivsledere, forskere, journalister og andre som ønsker å følge forhandlingene, påvirke dem, eller fremme sine budskap.

Hvorfor avholdes COP24 i nettopp Polen?

– Det årlige partsmøtet roterer mellom de fem FN-regionene. I år var det Øst-Europas tur, og de valgte Polen som vertsland.

Les også: MDG ikke fornøyd med bare Østmarka. Vil ha nasjonalpark også i Nordmarka. (+)

Hva skal skje under COP24?

– Det viktigste som skjer i år er at partene skal vedta den såkalte «regelboka» for Parisavtalen. En godt regelverk er avgjørende for at Parisavtalen skal lykkes med å levere utslippskutt, klimatilpasning og klimafinansiering som tiltenkt. I tillegg skal den såkalte «Talanoadialogen» gjennomføres i år. Det er en kunnskapsutveksling om hvor vi står, hvor vi skal og hvordan vi kommer oss dit. Spesialrapporten fra FNs klimapanel om 1,5-graders oppvarming vil bli sentral i denne dialogen. I tillegg skal partene gjennom en lang rekke mindre saker, som rapportering fra ulike styrer og fond.

Hvor viktig er møtet for å få begrenset den globale oppvarmingen?

– Dette er det viktigste møtet siden Paris i 2015. Parisavtalen gir oss et rammeverk, men det rammeverket må fylles med konkret innhold. Et godt regelverk er avgjørende for at partene skal ha tillit til hverandre, for at det skal være mulig å forstå hva landene har lovet å gjøre, og for å kunne se om løftene etterleves.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V)har uttalt til Dagsavisen at «det er all grunn til å være bekymret», før møtet i Katowice. Deler du denne bekymringen?

– Ja. De tekstforslagene som foreligger så langt, spriker vidt og er langt unna å kunne vedtas som et regelverk. Det er lite tid igjen, og i noen få – men svært viktige spørsmål – står partene fortsatt langt fra hverandre. Dette gjelder blant annet informasjon om nasjonale bidrag til utslippskutt, og spørsmål om klimafinansiering.

Les også: Nærmer seg en klimaavtale med EU – dette betyr den for Norge

Hvilke land kan komme til å stikke kjepper i hjulene for en godt resultat?

– Generelt er det gruppen «likesinnede utviklingsland» som ønsker et mindre ambisiøst regelverk, og som ønsker seg en todeling av regelverket med ulike regler for rike og for fattige land. De viktigste landene i denne gruppen er Kina, India og Saudi-Arabia. I tillegg kan blant andre USA gjøre det vanskelig å bli enige om spørsmål knyttet til klimafinansiering og tap og skade.

Hvilken rolle kan Norge spille under møtet?

– Norge spiller ofte en svært konstruktiv rolle under klimaforhandlingene. Vi har stor ekspertise på mange viktige tema og høy tillit hos mange land. Norge blir derfor ofte bedt om å megle i spesielt vanskelige spørsmål mot slutten av møtene, noe som godt kan skje igjen i år.

Hva må til for at dere i Cicero vil betegne møtet som vellykket?

– Jeg vil si møtet har vært vellykket om partene blir enige om et regelverk som gir tydelige signaler om hva slags informasjon landene må levere, og som kan bygge tillit mellom land. I tillegg vil det være bra med et tydelig budskapet fra Talanoadialogen om behovet for økte ambisjoner.

Les også: Tørkesommer og voldsomme flommer er den nye normalen (+)

Hva kommer til å skje når møtet er over?

– Neste partsmøte blir i november 2019 i regionen Sør-Amerika og Karibia. Brasil har blitt nevnt som et mulig vertsland, men det er ikke bestemt ennå.

Klarer verden å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader?

– Det er et ekstremt krevende mål som krever en omstillingstakt vi aldri har klart før. Jeg tror det er mer konstruktivt å fokusere på å få til så store utslippskutt som mulig de nærmeste årene. Alle kutt hjelper oss med å redusere klimaendringene.

Mer fra: Helg