Jarmann gastropub
Stranden 1
Mat 4
Meny 5
Miljø 5
Service 5
Prisnivå 4
Jacob Jarmann het ingeniøren og geværkonstruktøren som grunnla Nyland Mekaniske Verksted for drøye 150 år siden og som på midten av forrige århundre fusjonerte med Aker Mekaniske Verksted på Holmen. På de rustikke veggene i nyåpnede Jarmann Gastropub på det som i dag heter Aker Brygge, henger fotografier som minner dagens dresskledde bryggeslengere om at før man begynte å flytte penger elektronisk i de ombygde verkstedhallene, bygget man valuta på den harde måten. Likevel mener Jarmann Gastropub at meglere også trenger sikringskost til lunsj, rettere sagt nordisk husmannskost med salat og brød for den runde sum av kroner 148. Selvsagt er alle andre velkomne, selv om stedet først og fremst henvender seg til nærområdet, og det er faktisk årsaker til at lokalene i den nå nedlagte og ombygde Hannibals hybel er verdt omveien. Blant annet har kjøkken og servitører oppdaget at nordmenn har bare en halvtimes lunsj.
Hannibal var en liten Aker Brygge-institusjon. Noen av de samme kreftene står bak Jarmann, som har plass til langt flere i de restaurerte hjørnelokalene på Aker Brygges kanskje mest imponerende tomt. Men først og fremst er dette Akershusgruppens nyeste tilskudd, etter allerede innarbeidede steder som Amundsen Bryggeri og Spiseri, avleggeren i Nydalen, Café Skansen og Homan Bistro. Jarmann Gastropub er utvilsomt integrert i familien allerede. Interiøret er brunt, grovt og solid, ølutvalget stort og rikholdig. Denne uka kunne Jarmann til lunsj lokke med «dagens»: «stekt fläsk med löksås og kokt potatis» og «kålpudding med kokt potatis och rårörda lingon». Dermed vet vi hvilket land kokken kommer fra. På den faste menyen står burgere og selvsagt fish'n chips og hjemmelaget «Bangers & Mash». Noe for enhver smak med andre ord, og de klassiske og sistnevnte pubklassikere følger tilbudet også inn i middagstimene, men da utvidet med for- og hovedretter.
- Jeg vil sterkt anbefale både forrett og en hovedrett.
Slik lyder servitørens ord for dagen når hun kommer med middagsmenyen, og en liten stund etter er det bare å konstatere at hun hadde rett. En hovedrett alene ville ikke ha mettet stort, og det gjør en pannestekt kveite til 248 kroner kjøpt på en «pub» i overkant kostbar. Nå har byløvene fulgt servitørens anbefaling også i forkant av kveita. Hun anbefalte et lite knippe blant forrettene, deriblant sotet laks med Granny Smith-emulsjon, agurksalat og chips av Västerbottenost (108 kroner). Akkurat der og da slo forslaget hennes andre varme anbefaling, tartaren. Laksen er god, med mild sotet smak og en konsistens som deler skivene perfekt. Epleemulsjonen sammen med agurkene, derimot, var så syrlig at den nesten drepte smaken av laks. Västerbottenost spiser imidlertid Byløvene når det skal være, og chipsen av denne svenske, salte osten var perfekt. Så kom kveiten. Den var ikke, som man kunne frykte, tørr, men full av saft og smak, servert med stekte rotgrønnsaker og fantastiske, stekte høstkantareller. En liten skål friterte potetbiter ved siden av gjorde retten komplett.
Om Jarmann drakk gin og tonic, er heller tvilsomt, all den tid kombinasjonen på hans tid fortsatt hørte hjemme i malariabefengte områder i India. Nå er såkalt «GT» igjen på vei inn i varmen, og Jarmann insisterer på at stedet skal bli Oslos nummer én på denne klassiske kombinasjonen. Over 20 forskjellige gin står på menykartet, og halvparten så mange merker tonic. En Fentimans Org. eller en Thomas Henry Tonic koster mer enn drinken du mikser den med, om du da ikke velger fra Jarmanns aller øverste hylle. Byløvene sparer stedets spesialdrinker til en annen anledning, vel vitende om at flere Oslo-steder vil følge opp med det som er i ferd med å bli vinterens motedrink. Alternativet på Jarmann for den som ikke tar en longdrink etter maten, står mer i stil med gastropubens sjel: eplekake, kaffe og kanskje en bayer.
Stedet har kjapp service for den som skal videre, men ingen maser deg av gårde heller. Personalet er oppmerksomt, foreslår øl og spør om kombinasjonene passer.
- Flott, da vet jeg det til en annen gang, er gjerne kvitteringen du får etter å ha diskutert litt fram og tilbake om hvilken vin eller hvilket øl som for eksempel passer best til sotet laks.
Gode og hyggelige råd koster ingen ting på Jarmann, utenom selvvalgt tips. Prisen på maten, derimot, holder høy Aker Brygge-standard, et godt stykke unna den verdenen stedets stamfar jobbet seg opp i da han kastet loss med frakteskipene fra Pipervika og seilte mot et gryende industrieventyr. Både den gamle og den nye Jarmann har det til felles at de sikter mot kvalitet og bedre tider.