Rykker fra feltet

Du behøver slett ikke sykkel for å trives på Peloton.

 

5

Peloton

Torggata 36

Tlf. 92 15 61 81

Mat: 5

Meny: 5

Miljø: 5

Service: 4

Prisnivå: 5

 

– Jeg drømmer fortsatt om burrataen de hadde på den sykkelsjappa, sa Byløven her om dagen.

Den gang var «sykkelsjappa» nesten ny, nå er Peloton som den egentlig heter blitt en hel liten institusjon i seg selv, som har gått fra å være en litt selvgod sykkelsti for folk med sykkel som lidenskap, til en ressurs i hovedfeltet blant Torggatas bugnende tilbud av ymse barer og restauranter enten du har sykkel eller ikke.

Med slagord som «byens beste gourmet»-pizza har de i hvert fall nå på vinteren måttet flytte arbeidsstasjoner for sykkelreparasjoner unna til fordel for flere bord og stoler, og selv om det fortsatt er sykkelkultur som danner konseptet, også dekorativt sett, er Peloton mest av alt en restaurant, rettere sagt en mellomting mellom en pizzarestaurant og en bar og et treffpunkt der gjerne folk samles over kortstokken, spesielle øltyper og en fyldig pizzameny som virkelig har etablert dem som et folkelig kulinarisk midtpunkt mellom Torggata/Youngstorget og Grünerløkka. Spørsmålet er jo om de har bevart kvaliteten under rykket mot noe større, tross knallhard konkurranse fra flere steder på begge sider av Hausmanns gate?

Les også: Baljit: Gatesmart inder

Menyen er blitt større, men den er fortsatt særegen og med gode råvarer i sentrum. Peloton framstår derfor som rene ord for pengene, ujålete og upretensiøs, hvor man bestiller mat og drikke i baren med mindre kroverten foreslår å bringe påfyll når han likevel rydder bordet. Det er et sympatisk innsalg, og rådene om både øl og vin sitter løst. Mindre kan man heller ikke forvente av et sted som jevnlig arrangerer vinsmakinger og andre arrangementer med drikke og pizza i sentrum, og etter sigende dropper de også i sånne sammenhenger staffasjen som ellers preger mange restauranter og andre som arrangerer ulike smakinger. Denne ukedagskvelden er imidlertid helt vanlig, og vi får det siste bordet i en restaurant som summer rolig av pizzaspisende og små grupper av stamgjester og andre. Her diskuteres det vin over bardisken og det ropes hei til kjente.

Peloton er en kombinert pizzarestaurant, bar og tidvis sykkelverksted som er i ferd med å rykke fra konkurrentene når det gjelder smak og trivsel. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. FOTO: ARNE OVE BERGO
Foto: Arne Over Bergo

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Burrataen, denne spesielle ferskosten som Peloton kaller «mora til mozzarella» og som kom med fly en gang i uka, er fortsatt en vinner på Pelotons kveldsmeny av pizzaer, der oppfinnsomme navn som «Skylder meg en cola» skjuler en like oppfinnsom omgang med råvarer, gjerne sesongaktuelle. Den nevnte cola-pizzaen har tatt navnet fra løken som er karamellisert i Red Bulls «Simply Cola», mens pizzaen Sylta Sicilianer ikke er resultatet av et mafiaoppgjør men av hjemmesyltet chili som tilbehør sammen med Salami Picante. Og Beets By Peloton er ganske riktig saltbakte rødbeter servert på en pizza med blant annet grillede artisjokker. I tillegg kommer ulike «månedens pizza». Byløvene må ha et gjensyn med «Burrata» som kommer i to varianter, en med «bare» tomater og persillepesto, og en med parmaskinke. Og burraten selvfølgelig, denne kritthvite, myke snøballen av en ost som ligger hel og halvsmeltet på den ene flanken av pizzaen, slik at man selv danderer den utover. Skinken er førsteklasses, salt og nesten knasende, bunnen er sprø og det er rikelig med fyll uansett hva du bestiller. Den sylta sicilianeren er dessuten en ny vinner, og et eksempel på at stedets «picante» smaker slår det aller meste i Oslo for øyeblikket. Vegetarianere har dessuten flere virkelig gode valg, om man ikke går for den tradisjonelle Margheritaen. Stedets dedikerte og smaksrike vegetar kommer blant annet med grillede artisjokkhjerter, brokkoli og fersk spinat.

Les også: Kamai: Nyforelskelse

Øl på tapp og et stort utvalg flasker kan tyde på at dette er stedet for ølhunder. Det er det også, men det er vinen som er spesialiteten deres. Og det er på dette punktet at stedet avslører sin hang til riktig utstyr, i likhet med hvordan de tenker rundt sykkel. Vinen skjenkes ikke, den tappes riktignok fra flasken, men via en «dispenser» som mest av alt er konstruert for nøye tilmåling av kvantitet. Byløvene har for lengst avskrevet vinbarer der vinen veies for at glasset skal inneholde riktig mengde. Det får en til å føle seg mistenkeliggjort, som om det er gjesten selv som legges på vekta og veies for å se hvorvidt man er verdig eller ikke. En vindispenser er tross alt bedre, eller mer ujålete om ikke annet. Og rødvinen er for all del førsteklasses, en egenimport fra Italia på druer vokst i høyden, og som gir fylde og et strøk av vanilje og lær. Utad underspiller Peloton kompetansen på vin, men de svarer når du spør og da framhever de den delen av driften som langt viktigere enn noe annet de driver med. Bortsett fra pizzaen da. Den er verdt å parkere sykkelen for uansett årstid.

Les også: Street Food Oslo: Gatematens katedral