Byløvene

Kjølig sommer på Entrecôte by Trancher

Entrecôte by Trancher skulle være en varm opplevelse på en kjølig kveld, men dette er åpenbart sommeren for brå temperaturskifter.

Dagsavisen anmelder

3

Entrecôte by Trancher

Bryggetorget 10

Tlf: 22 44 44 60

Mat: 3

Meny: 4

Miljø: 4

Service: 3

Prisnivå: 4

– Dette er en biffrestaurant, og den heter Entrecôte, og så spør ikke servitøren hvordan du vil ha kjøttet stekt?
Byløvene er smått sjokkert der de sitter og skuer ut over Bryggetoget. Bestillingen av hovedretten er unnagjort, og det er først når servitøren har forsvunnet at tanken på graden av rødt dukker opp. Kanskje regner stedet med at medium til rå er alles foretrukne biffsubstans? Det står heller ikke noe om kundens behov på plakaten over «De syv grunner» som restauranten lister opp, nærmest som kjøreregler på hvordan kjøttet skal tilberedes. Men likevel, det er ikke gitt at alle vil ha kjøttet blodig?

Entrecôte by Trancher har holdt hus på den vestvendte siden av Aker Brygge et par år nå, helt siden Trancher la ned sin Frogner-filial og flyttet til et enda mer kjøpesterkt bystrøk. Den ligger klint inn til Sorgenfri og lokalene som inntil nylig huset Beach Club. Nå går alt nærmest i ett, i brune og svarte farger langs denne utelivsdelen av Bryggetorget, og Tranchers filial her nede skiller seg på ingen måte ut i massen av uterestauranter med rustikke møbler og varmelamper under de store markisene en julikveld i «sommer»-Oslo.

Youngs: Et lite stykke Detroit i Oslo

Når Byløvene uansett har gledet seg til besøket er det fordi Trancher på Grünerløkka alltid har vært et perfekt sted for hygge og virkelig førsteklasses kjøttmat. Hyggen på avleggeren Entrecôte by Trancher er det heller ikke noe å si på, så lenge man holder varmen. Vi har bestilt bord og blir plassert ute, ytterst på en litt for trang sofaende akkurat hvor den ene varmelampen har streiket. Servitøren lover at vi skal få et annet bord så snart oversikten er klar.

Men for å gjøre en lang historie kort: to timer, et par høflige anmodninger om å få lov til å flytte på oss og ett helt måltid senere sitter vi på samme bord, og nå er det kaldt. De tre tomannsbordene ved siden av, under tente varmelamper, har vært tomme siden vi kom, hjørnebordet er tomt, en annen rekke med plass til seks personer er like forlatt. Og det er ikke en kunde i sikte. Men nei, vi får ikke lov til å flytte oss, og teppene den alltid smilende servitøren bærer på skal innendørs. Hva var det som var så vanskelig? At vi er kunder?
Matopplevelsen kompenserer heller ikke for følelsen av å bli latt i stikken. Er det fordi det formelig kryr av gastropuber og kjøttrike restauranter rundt dem at Trancher her nede har gått for de enkleste løsningene?

– Er du sikker på at vi ikke har gått feil, at dette ikke er den andre restauranten, den med de store hornene?
Nei, sarkasmen får ligge igjen ved siden av tallerkenen. Menyen på Aker Brygge er i jo utgangspunktet ikke annerledes enn på «moderrestauranten» på Grünerløkka. Kun entrecôte i tre størrelser som hovedrett, og tilbehøret ved siden av. Forrettene er av arten snacks, enten det er potetchips, asparges eller kamskjell. Dette er med andre ord komfortabel mat, samt et potensielt mekka for kjøttelskere.

J2: Strålende koreansk kjøkken i Oslo

Byløvene velger et stykke entrecôte på 150 gram (235 kroner) og et på 220, til 295 kroner. En tredje variant på 300 gram (365 kroner) er for mye denne kvelden, heller da legge litt ekstra i tilbehøret. Og spenningen stiger i takt med ventetida mens vi lurer på hvordan kjøttet blir til slutt. Det er blodrødt, noe Byløven er glad for, men bordfølget skulle nok gjerne hatt sitt stykke et hakk nærmere medium. Og tilbehøret som vi la litt ekstra i? La oss si det sånn at mye ble stående igjen, og ikke fordi det var nettopp det, for mye.

Pommes fritesen var så gjennomtrukket av olje at de var bortimot uspiselige, og de fløtegratinerte potetene fløt, for å si det på den måte. Null tyggemotstand var igjen, noe som også skulle vise seg å være tilfellet med rotgrønnsakene, eller «rotgrøtsakene» som det ville vært fristende å kalle dem. Hadde enda grøten virkelig vært en smaksbegivenhet, hadde det vært ok, men blant tilbehøret var det kun de grønne bønnene og faktisk bearnaisen som holdt mål. Og vinen, en fyldig Malavoglia Valpolicella Ripasso som matchet både maten og utetemperaturen.

Så var det kjøttet. Smaken var ok, men heller ikke mer, kall det gjerne entrecôte på det jevne, og et godt stykke fra det som loves gjennom stedets «syv grunner». Kjøttet var i utgangspunktet ikke like kaldt som plassen vi ble sittende på, men også det klarte servitøren, eller var det kjøkkenet, å «bøte» på. Det er ikke noe poeng i å bære glovarme tallerkener ut i en sval sommernatt, advare om at de er så varme at de ikke kan berøres, for så komme med kjøttet fem minutter senere når absolutt all varme er ute av det kjøttstykkene skal legges på. Derfra og ut ble Entrecôte by Trancher en på flere måter en lite varmende opplevelse.