Sus i salongen

Det er duket for nye stamgjester i salongen under St. Hanshaugen. Bli med inn i Parksalongen.

4

Parksalongen

Waldemar Thranes Gate 1 A

Mat 4

Meny 4

Miljø 5

Service 5

Prisnivå 5

Den store tomheten etterpå. Det var det den store reportasjen i denne avisen handlet om, da en rekke mennesker mistet noe av det viktigste i livet sitt, retten til å kalle seg stamgjest. Det var de som holdt Waldemars Café flytende så lenge det gikk, og da den stengte dørene måtte mange finne seg et nytt sted å være. Reportasjen som sto på trykk i Dagsavisen ble lest og delt av så mange at den åpenbart traff et ømt punkt mange kunne kjenne seg igjen i. Men etter tomheten kommer nytt liv.

Parksalongen har åpnet dørene i Waldemars gamle lokaler. Lyset har sluppet inn, underetasjen supplerer det åpne rommet oppe, baren er fylt med flere sorter øl på tapp, cocktails på oppfordring og et helt ok utvalg vin. Og menyen har et lite, men absolutt fristende utvalg småretter som vitner om at kjøkkenet er glad i gode smaker fra flere verdenskanter. Med kvelden skifter stedet innimellom ham og blir en musikkpub med vekt på rock, jazz, pop, viser og beslektede uttrykk.

Les også: Desserten tar kaka på Way Down South

De kaller seg kanskje gastropub, men Parksalongen bærer mer preg av å ha hentet inspirasjon fra flerbrukspubene i London, der nye musikere får sjansen til å opptre live samtidig som man på dagtid og tidlig kveld flokkes rundt bordene med venner og bekjente, eller bare en bok som selskap. Allerede etter kort tid er stedet pakket med folk etter studie- og arbeidstid. «Hei, noen dager siden sist, hvordan går det?», «Nå, er dere ferdige med innleveringen?». «Skal dere ha noe å spise i dag?». Betjeningens kommentarer og småsnakk med gjestene viser at Parksalongen allerede har funnet en god porsjon «stamgjester», og det er egentlig ikke så rart. Stedet er virkelig sympatisk der det ligger med vinduer på tre kanter som selveste sørspissen av Waldemar Thranes gate.

De relativt unge og udiskutabelt ivrige folka bak disken og i lokalet er kjempesøte, og det aner oss at mange av gjestene er der fordi de kjenner dem eller vil bli kjent med dem. Rommet har på kort tid greid å skape konturene av sjel, eller den substansen mange utesteder sliter med å finne selv etter flere år på baken. «Et fristed for slamper med slips, og feinschmeckere uten» er stedets ambisiøse slagord, men fortsatt har de mye å gå på. Interiøret er enkelt, og skraper allerede vinglete og illevarslende mot det harde gulvet, men det er også en slags sjarm i det. Men kjøkkenet har nok noe å gå på om det skal tilfredsstille de ekte «feinschmeckerne».

Smårettutvalget er på papiret prima. Ceviche av lysing, Grillspyd av svin, Argentinske villreker, Friterte sardiner, Fritert Cassava med kokoschutney. Det siste ble en av vinnerne på bordet, en slags «pommes frites»-variant laget på den søramerikanske rotfrukten som i Parksalongens utgave er stukket med akkurat så mye chili at de river på tunga. Litt bastante i konsistens, men perfekt snacks til å dele til et glass øl. Ellers behøver ikke kjøkkenet være så redd for å ta i litt mer. Alt Byløvene forsøkte hadde nydelige smaker, men det meste ble for mildt og antydende. Friterte wontons (tre stykker) med brent ananas- og myntechutney var genial på tungen, men chutneyen var iskald i møte med de varme wontonene.

Les også: Restaurant Einer: En x-faktor av nedpå!

Iskald på grensen til under kjøleskapstemperatur var også yoghurtsausen som kom til lammebollene, som var fint friterte på utsiden. Innsiden derimot kan være en liten vekker til kjøkkenet om enten kaste slintrene eller be sjefen skaffe råvarer som egner seg til menyen. Er det noe lammekjøttboller ikke skal være, så er det fullt av slintrer som den ene av de tre vi fikk var. Bønnene med sukkerertpuré og hele fennikelfrø var en god vekker, en smårett som hever menyen som har flere rene vegetartilbud. Tre-fire småretter tilsvarer en middag for den som er sulten, og det aller meste egner seg til å dele. Slik kan man få smakt på mye for en rimelig penge. Men kjøkkenet har alt å vinne på å løfte smakene og ambisjonene.

Waldemar måtte gi seg. Parksalongen har skjønt at de har en god beliggenhet og at de kan fylle et folkelig feinschmeckerhull i den nye lysløypa på St. Hanshaugen. Og de er på god vei. Vi håper, nei tror de skal klare det.