Helg

– Årets sommer har vært en enorm klimavekker

WWF-leder Bård Vegar Solhjell skal til USA for å løse verdensproblemer.

Du skal delta på det som blir beskrevet som det største klimatoppmøtet i 2018. Hvorfor er møtet i San Francisco så viktig?

– Det vanlige er at verdens land og regjeringer møtes på klimatoppmøter. Her er det motsatt. Toppmøtet i San Francisco er for forskere, byer, delstater, næringslivet og organisasjoner – alt som kan krype og gå skal forsøke å mobilisere og komme fram til løsninger på klimakrisen.

Skal du presentere noen løsninger selv?

– WWF har en hovedrolle i den delen av programmet som handler om regnskog og arealbruk. Hvordan vi bruker skogen og landarealene, kan stå for så mye som en tredjedel av klimaløsningen, altså begrense global oppvarming til 1,5-2 grader, fordi jord og skog binder karbon.

Lørdag skal du delta i en stor klimamarsj i San Francisco. Tror du slike folkelige massemønstringer påvirker politikken?

– Jeg er overbevist om at vi ikke hadde hatt en så stor klimadebatt uten et stort folkelig engasjement. Det er viktig å opprettholde dette engasjementet. Jeg er bekymret for at umiddelbare trusler, som Nord-Korea og Trumps-twittermeldinger, vinner kampen om oppmerksomheten, mens de langsomme truslene, som klimaendringer, taper.

Les også: Slik ble Michelet sjøens helt (DA+)

Ekstremsommeren har ført til at mange har meldt seg inn i organisasjoner som jobber med klima- og miljøspørsmål. Opplever du at det er ny giv i klimakampen?

– Ja, vi opplever en økt interesse for WWF, og mange andre organisasjoner gjør det samme. Jeg vil peke på to ting som har skjedd: Det ene er at plast har gått fra å være noe ingen snakker om til å bli noe alle snakker om. Det andre er at årets sommer har vært en enorm vekker. Den kan bli stående i historien som sommeren som førte til den store klimaoppvåkningen internasjonalt. I Norge har vi bare opplevd en veldig mild versjon, men for mange land har det vært en livsfarlig sommer med store tap av avlinger og farlig høye temperaturer. Vi har sett enorme, ukontrollerbare skogbranner og store humanitære konsekvenser. I det sørlige Afrika har avlingene vært så dårlig at folk har trukket til kysten for å fiske. Dette har ført til større kamp om fiskeressursene. Dyr har også endret sine faste bevegelsesmønstre på jakt etter vann og kommet i konflikt med mennesker. I Somalia er krig og konflikt en direkte konsekvens av klimaendringene.

Tilbake til løsninger. Hva må gjøres?

– For noen år siden trodde mange at det holdt med en bindende klimaavtale som førte til at man fikk en pris på CO2. Det sporet er nå urealistisk, dessverre. I dag er enkeltstående klimaløsninger det viktigste. Alle som kan bidra, må gjøre noe. Det handler om å finne tekniske løsninger som fungerer økonomisk – som elektrifisering av fly og en utslippsfri skipsfart. Store selskaper kan gjøre mye. Google er et godt eksempel. Selskapet samarbeider med FN om å tilby kartdata som registrerer overfiske og hogst av regnskog. Dette gjør at man kan overvåke miljøødeleggelser som det før var umulig å oppdage. Det er også enormt viktig at store, globale selskaper jobber med sin egen verdikjede og sikrer at egen produksjon ikke påvirker klimaet innenfor togradersmålet som er satt.

Les også: – Hva faen skal jeg i Hollywood? (DA+)

Hva synes du om miljø- og klimapolitikken i Norge?

– Den store elefanten i rommet er olja. Der skjer det altfor lite. Oljeproduksjonen har suverent størst påvirkning på klimaet. To tredjedeler av verdens gjenværende fossile ressurser må bli liggende om vi skal nå togradersmålet. Vi kan ikke bare verne Lofoten, Vesterålen og Senja. Oljeforekomstene i Arktis må også bli liggende urørt. Det er også mye ugjort når det gjelder å ta vare på artsmangfoldet. For å endre politikken, trenger vi et enda sterkere folkelig engasjement og flere som stemmer ut fra miljøhensyn ved valg.

Du foreslo en gang at SV og MDG burde slå seg sammen. Mener du fremdeles at det er en god idé?

– Til det vil jeg gi et kort svar: Jeg har sluttet å være politiker.

Er det realistisk at det vil skje en radikal endring av oljepolitikken i Norge?

– Jeg er overbevist om at norsk oljepolitikk vil endre seg kraftig det neste tiåret. Det jeg frykter mest, er at man venter for lenge og ikke gjør det på en styrt og gjennomtenkt måte. Hvis det gjøres for sent, og statens inntekter faller dramatisk, vil masse arbeidsplasser gå tapt på kort tid. Det er et farlig scenario fordi det er vanskelig å få med folk på endringer hvis det blir store økonomiske konsekvenser. Derfor må vi allerede i dag bygge opp alternative næringer som gjør at Norge blir mindre avhengig av olje.

Les også: Dette kan skje etter valget i Sverige (DA+)

Det kommer stadig dystre rapporter om framtidas klima. Det snakkes om irreversible endringer og at det å nå målene i Parisavtalen er en utopi. Er du optimist?

– Jeg er erfaringsbasert optimist. Menneskeheten har vist mange ganger at når man virkelig forstår alvoret, så har vi en stor evne til å snu ting rundt. Veldig mange mennesker ser nå at det er mye vi kan gjøre. Du kan bytte oppvarmingskilde, bytte transportmiddel og bidra til å bevare regnskog og landområder som binder karbon. Den enkelte kan også endre matvaner. Fra enkeltmennesker til selskaper og stater ser vi en vilje til å gjøre noe. Når mange nok skjønner hvor alvorlig det kan bli, vil det komme løsninger.

Hvis vi ser 50 år fram i tid, hvordan ser kloden ut?

– Jeg tror en kombinasjon av verdiendring og teknologi har ført til at vi klarer å håndtere mange- miljøproblemer bedre. Men for å klare det, må vi fortsette å være utålmodige og vise vilje til å gjøre noe.

Mer fra Dagsavisen