Lulu er en japanskinspirert cocktailbar som har åpnet i det totalrenoverte Youngskvartalet. FOTO: BYLØVENE

Er det noen sake?

Nei, det er ingen sak å gjøre seg bemerket i Oslos uteliv med en så stilfull miks av Japan og cocktailbar.

Byløvene

– Oi, den var skikkelig god!

Byløven sperrer opp øynene over den agurkduftende sakecocktailen Tsuchinoko som servitøren har anbefalt som følge til maten. Den friske smaken med et søtt hint av cantaloupemelon og tomatvann står sumostøtt på egne bein og matcher også helt ypperlig det vi skal få å spise.

Siden nykommeren Lulu i det tidligere så rufsete Youngskvartalet ikke bare er restaurant, men også cocktailbar, har vi latt oss friste av drinkmenyen. Også gincocktailen Beatrix Kiddo er en fest for sansene, men tar litt luven fra noen av rettene. Den er inspirert av Tarantino-karakteren Kill Bill, så vi burde kanskje ha forutsett at den ville sparke godt fra seg.

Ut og spise? Les restaurantanmeldelser her

– Tenk, her sitter vi i det som tidligere var Youngstorgets torn i øyet, sier løvinnen. De tre bygårdene har stått skulder ved skulder siden 1860-70-årene mens fasadene er blitt stadig mer loslitte. Bygningene har stått tomme siden midten av 1990-tallet og havnet på byantikvarens verstingliste over de mest forfalne bygningene i Oslo. Så rykket gründerne inn, og i slutten av november i fjor åpnet sju nye mat- og drikkekonsepter i Youngskvartalet. Lulu er et av dem.

 

I det nyoppussede lokalet skal du lete godt for å finne tegn på at du befinner deg i en bygård fra tippoldefars tid. Eldet treverk og murstein har veket for matte, blågrønne vegger og et minimalistisk, åpent kjøkken med betongvegger. Det er enkelt og urbant med et anstrøk av tiki i lamper og bar, bambustak og grønne palmer. Den lave hiphopen på anlegget mikser seg inn. Bordene er få og gulvplassen stor som et hav. Med såpass få bord har de vennlige servitørene god tid til gjestene.

 

Lulu er en omakase-restaurant. Det vil si at det ikke finnes noen meny. Kokkene bestemmer. De sender av gårde sine små komposisjoner til 75 kroner stykket fram til du er mett og sier stopp. Du kan også velge å spise et par stykker og heller konsentrere deg om cocktailene.

 

Måltidet åpner overraskende med sashimi av den lille, oransje dypvannsfisken uer. Den har fått følge av en pasjonsfrukt- og chilisaus og skiver av fritert lotusrot på toppen. Så lekkert! Fisken er myk mot ganen, og lotusrota er sprø mot tennene. Men savner vi ikke litt salt?

Neste ut er sashimi av hamachi, en fisk som også kalles yellowtail. Den kommer med pastinakkchips, mango og en saus med stekte, moste jalapenos. Overraskende kombinasjoner som fungerer veldig godt.

Rettene fortsetter å komme i behagelig tempo. Vi får sushi av røkt kolje med ris kokt i rotfrukter, vi får kamskjellsushi, og vi får blekksprut med svineleversaus og tomatsalsa. Lulu serverer ikke bare fisk. Denne kvelden lager de også en vegetarrett basert på rotfrukter med smakssterk misosaus. Det er stor variasjon i alle de ni smårettene vi får på bordet. Risen synes vi er bittelitt hard, og koljen er nok det svakeste kortet. Flere restauranter har tatt denne erkenorske råvaren inn på menyen i det siste, og vi har smakt den mer spennende enn dette. Den siste retten før vi blir mette og sier stopp, er et spicy kunstverk av fjellørret dandert på et fritert blad. Den illustrerer spekteret av hva Lulu har å by på. Her har de beveget seg over mot thai. Det er fett, deilig grisete og gatemataktig, samtidig som det er raffinert presentert.

Den søte dessertavslutningen er sabla god. Kokossorbet med en form for corn flakes vendt i yoghurt som har fått stivne. Det er søtt, syrlig og deilig sprøtt.

Lulu er et godt, nytt bekjentskap. Rettene er godt komponert, selv om det blir litt forutsigbart i lengden når formelen saus underst, fisk oppå og sprøtt på toppen knapt fravikes og det sprø stort sett kommer i form av strøssel. Men dette er pirk. Lulu er definitivt et sted å vende tilbake til.