Tijuana i Thorvald Meyers gate på Grünerløkka tar antallet mexicanske restauranter i Oslo til fem. FOTO: MIMSY MØLLER

Viva el taco

Det er godt ikke alle nyheter fra Mexico er nedslående.

Tijuana
Thorvald Meyers gate 61
Telefon: 900 77 191

Mat            5

Meny         5

Miljø          4

Service      5

Prisnivå     3



Ekte taco er i skuddet etter at Ola og Kari i noen tiår visstnok har drevet helligbrøde både fredag og lørdag. «Vår» taco er visst bare juks og fanteri, både amerikanisert og fornorsket med rømme og kjøttdeig. Og tacoskjell - som slett ikke spises i Mexico.

- Langtidsstekt kjøtt, ren chili, men uten rømme, sier vår svenske, trivelige kelner og gir oss et krasjkurs i taco etter å ha hvisket nesten uhørlig til oss at de i dag ikke har alkoholservering.

- Perfekt, sier den av oss som sliter mest med ryggraden.

 

Flere har sett at det må ligge forretningsmuligheter i all denne hjemlige tacofråtsingen, uansett hvor vranglært den er. Derfor har det i løpet av bare noen måneder dukket opp to nye taco-restauranter i Oslo sentrum. Litt i skyggen av all viraken rundt Taco Republica i Torggata, åpnet i høst også Tijuana i Thorvald Meyers gate på Grünerløkka. Hvilket tar antallet mexicanske restauranter i bydelen til tre. Kjente og vekslende kjære Mucho Mas har i årevis fått regjere aleine, mens Habaneros åpnet for et par år siden. Tar vi med Agave på Majorstua så er hovedstaden nå forspent med fem mexicanske spisesteder. Vi skylder på tacoen.

 

At ølserveringen er stengt denne tirsdagen i livet, lever vi godt med. Men vi undres likevel, og før vi får sett på menyen, må vi bare spørre. Særlig når vi ser små gjenger med ungdom som griner på nesa over beskjeden og snur i døra. Svensken drar litt på det, men uforskyldt kluss med skjenkebevillingen har stengt kranene i seks uker. Hvilket er krise for et nytt sted som skal dekke inn oppstartskostnadene sine. Hver kunde som kommer inn, får samme beskjed.

- For et mareritt, hvisker vi over det lille bordet vårt.

Men alkostoppen hindrer ikke de gamle lokalene etter Food Story å fylles opp til randen denne tidlige kvelden.

 

Det gjorde i hvert fall ett valg lett, og vann kommer raskt på bordet. Hyllene med selvlysende mexicansk brus frister ikke, selv om de samlet utgjør en dekorativ vegg. Men menyen får tennene til å løpe i vann. Vår svenske forklarer at ett valg fra den venstre siden av menyen sammen med to fra den høyre skulle holde for to. Med andre ord en quesadilla eller enchillada og to ganger to tacos, fylte maistortillaer. Vi doblet hans anslag på taco og bestilte fire. En (altså to) med langtidsstekt andekjøtt, en med torsk, en med bresert lam (teknikken brukes på kjøtt som egentlig er for seigt) og en med adobo (marinade)-grillet kylling. Samt en quesadilla med kylling.

 

- Små kunstverk, utbryter han da de fire asjettene med elegant stablet tacos kommer på bordet.

- Med vekt på små, sier hun lett sarkastisk før den første, eksplosive munnfullen stopper kjeften på oss begge og vi nikker heftig og anerkjennende.

Kyllingen er saftig og serveres med vårløk, chiptotle crema (mexicansk rømme (!) med chiptotlechili) og tomatsalsa - det gullrutefolket kaller tacosaus. Torsken er fritert og smaker mye av fisk, og serveres med salat, løk, tomat, guacamole, koriander og rålekker, finhakket rød chili på topp, og med mangosalat til. Lammet kommer med samme tilbehør som kyllingen, men med koriander og chili til. Og anda bys fram med chiptotle crema, koriander og mer av chilien. Masse smaker og langt mer raffinert enn lørdagsvarianten vi vokste opp med.

- Smått, men sabla godt!

 

Kyllingquesadillaen kommer også. Fire ganske små trekanter.

- Bra at de har tatt seg bryet med å grille paprikaen separat, men osten blir litt vel dominerende. Men deilig stekesmak på tortillalefsa, oppsummeres det.

Fire små tacolefser og to trekanter quesadilla per hode forsvinner på kort tid. Hver taco er i praksis et par munnfuller.

Svensken er imponert over appetitten.

Blikket faller fort ned på den litt innforståtte menyen som også er spisebrikke. Den myke tacoens skarpe fetter heter tostadas og kommer både i en variant med grillet, argentinsk entrecôte og chilimarinerte argentinske villreker. Ja, takk, begge deler. Ekstremt klønete å spise med kniv og gaffel da de friterte, små tortillaene går i knas. Hvorfor noe tilbehør kommer med sprø lefse og andre myke, har ikke svensken noe godt svar på. Svaret er utilfredsstillende nok at det er tilfeldig.

 

I alt spiser vi, en liten kvinne og en ganske stor mann, 12 tortillaer og en quesadilla. Først da er vi fornøyd. Mye for pengene føler vi ikke at de gir oss, men vi er likevel veldig fornøyd med maten. Siden vi ikke på noen måte er plagsomt mette, bestiller vi en mexicansk sjokoladekake med tequilabakt mango og krem. Hva gjør en sjokoladekake mexicansk, undrer vi. Svaret fra svensken er kanel. Heller ikke det noe veldig godt svar, men hvem bryr seg når den stykkestekte, høye brownien er divino - himmelsk, og det krangles om den siste biten.