Byløvene

Satans god pizza

På nyåpnede Vaterland serverer de noen av byens beste pizzaer. Sammen med en solid dose tungmetall.

Dagsavisen anmelder

4


Vaterland
Brugata 9

MAT 5
MENY 4
MILJØ 4
SERVICE 4
PRISNIVÅ 5

– Gi meg en satan, sier byløven.

Ikke lenge etter står fanden sjøl på bordet. Sammen med en rykende varm skipper og to duggfriske glass med øl.

Byløvene har tatt plass i skyggen av et gammelt landemerke i Brugata i Oslo. Det var her, i et hus som ble reist på 1700-tallet, et hus som oser av historie, at en av byens første pizzeriaer flyttet inn på 1970-tallet.

Den gang het stedet Den Røde Mølle. Her pumpet de pizza ut til sultne gjester helt til nye eiere overtok og satte pakistanske og indiske tandooriretter på menyen tilbake i 2012.

Etter et raskt mellomspill som «Brugata Landhandleri» har stedet nå fått nye eiere.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Satan har flyttet inn.

Satan er i dette tilfellet navnet på en av seks pizzaer som står på menyen hos Vaterland, siste tilskudd til byens pizzajungel.

Stedet åpnet i april, nærmere bestemt fredag den trettende. Det er en dato vi mistenker at ikke er helt tilfeldig valgt.

Vaterland er et sted som lokker med «røddig pizza, røddig drikke og røddig rock, punk og metal». De tilbyr også sandwicher til lunsj, men først og fremst betyr dette pizza, øl og tungrock.

Les også: Et lite stykke Mexico

I tillegg til «Satan» og «Skippern» har pizzaene navn som «Favven», «Veggis», «Maggie» og «Cappritjosa».

Det er ikke gjort noen store krumspring med disse pizzaene, ingen store eksperimenter. De er relativt klassiske. Og menyen er liten.

Flere av pizzaene ser riktig fristende ut, men byløvene har altså gått for en «Satan» og en «Skippern», servert med en «saison» fra Nøgne Ø og en «citra blonde» fra Borg.

Djevelen som står foran oss er toppet med søritaliensk calabrese salami, chili og rødløk, sammen med tomatsaus, mozzarella og persille.

– Ah, den sparker fra seg denne, konstaterer en fornøyd byløve og skyller ned med en slurk saison.

Her har de virkelig kjørt på med chili, men uten å overdøve de andre smakene, balansen er fin, tomatsausen smaker friskt og det hele hviler dessuten på en veldig fin bunn, som er akkurat så tynn og sprø i kantene som en god pizzabunn skal være.

Så er det «Skippern». I tillegg til mozzarellaen kommer den med gorgonzola, spinat og italiensk salsiccia, toppet med persille og sitron.

Smaken av gorgonzola er tydelig, men heller ikke her har de overdrevet, også dette er veldig fint balansert, resultatet er en riktig god pizza.

– Dette smaker overraskende friskt, sier byløven som samtidig etterlyser litt mer salt og sitron for å løfte en ellers god pizza.

– Enig, her har de skrevet seg inn på listen blant byens beste pizzasteder. Her har vi åpenbart å gjøre med noen som lager pizza med kjærlighet.

De holder en avslappet stil på Vaterland, og miljøet skiller seg litt fra mye annet som har åpnet i Oslo de siste årene.

Vaterland er dessuten ikke bare et spisested, det er også en konsertscene. Og hvis noen skulle lure: Det er blytunge gitarriff som gjelder.

Les også: Middelhavsfarer

Med en fin uteservering, åpningstider fra elleve på formiddagen til halv fire på natta og en pizza godt over gjennomsnittet er det ingen grunn til at stedet ikke skal bli et populært sted i bydelen.

Pizzaene er store, prisene varierer fra 119 kroner for en enkel «Maggie» med tomatsaus, mozzarella, parmesan og basilikum, til 189 for en «Favven» som i tillegg kommer med parma og ruccola.