I 2013 kommer Tone Almhjells bok ut på et amerikansk forlag og Thor Knai håper å få sitt store gjennombrudd som skuespiller i Hollywood.
Tone Almhjell (39)
Forfatter
Fra fantasy til virkelighet
Da Tone Almhjell var liten jente pleide hun, ifølge familien, å si at når hun ble stor skulle hun bli forfatter. Fantasyforfatter. Og en dag for sju år siden sa hun opp fast jobb som journalist i Adresseavisen for å skrive roman på heltid. Til høsten kommer debutboka «The Twistrose Key» ut i USA og da skal Almhjell på sin første bokturné der borte.
- Det må være en forfatteres drøm å debutere internasjonalt framfor i lille Norge?
- Det er veldig spennende og jeg er selvfølgelig både stolt og glad. Men det er ikke sånn at jeg har gått rundt og drømt om dette og planlagt strategisk å satse ute. Det bare ble sånn som følge av en rekke tilfeldigheter, sier Tone Almhjell.
Almhjell fant seg aldri helt til rette i jobben som journalist. Da hun ble syk, sa hun opp jobben og bestemte seg for å skrive bok på fulltid.
- Hvordan følte du deg den dagen du sa opp jobben for å bli forfatter?
- Det var kjempedeilig. Jeg var blitt dårlig, og legene kunne ikke finne ut hva det var. Selv fryktet jeg at det handlet om stress og at det å slutte i jobben ville hjelpe. Men ett år etter at jeg sluttet fant legen ut at jeg hadde gallestein, det var verken livstruende, dramatisk eller jobbrelatert. Men da hadde jeg alt begynt å skrive bok, sier Almhjell som avviser at hun synes alt har skjedd fort.
- Dette er snart sju år siden, og jeg hadde aldri trodd jeg skulle bruke så lang tid på dette prosjektet.
- Hvorfor ville du skrive fantasy?
- En må jo skrive det en elsker. Og fantasy er det jeg alltid har likt. Jeg har hovedfag i «Ringenes Herre», og jeg har studert science fiction på universitetet i Liverpool.
«The Twistrose Key» handler om en jente som blir kalt til en parallell verden som står i fare. Jenta Lin er den som kan redde den dersom hun kan finne en løsning innen klokken slår tolv ved midnatt. Ifølge forhåndsomtalen - et vakkert og spennende vintereventyr.
- Det som er spesielt med denne verdenen er at den er bebodd av dyr som har elsket og blitt elsket av barn. Når de er ferdige med sitt liv på jorden lever de videre i denne verdenen, og vokter over de barna de har forlatt. Men nå er deres verden i fare og den eneste som kan hjelpe dem er unge Lin Rosenkvist, forteller Almhjell og legger til at hun håper boka også vil komme ut på norsk.
- Hvordan kom du på handlingen i «The Twistrose Key»?
- Jeg måtte ha deadlines så jeg laget en adventskalender for søsteren min, med 24 sider limt inn i en bok. Det var begynnelsen på denne historien som siden har frigjort seg fra sine julerøtter og blitt et vintereventyr. Hovedpersonen er Line, som er blitt til Lin på engelsk. Den andre hovedpersonen er et dyr. Mer får jeg ikke lov å røpe, smiler hun.
«The Twistrose Key» ble påbegynt på norsk. Det endret seg da en venn i forlagsbransjen ble så begeistret at han rådet henne til å satse større og kontakte et forlag i utlandet.
- Han fikk meg til å skrive et sammendrag som jeg sendte til en agent i England. De var interesserte, men ville se mer, så jeg oversatte noen kapitler og sendte over. Etter det takket de høflig nei, mente dette ikke var helt riktig for dem å satse på akkurat nå.
- Hvordan var det å skrive på engelsk?
- Det falt naturlig. Jeg har lest fantasybøker på engelsk i hele oppveksten, har hovedfag i engelsk og føler meg veldig trygg på språket. Men da jeg begynte på boka hadde jeg jobbet fem år som journalist og sto veldig i det norske språket. Så jeg begynte å skrive på norsk.
Etter avslaget fra England kontaktet hun en agent i Hollywood. Da ble det sving på sakene. Det amerikanske barnebokforlaget Dial Books, et underbruk av Penguin, kjøpte rettighetene - både til debutboka og en bok til. «A major aquisition», skrev Publishers Weekly. Tone Almhjell kan bekrefte at dreier seg om et sekssifret dollarbeløp, mer vil hun ikke si. Men det er penger som kommer godt med i småbarnsfamilien som har levd på en inntekt siden Almhjell sa opp jobben for sju år siden.
- Tør du å tenke tanken på at du kanskje sitter på en ny Harry Potter-suksess?
- Nei. Det fins ingen ny Harry Potter. Og sånn kan jeg ikke tenke, det ville bare virke forstyrrende. Min store drøm er at boka skal kunne gi barn samme gode leseropplevelser som jeg hadde med tilsvarende type litteratur da jeg var ung.
