Byløvene

Stor mat på Lille B

Lille B er restaurant Bagatelles lillesøster. Men får et stort pluss i boka for sin rustikke sjarm og knallgode mat i rause porsjoner.

Dagsavisen anmelder

Lille B

Bygdøy allé 3

Tlf 22444040

Mat           5

Meny         5

Miljø          5

Service       6

Prisnivå      5

Et hull i veggen i bunnen av Bygdøy allé. Lille B gjør ikke krav på mye oppmerksomhet fra de forbipasserende. Men innenfor dørstokken er det bare god stemning. Dempet belysning, nedtonet innredning, samtidskunst på veggene og en trivelig bar i enden. Med sjefscrooneren Frank Sinatra i bakgrunnen senket vi skuldrene og tok en titt på menyen som servitøren kom med. Og studerte den gamle damen utenfor vinduet som sanket kastanjer fra fortauet til å ta med hjem.

Fra menyen er det ikke vanskelig å se at Lille B er en nær slektning av Bagatelle, gourmetrestauranten som ligger vegg i vegg og har samme eier. Utvalget er selvsagt mindre, men ikke nødvendigvis mindre fristende. Med egen lunsjmeny og kveldsmeny er Lille B et sted man kan stikke innom nesten døgnet rundt. Selv om bordbestilling anbefales, var det ingen mangel på ledige bord denne kvelden midt i uka.

Litt overraskende, for Oslo er ikke akkurat overlesset med restauranter som er utstyrt med Michelin-guidens Bib Gourmand, utmerkelsen som gis til spisesteder med mye god mat for pengene. Som i dette tilfellet vil si litt over 200 kroner for en hovedrett.

Vi forsøkte først litt «snacks from the brick», appetittvekkere servert på mursteiner av frostet glass. Opp mot hundrelappen per stykk er ikke akkurat gitt vekk, men porsjonene var til gjengjeld store. Rå skiver med japansk Wagyu-biff på den ene, skiver av norsk kveite på den a ndre, fordi kokken var utsolgt for hamachi. Servert på gulnede blader og murstein av frostet glass, og med striper av røykt barbecuesaus med soya og wa sabi. Det rødrosa kjøttet var overmåte godt marmorert, i et finmasket mønster av smaksrikt fett som ga en søtlig, nøttaktig smak. Deilig og fantastisk mørt, og en ganske så mektig porsjon. Mens kveiten var litt for løs i fisken, med en dertil slapp konsistens. Men godt likevel, og med et helt utsøkt glass Pouilly-Fumé. Servitøren kan fortelle oss at denne åpenbaringen av en Cabernet Sauvignon er signert Didier Dagueneau, den genierklærte vinmakeren som døde i en flystyrt for noen år siden. En vin som i menyen kostet nærmere 900 kroner flasken, og som ikke sto på listen over de fire-fem hvitvinene som tilbys på glass. Et utvalg som vi synes er i minste laget for en «lunsj & vinbar» som Lille B også kaller seg.

Vår servitør var for øvrig ikke bare vel bevandret i vinens verden, men også oppmerksom og hyggelig hele veien, uten å virke for påtrengende.

Effektivt var det også på Lille B denne kvelden, for vi måtte ikke vente lenge før forrettene ble servert. Løvinnen venter barn, og ble ikke imponert over utvalget av gravid-vennlige forretter. I stedet måtte hun ta til takke med en spesialtilpasset salat, som til gjengjeld var like stor som den var frisk og velsmakende. Det var likevel ikke til å unngå at hun så lengselsfullt etter Løvens forrett, en dyp tallerken med et par blåskjell, stekt kamskjell og litt kongekrabbe, som servitøren overøste med en kremet og velluktende hummerbisque. I glasset hadde han fått en Sancerre fra det ordinære vinkartet. Den var sitrusfrisk og klokkeren, men ble raskt feid av banen av den kraftige suppen. Servitøren kom straks til unnsetning med en liten påfyll fra flasken med Pouilly-Fumé, som med sin velutviklede røykaroma og smørfyldige ettersmak ble en perfekt match.

Da var førstevalget av rødvin til Løvens hovedrett mer passende, en fullblods Nebbiolo-vin fra Piemonte. På tallerkenen lå en lammeskank braisert i rødvin, servert med en smakfull kantarell-risotto. Kjøttet var bemerkelsesverdig mørt og saftig, med en kraftplugg av en urtebasert lammesjy. En rustikk høstrett som vi gjerne skulle hatt oppskriften på. Selv om hemmeligheten bak kjøttet ikke var så vanskelig å gjette seg fram til. Først braisert i rødvin sammen med rotgrønnsaker i ovn, for så å bli varmebehandlet i en vakuumkoker, fortalte servitøren oss. Eller «sous vide» som det heter på fagspråket, dette høyteknologiske kjøkkenapparatet som seiler opp som årets julegave til ambisiøse amatørkokker. Den samme tilberedningsmetoden var brukt på Løvinnens hovedrett, som var husets variant av den klassiske franske kjøttgryten Beuf Bourguignon. Foruten det ekstremt saftige og møre oksekjøttet var det også i dette tilfellet den medfølgende sausen som skapte smil og begeistring ved bordet, sammen med moste rotgrønnsaker, sesongens sopp og godt røykt bacon.

Etter denne mektige utskeielsen var det ikke vanskelig å forstå hvorfor Lille B har gjort seg fortjent til en Bib Gourmand. Gourmand er som kjent en fransk betegnelse på folk som ikke bare spiser godt, men også mye. Vi maktet likevel å få i oss en sjokoladetrøffel til dessert og et halvt ostefat, som bare bekreftet at dette er den beste restaurantopplevelsen vi har hatt på lenge. Vi betalte gladelig regningen på 1.500 kroner, og gikk ut i tussmørket i Bygdøy allé. Kastanjene som lå og ventet på oss ute på fortauet lot vi klokelig ligge.