Byløvene

Lang vei for kortreist taco

Den jevne nordmann er verdensmester i taco. Enn så lenge er det lite som tyder på at en profesjonell tacorevolusjon står for døren.

Dagsavisen anmelder

Taco Republica

Torggata 30.

Tlf.: 400 57 665

MAT:               3

MENY:            5

MILJØ:            4

SERVICE:       4

PRISNIVÅ:      3

Ideen med en taco-restaurant som bygger på det genuint mexicanske, er god. Taco Republica i Torggata i Oslo åpnet dørene sist helg, med køer langt rundt hjørnet som ikke ga seg før ved titida om kvelden. Stedet tar ikke bordbestilling, så Byløvene møtte før åpningstid. Presis på timen ble døren låst opp, men ikke åpnet. Nølende så vi i køen på hverandre. Med så mange forventningsfulle kunne et «velkommen inn» være på sin plass? Hovmesteren iført geriljajakke, stedets standarduniform, føyset oss videre inn i lokalet med en kort kommando. Ingen tvil om hvem som var sjefen.

Lokalet er «cantina»-inspirert, litt goldt og med et fargerikt veggmaleri som den mest iøynefallende dekoren ved siden av madonnastatuer oppunder taket og en iøynefallende bar. Eierne har dessuten raidet bruktbutikker for gamle, grå respatexbord med tilhørende gamle skolestoler. Menyen er enkel med ni for- eller småretter og seks hovedretter - Tacos. Og dette er mexicansk taco, altså ikke texmex-varianten med berg av grønnsaker og spisskummen. Vi ville gjerne ha et glass musserende mens vi studerte den på papiret svært gode menyen: Husets guacamole med totopos, tortillachips med ost og Volcan de Bistec med stekt ost var fristende til å starte med. Og vi ville gjerne ha Carnitas, confit av svinekjøtt og fisketaco, men fisken ble kun servert i enkeltporsjoner, så vi ble anbefalt å bytte til Barbacoa, lam bakt i banan- og avokadoblader. Tacosen serveres etter stykk- eller kiloprinsippet. Vi valgte 250 gram tacos, «hovedrettene», og steilet over prisene. 382 kroner for en grunn bolle kjøtt og en salsa? Og i tillegg kommer småretter til mellom ca. 60 og 116 kroner. Prisnivået er en revolusjon i seg selv og matcher verken stedets hurtige «turnover»-framtoning eller - skulle det vise seg - maten.

Taco er ølmat, men bare to typer rødvin på kartet er i snaueste laget. Ølkartet er desto mer imponerende, med tre typer Corona i tillegg til tappeøl og geografisk spredning fra Brooklyn til Brasil. I den ikke altfor lange ventetida kunne vi forlyste oss med hovmesterens høylytte krangel med et par med sutrende, sultne barn. De kunne ikke skjønne at gjester som hadde stått bak dem i køen fikk bestille før dem. Tipset til hovmesteren er å legge seg flat, heller enn å argumentere pottesurt tilbake. Realityshowet ble avbrutt av mengder med mat, musserende, øl og rødvin ble satt på vårt bord. Alt samtidig. Små skåler med salsa og guacamole, store boller med chips og kjøtt. Vi stusset litt over porsjonene til vi skjønte at hovedretten kom først.

Alt dette, også en kranglevoren og lite imøtekommende hovmester, kan forklares med hektiske åpningsdøgn. Vår servitør var blid som en sol, men innrømmet at de begynte å bli slitne. Kanskje hadde hun ellers husket å informere om at de fire ulike salsaene som bør følge maten, var sideorders. Og kanskje hadde kjøkkenet vært litt mer spisset.

Taco Republica dyrker det kortreiste og småskalaproduserte. Osten er fra Den blinde ku, svinet fra Valdres og lammet fra Lofoten. Maislefsene er tynne og hjemmebakte og akkurat som de skal være. Det samme med chipsen. Små, sprø og delikate med god maissmak. Guacamole kan vanskelig lages feil, men til tross for hint av chili og en grønn og lekker avokadofarge, smakte den lite. Verre var det at kjøttet, saftig mørt og godt krydret, etter tre biter også ble kjedelig gjentakende og smakløst.

- Men denne er god, selv om den mangler litt syre og sting, sa Løven og helte litt desperat noe over lammet.

- Det er cevichen, repliserte løvinnen tørt, men var helt enig at den rå fisken endelig ga noe med smak.

Tortilla med ost kom og sto for kveldens største skuffelse. Bløt, nesten rennende chips med noe ostelignende masse som fløt i noe ubestemt brunt. Og smakte papp.

- I en blindtest ville vi gjettet på overkokt, kald squash uten salt, mente løvinnen.

Byløvene hadde gledet seg til rene, klare smaker fra lime og chili. Limebåtene som lå ved rettene var tørre, som tørket under plastfolie. I et siste forsøk bestilte Løven en fisketaco, mens løvinnen ville prøve Setas al Ajillo - østerssopp med chili og hvitløk. Fisken ble kveldens vinner. Deilige, hvite, salte flak med grønn, sterk salsa til. Soppen smakte sopp, og akkurat der og da var det en opptur i seg selv. Kunne så desserten bøte på skuffelsen? Limekake eller karamellpudding? Ja, takk begge deler. Limekaken er en drøm av syrlighet og sødme. Løvinnen, som ikke er så begeistret for kaker, måtte kaste inn håndkleet, og uten blygsel byttet hun sin utmerkede hjemmelagde karamellpudding med Løvens kake. Enden var med andre ord god, selv om det ikke alltid er godt nok.