Vinoteket: Vin for deig og meg

Vinoteket kan få vinelskere til å gå i spinn. Også pizzaen er av god årgang, naturlig gjæret den også.

4

Vinoteket

Henrik Ibsens gate 60 A

www.vinoteket.no

Mat: 4

Meny: 4

Miljø: 5

Service: 5

Prisnivå: 5

– Moderne pizza? Når ble pizza umoderne?

Byløven gjør seg vanskelig med vilje, men skjønner raskt at alle de fristende rettene som står listet på menyen til Vinoteket alle som en er varianter av pizza, men altså servert på en ny og annerledes måte, innovativt uttenkt og smakstilsatt. Jo da, det er noen vanlige flate pizzaer bakerst i menyen også, så om man skulle være ende vrangere anlagt så kan man altså holde seg til det helt tradisjonelle. Men la det være sagt først som sist, Byløvene angret ikke på at de fortsatt føler seg moderne.

Vinoteket er nykommeren i Henrik Ibsens gate, i de langstrakte lokalene i hjørnegården der Pinerolo fikk en heller kort levetid. Store rom i en lang gate til tross, er det trangt om plassen når konkurransen om gjestene er så heftig som den er i kvartalene rundt Solli Plass. Vinoteket er som slagordet tilsier «møteplassen for alle som elsker vin». De mener det bokstavelig, med fyldige vinkart i prisklasser fra svært sympatiske 495 og oppover til noen tusenlapper, alt etter kvalitet, region og årgang. Bare den musserende listen alene teller oppunder førti forskjellige sorter, og hvitvin, rødvin og hetvin driver tallet opp i et utvalg som selv den mest nysgjerrige skal kunne svette over. På en egen «vinscene» bakerst i lokalet skal innkjøpere og produsenter boltre seg med smakinger og andre arrangementer. Her er det vinen som teller, men heldigvis for oss som liker følge, også mat som passer til. Fra krittavlen som i en fei bringes til bordet velger vi til å begynne med en «Pinex» Sancerre Chailloux 2017 fra produsenten Claude Riffault, det vil nå i sønnen Stephane, som holder hva han lover i form av fantastisk friskhet, smak og letthet, nesten som en Chablis i frasparket. Om listen over vin på glass ikke er særlig stor til en vinrestaurant å være (seks hvite, åtte røde), er utvalget desto mer kresent.

Les også: Du behøver slett ikke sykkel for å trives på Peloton 

Pizza er «vinmat», enkelt sagt, men også en vinens uvenn om den er tung, deigete og full av smaker som teppebomber smaksløkene i så stor grad at selv den beste vinen må gi tapt. Vinotekets pizzaguruer vet dette, og har utviklet et kjøkken der pizzaene skal være lette og smaksrike, og hvor de ikke skygger unna de «pikante» smakene. Imøtekomne og ivrige servitørene er da også svært behjelpelige med å velge vin til bestillingene.

– Men hva er hydrolysedeig?

Servitøren har åpenbart fått spørsmålet mange ganger allerede, og det da også med dårlig skjult stolthet at stedet skilter med kokken Beniamino Bilali, en pizzaens nyskaper fra Rimini som skal ha forårsaket «pizzarevolusjon» i hjemlandet Italia. Nå er han på Solli plass og tar revolusjonen videre. Menyen, altså den moderne, opererer nå med to ulike typer bunn på pizzaene. Surdeigen kjenner de aller fleste, også de som ikke er hipstere eller hjemmebakere. Men hydrolysedeig?

Vi får en lang og lett innfløkt forklaring om naturlige enzymer og kontrollert gjæring. Vinoteket forteller oss at dette er pizza der deigen verken er tilsatt gjær eller surdeig, men blir naturlig og luftig og «hullete». Ikke minst blir den høy, skal det vise seg. Og med litt uvante smaker. Pizza Tandoori ser man ikke ofte, heller ikke Pizza Biff tartar, som er akkurat det navnet tilsier, pizza med kvernet rått oksekjøtt og blant annet kapers og salat. Pizzaer med Løyrom eller Krabbe har vi stiftet bekjentskap med før. Den «lettere» steinsoppizzaen «Porcini» med både stekt steinsopp og ragu blir vår «forrett» inn mot den tyngre delen av måltidet. Dette er hydrolysedeigpizza, og godt er det at den er lett i steget. Foran oss får vi en pizza som er forhåndsdelt i åtte biter, store munnfuller proppet med fyll oppover «brøytekantene». Soppen er god, men deigen veier litt for tungt når man kommer til substans. Her er luft, høyde og mengde, og ditto engstelse i blikket hos byløvene. Skal vi virkelig spise alt dette, og enda en pizza til?

Les også: Kamai er friskmeldt og vi er atter forelsket 

Varsellampene slutter snart å lyse. Deigen er lett, soppen smaker godt og vinen er svært godt følge, en lett, litt tørr og samtidig blomstrende Te Tera Pinot Noir 2016 fra New Zealand er herved notert i hukommelsen som en allsidig vin som tåler en liten trøkk. Så «hovedretten», og den gir bakoversveis, en av servitøren anbefalt Pizza Entrecôte. Og det er det. Åtte «brøytekanter» med store stykker nydelig stekt entrecôte toppet med gyllen og tykk béarnaise. Dette er en pizzadrøm for kjøttelskeren, men også bastant og mettende, og konklusjonen blir at med så mange gode smaker blir selve pizzadeigen litt overflødig i sammenhengen. Vinglassene tømmes selvsagt til siste dråpe, her er Vinoteket førsteklasses, men på tallerkenene ligger noen skorper av deig tilbake. Naturlig gjæring eller ikke.