Thor Knai (28)
Skuespiller
Fra Afghanistan til Hollywood
Skuespillerdrømmen til Thor Knai ble vekket til liv da han spilte i Askerrevyen på videregående og vant revykavalkaden til Aftenposten under et stort arrangement på Chateau Neuf i Oslo. Det var en strøm av champagne, klemmer og blomster. For Knai kunne det like så godt vært en Oscar og han forsto fort at skuespill var noe han gjerne ville leve av. Det som skiller 28-åringen fra andre unge norske skuespillerspirer er at han hoppet bukk over Norge og gikk rett for den store drømmen, nemlig Hollywood.
– Jeg tror man må mangle noe i huet for å følge en slik drøm. Det er jo helt crazy. Det er null garantier og jeg kan fort ende opp med å kaste bort ungdomsårene som andre bruker på å få seg en utdannelse. Kanskje det har noe å gjøre med at jeg er enebarn? Hele livet er jeg blitt fortalt at jeg kan bli hva jeg vil, så da tenkte jeg: hvorfor ikke bli Brad Pitt? sier han og ler.
Før Knai begynte på skuespillerskole i Los Angeles som 21-åring, tilbrakte han seks måneder som soldat i Afghanistan. Han lå på brakka og leste bøker som «How to make it in Hollywood», så på TV-serien «O.C.» og drømte om California.
– De andre soldatene mobbet meg ganske mye da jeg leste bøker om skuespill: «Tror du at du er kul, lissom?». Det var ikke noe hyggelig akkurat, men jeg angrer ikke på at jeg har satset hardt, sier han.
Etter et år på skole i Los Angeles hadde ikke drømmen blitt mindre, og Knai dro hjem til Norge og jobbet som modell for å skaffe seg nok erfaring til å få et O-1-visum, også kjent som visum for «people with extraordinary abilities». Så fort visumet var i boks satte han kursen mot englenes by. De første tre årene i Los Angeles levde han mest av jobber som ikke hadde noe med skuespilleryrket å gjøre, men det siste året har det virkelig begynt å løsne.
– Nå lever jeg av å være skuespiller. Jeg lever ikke godt, men jeg klarer meg. I år har jeg vært heldig og spilt i to reklamefilmer. De pengene må holde et helt år, sier han med et smil.
Å leve av skuespilleryrket er ikke det samme som å være en Hollywood-stjerne. Nå går Knai og venter på det store gjennombruddet. Hver uke har han flere prøvefilminger og han har vært på auditions for sentrale roller i storfilmer som «Thor» og «Hunger Games» og kjente TV-serier som «Vampire Diaries», «True Blood», «Pretty Little Liars» og «Once upon a time».
– Når jeg får lov til å lese for store produksjoner, føler jeg at drømmen er innenfor rekkevidde. Det har tatt tid å komme hit jeg er i dag. Jeg har fått visum, en god amerikansk uttale og manager og agenter som tror på meg, sier han.
Likevel er det ingen garanti for at drømmen skal gå i oppfyllelse, for Knai er én av tusenvis av unge drømmere i Hollywood.
– Blir du fortsatt skuffet når du får et nei?
– Selv om man er vant til å ikke nå helt opp, så blir man alltid gira av å lese for en spennende rolle. Det klarer man ikke å unngå. Da jeg leste for hovedrollen i filmen «Thor» så jeg for meg hvordan livet mitt ville blitt om jeg hadde fått den. Det er litt som å tippe i Lotto og drømme om premiepotten, bortsett fra at jeg har bedre odds enn i Lotto, sier han.
– Kommer du noen gang til å gi opp?
– Hvis jeg blir 30 år uten å ha fått hjulene til å gå ordentlig rundt, skal jeg se nøye på hvor jeg er og hvordan det føles. Planen da vil være å studere fulltid samtidig som jeg fortsetter å gå på prøvefilminger. På den måten vil jeg ha noe å falle tilbake på hvis jeg ikke skulle klare å oppfylle skuespillerdrømmen. Men dette er absolutt en plan B, sier han.
– Har du noen gang angret på at du dro til Los Angeles?
– Nei, sier han bestemt.
– Men jeg skulle kanskje vært lenger i Afghanistan, jobbet mer som modell, reist rundt og sett verden da jeg hadde sjansen. Jeg var så gira på å begynne eventyret her borte så fort som mulig at jeg gikk glipp av den del ting som hører 20-årene til, sier han.
– Har du tips til andre som drømmer om det samme som deg?
– Det er mye som skal falle på plass for at man skal klare seg her borte, men personlig ville jeg uten tvil gjort det om igjen. Bare husk at du trenger visum, penger og en plettfri amerikansk aksent. Vi nordmenn tror vi snakker bra engelsk, men den amerikanske uttalen er vanskeligere enn mange tror. Jeg brukte lang tid på å få den helt på plass, sier han.
– Savner du aldri Norge?
– Jeg savner intelligente menneske, sier han og ler.
– Det er mulig jeg glorifiserer Norge litt. Man glemmer det dårlige og husker bare det som er bra, sier han.