Feeling i fjæra

Lille Herbern serverer pur sommeridyll. Men forbered deg på kø. Og litt høye priser.

– Det er minst en time, kanskje en og en halv, med kø.

Les også: Funnet av en stein i salaten var ikke akkurat prikken over i-en

Båtføreren som skal føre oss ut til Lille Herbern advarer de ti passasjerene ombord i båten. Ingen leer på en fot. Heller ikke byløvene. Vi har tatt ferja fra byen ut til Bygdøynes. Vi har fulgt strandlinja mot båten som går over til lille Herbern, bare for å ende i et privat gjerde og banne høyt over privatiseringen av strandsonen, for så å snu og følge asfalten ut til båten. Det er ikke aktuelt å snu nå. Avstanden er dessuten kort. Vi kan skimte Lille Herbern der ute, og holder oss til planen. Etter en to minutter lang båttur er vi på plass. Sultne. Klare for et godt måltid i et av de aller hyggeligste og mest sommerlige steder Oslofjorden kan by på.

Les også: Dette er noe av det beste jeg har fått på en resturant. Vi må til Paris for å finne maken

Så var det denne køen da, som båtføreren advarte mot. Byløvene setter seg opp på venteliste for å få bord på selve restaurantdelen, finner seg et bord ved baren og bestiller et par glass med drikke. Det er en av disse virkelig vakre og solfylte dagene, da Oslofolk reiser i flokker ut på øyene. Det påvirker også ventetiden på et sted som Lille Herbern. Det er populært. Svært populært. Du må dessuten være minst ti personer for å bestille bord på uteserveringen, alle andre må møte opp og pent vente.

 

Les også: Denne hipsterbulen på Tøyen byr på osende grillglede - men ikke be om en øl

– Det kan ta sin tid dette, men det er vel knapt bedre steder enn dette å tilbringe en ettermiddag, sier byløven og bestemmer seg for å stille sulten med litt brød og aioli fra barmenyen. Brødet kommer i en papirpose, med en skål aioli ved siden av. Servert som en matpakke, sympatisk og kjekt. Brødet er, ja, helt greit, det samme med hvitløksmajonesen.

Etter to og en halv time er ventetiden over. Byløvene hentes og føres til et bord like ved det hvite stakittgjerdet mot vannkanten.

I valget mellom grillbar og sjømatsbar lander byløvene på det siste. Jo da, det frister med en saftig entrecôte, men her ved sjøkanten på en solfylt dag lar byløvene seg friste av muligheten til å nyte god sjømat.

Les også: Kan de servere pizza på nivå med utsikten?

– Dette sjømatfatet ser da riktig lekkert ut, slår byløven fast og får raskt støtte fra den andre siden av bordet. Fatet kommer i to serveringer og snart er første runde på plass. Det byr på stillehavsøsters, krabbeklør fra taskekrabbe, ceviche og skalldyrrøre med reker. I tillegg kommer en ny pose med brød, og aoili, av det samme slaget som i baren. Det hele får følge med en god hvit burgunder som går riktig fint til skalldyrene.

– Ah, disse er virkelig gode, sier byløven og sluker en østers, som kommer med en agurk- og champagnevinagrette, litt anonym, men frisk på smak. Frisk og svært god er også skalldyrrøren. Etter en halv time dedikert til pilling av reker og knusing av krabbeklør er byløvene klare for andre runde. Grillede sjøkreps. Grillet dronningkrabbe. Og grillede blåskjell. Mens deilige sjøkreps og dronningkrabbe går ned på høykant, er den ene siden av bordet mer lunkent innstilt overfor de grillede blåskjellene. Disse er heller ikke blant måltidets høydepunkter.

Det er et raust og godt sjømatfat, men det ikke er noe eksepsjonelt ved det byløvene får servert.

– Til denne prisen hadde jeg nok ventet noe mer, sier byløven. Sjømatfatet koster 645 kroner per pers. Det er en stiv pris for det byløvene får.

Selv om det sjømatfatet er raust nok har byløvene god plass til en søt avslutning. Valget faller på en ostekake med jordbær og bringebærsorbet, og en porsjon friske bær med vaniljeis. Begge desserter faller i smak, sorbeten utmerker seg smaksmessig, bær og is er riktig deilig.

Les også: Dette er en biffrestaurant. Og så spør ikke servitøren hvordan du vil ha kjøttet stekt?

Stemningen er god på Lille Herbern. Hele stedet oser av sommer, serveringen er vennlig, det er uhøytidelig og svært hyggelig.

Kommer vi tilbake? Absolutt. Men det er ikke først og fremst på grunn av maten, selv om også den er verdt å vente på, nei, det er først og fremst grunn av den enestående beliggenheten, den fabelaktige følelsen av sommer stedet gir. Men om du planlegger å komme hit en av de virkelig fine sommerdagene gjør du lurt i å styre klar av det verste rushet.

Les også: Glitrende blekksprut. Og finfin sake.