Fargerik japansk eleganse

Nykommeren Yuzu sikter mot toppen med utsøkte, moderne japanske matretter. Men stedet i seg selv kunne godt skvise yuzuen litt mer.

 

4

Yuzu

Henrik Ibsens gate 4

Tlf.: 22833390

Mat                   5

Meny                5

Miljø                 4

Service             3

Prisnivå            4

Yuzu viser at de har sans for det rene og samtidig komplekse når de velger å ta navnet etter den japanske sitrusfrukten som kan minne litt om en rustikk sitron. Og det svinger av presentasjonen der bokstavene stolper seg høyreist utenfor hjørnelokalet der Havsmak holdt til inntil nylig. I januar sa Havsmak høylytt takk for seg. Tross byens beste fiskesuppe og et sjømatkonsept som fylte lokalet, ble de overmette av flere år med angivelig høy husleie og røde tall. Nå har et nytt konsept flyttet inn på rekordtid, tilpasset bydelens tetthet av ambassader og forretningsbygg, og klientellet er da også en blanding av voksent vestvendt og strøkne sultne unge med peil oppover Henrik Ibsens gates stripe av barer nærmere Solli Plass.

Borte er de hvite dukene og de lyse lokalene, nå møtes vi av tunge, mørke og elegante farger og flater med nakne lyse trebord som kontrast under de høye vinduene. For ikke snakke om når maten kommer, fargeeksplosjoner de også, som makiruller lik kunstverk og en rødbetrisotto som danner en ildrød seng for steile lammecarreer.

Interiøret er «classy», og maten er «contemporary japanese». Menyen vier en hel side til ulike varianter av sushi og sashimi, også de med små anstrøk av andre smaker og kombinasjoner. Kjøkkensjef og deleier Karel Smecs egne vrier over tradisjonell japansk mat og gode kjøttretter – tilberedt på tradisjonell yobataraki-grill – definerer stedets konsept som annerledes og lekent, men likevel med åpenbart vektlagt finesse sammenlignet med Hanami på Tjuvholmen, der Smec regjerte tidligere. Yuzu har for øvrig unge kokker fra Nobu og Zuma i det høyhælte Knightsbridge-strøket i London, to restauranter som kun overgås av Hakkasan når det gjelder status i verdensmetropolens japanske tilbud. Tilsvarende her i Oslo kan Yuzu fort utfordre den japanske restauranttronen med et kjøkken som både er innovativt og smaksfokusert.

– Yuzu må jeg si er et velkomment tilskudd til en by der du nå finner take away sushi i annethvert nedlagte butikklokale, eller stive sushirestauranter i øverste prissjikt, sier Byløven, og tenker blant annet på Alex Sushi som har sitt utspring ikke mange hundre meterne fra Yuzu.

Yuzu legger seg prismessig litt over gjennomsnittet de også, noe som er forståelig både lokalet og beliggenheten i meglerbyen tatt i betraktning. En smaksmeny «Yuzukase» som man minst må være to for å bestille, ligger på 995 kroner. Men menyen nærmest roper på å bli utforsket på egen hånd, med laks, tunfisk og biff servert på små treskjeer i «Tataki»-menyen (bråstekte fisk eller kjøtt delt opp i tynne skiver), dagens suppe, et pent utvalg salater og både sushi, sashimi og maki til å plukke to eller flere av per sort. Noen av rettene er dessuten oppført som «spesialiteter», og Byløvene velger blant annet Zuccinibollene, fire stykker fylt med ulike osteblandinger, knasende sprø på utsiden og mildt rennende inni, som om de aspirerer til å bli sjokoladefondant i et senere liv.

– Vil dere ha noe annet enn pinner å spise med?

Et velment spørsmål fra servitøren viser at de likevel følger med, og selv om vi takker høflig nei er det et av de få virkelige møtene mellom gjest og servitør denne kvelden. For det er ikke mye å få ut av informasjon og anbefalinger. På et sted som Yuzu, der interiøret kan framstå som litt høytidelig, er det viktig at servitørene bidrar til at stemningen letter mellom bordene, noe som stedet åpenbart også ønsker når de plassere en bar sentralt med vodka- og sakedrinker som forener det nordiske med det japanske. Men servitørene beveger seg forsiktig mellom bordene, med en tilbakeholdenhet som smitter over på gjestene som dermed henfaller til å samtale rolig seg imellom. Yuzu serverer potensielt fyrverkeri i glassene og karnevalsstemning på tallerkener og brett. Det er ikke maten det står på for at stedet skal lykkes, men egenpresentasjonen.

– Fantastisk mørt kjøtt, og polkabeter som garnityr setter enda mer farge på det hele, er konklusjonen når den nevnte lammecarreen servert med blodrød risotto og en sterk mintsaus kniver med «Coffee Butter Steak» – grillet entrecôte med kaffesmaksatt smør, som neppe bør forveksles med farsotten som går ut på å ha smør i kaffen som slankemiddel.

Spør gjerne om dagens grillrett basert på suksessen til Byløvenes valgte, eller en halv hummer med «bondeasparges» eller laks teriyaki om du heller vil ha fisk. Prismessig ligger alle hovedrettene rundt 160–255 kroner, der den dyreste er en tataki-variant av Kobe-kjøtt – alt etter hva kjøkkenet har inne. Det er prismessig lite å si på, gjerne med litt sushi og andre småretter ved siden av og den lekre banankaken med salt karamell, toffee og kokos eller Valhrona-fondanten som avslutning. Alternativet er smaksmenyen, men hva den besto av denne kvelden er noe uklart ettersom servitøren gjorde lite for å selge den inn.