Ujevnt i kverna

Hyggelig betjening til tross, kjøkkenet til Kverneriet på Solli plass bør gå i seg selv.

4

Kverneriet, Solli plass
Henrik Ibsens gate 100
Tlf: 906 00 333

 

Mat: 3
Meny: 4
Miljø: 4
Service: 5
Prisnivå: 4

 

– Jeg glemte meg og trodde jeg saltet den i hjel, men denne smaker fortsatt ingenting?

Store øyne over bordet. Vi mintes forrige besøk på et Kverneriet i Oslo, på den første avleggeren av det som begynner å bli en aldri så liten kjede, den som ligger i de flotte toetasjes lokalene rundt hjørnet for Majorstukrysset. Da var vi like mye i fyr og flamme som grillen burgerne tilberedes på. Årets første besøk på et spisested skulle vise seg å bli en litt mer lunken affære.

Målet var å motbevise tesen om at burgerne har tapt terreng i et Oslo-marked der de gode kvalitetsstedene har vokst seg utover bredden og nykommerne byr på lite annet enn smakløse kopier. Kverneriet har lenge vært en småkonge på burgerhimmelen, og den store filialen på Solli plass legger seg midt i en utelivspreget lysløype der stedets cocktail- og ølmeny åpenbart får eselører og bruksflekker på kort tid.

Denne kvelden er det ikke mange cocktails å se, det er tross alt januar. Her er par overlesset med salgsposer, vennegrupper og barnefamilier i skjønn forening, bøyd over burgere og annet snacks. Lokalet har ikke den samme sjarmen og finessen som søsterrestauranten på Majorstuen. Det er stort, upersonlig og virker tilfeldig sammenrasket hva gjelder farger og dekor.

Les også: Her spiste vi best i 2018 (DA+)

Det første Kverneriet i Oslo åpnet i 2015, og ble raskt en favoritt som det ble vanskelig å få bord på og som matanmelderne roste opp i skyene. «Best i vest», slo Dagsavisen fast etter å ha besøkt lokalene på Majorstuen. Det er ikke sikkert at det opprinnelige Tønsberg-konseptet kaprer en like soleklar «best i sentrum»-etikett, selv om måten stedet drives på og maten er gjenkjennelig til siste aiolidråpe. Kveldens hovmester er en fest i seg selv, og «daahhrlinger» oss til et bord der man ikke behøver å snakke engelsk for å få servering

Kverneriets suksess består fortsatt i stedets uhøytidelige stil og fortrinnene som den amerikanskinspirerte maten gir. Ølkartet er langt, og «husets» er den britiske Carling. Det er en alkoholsvak og lys tørstedrikk til de mest krydrede burgerne, mens «reparasjonsbajer» åpenbart ikke serveres bare som en gimmick. Siderettene er mange og fristende, og for den som har ambisjoner om å begynne nyåret med et sunnere liv, er ikke et besøk på Kverneriet det beste trekket nå i januar.

Baby Back Ribs kommer man knapt utenom, og de krydrede Chili Cheese-bollene har sting så det river langs bordenden. Det gjør seg også med en porsjon coleslaw som her serveres kremete og fyldig med gode runde smaker og et distinkt bitt av pepper og fennikel. Og selvsagt har man en rekke type fries å velge mellom, gode, faste og med den rette knekken uavhengig av «topping». På godt norsk er dette kosemat som man enten bestiller som forrett og appetittvekker før burgerne, eller man kan legge dem inn som følge til det man måtte fange blant en innhegning oksekjøttstykker med et tilbehør som virkelig gjør valget vanskelig. Vegetarianere kan for øvrig notere seg innslag som den nye falafelsalaten, mens en falafelburger – Falafelicious – eller den asiatiske burgeren Asian Sensation kan fås i veganvariant.

Les også: Majorstuen har fått sin første burgermester

– Men den middelhavsinspirerte burgeren som er listet opp som månedens spesial tror jeg ikke er dagens for meg. Mango og Chorizo høres litt søkt ut, mener Byløven, som har festet blikket på enten True Blue eller en Burglar.

Navnene gir hele veien en pekepinn på hva som serveres. Umami snakker for seg, The Boss er selvsagt toppet med bacon, mens True Blue er blåost og trøffelolje og andre smaksforsterkere som skal vise seg å ha en klar umamieffekt. Den er godkjent, men ikke helt der oppe når det gjelder saftighet og kjøttfylde som man syns huske fra andre Kverneriet-besøk.

I forhold er imidlertid Burgler-burgeren en gedigen skuffelse. Den er smakløs uten noe av det stinget som True Blue har, og er milevis fra forrettene i smak og tilberedelse. Den ramler fra hverandre ved første pirk, er åpenbart ikke krydret og dressingen er heller ikke til å spore opp. En liten arbeidsulykke av en burger som på ingen måte er velgjørende. Og med Burglar-valget gnagende på samvittigheten ble heller ikke tesen om forvokste burgerkjeder i Oslo gjort til skamme. På Solli plass har Kverneriet åpenbart blitt et nummer for stor for sitt eget beste.