Bono er med god margin Oslos beste italienske restaurant

Når vi snakker om Bono i Oslo er det ikke en avdanket rockestjerne vi mener, men en åpenbaring av en italiensk bydelsrestaurant.

6

Bono

Niels Juels gate 25

Tlf.: 98687691

Mat: 6

Meny: 5

Miljø: 5

Service: 5

Prisnivå: 6

 

De beste måltidene finner man overraskende ofte i såkalte «hull i veggen». Det var et slikt hull Byløvene bestemte seg for å gi en sjanse på Frogner, et område som ellers har gått fra å være et lovende, innovativt restaurantstrøk for et par år siden, til å bli en bydel med mer eller mindre slappe kjederestauranter. Men Bono nederst i Nils Juels gate, et kastanjekast fra Bygdøy allé, er helt og holdent verdt en tur til beste vest. Det er en liten familiedrevet italiensk restaurant som i en god stund har vært en velbevart hemmelighet for beboerne i strøket. Sånn sett burde man erfaringsmessig og av hensyn til både kjøkken og stamgjester kanskje ikke røpe dens eksistens i en spalte som denne, men vi kan rett og slett ikke la være. Bono er med god margin Oslos beste italienske restaurant.

 

Noen vil kanskje huske en delikatessebutikk som for en tre-fire år siden lå i deler av disse lokalene, som er rustikke å se på fra utsiden og genuine og enkelt innredet på innsiden. Den samme lille familien drev butikken før de for et drøyt år siden tok spranget helt og holdent over til ren restaurantdrift. Kanskje er det kunnskapen om råvarer og kontaktene fra butikktiden som bidrar til de unike smakene, men uten en gjennomgående forståelse av italiensk matkultur kommer man ikke langt selv med gode råvarer alene. Bonos enkle meny rommer imidlertid retter du drømmer om lenge etterpå, det man gjerne kan kalle «bondekost» laget på kjærlighet i romslige porsjoner og smaker som eksploderer av urtepreget varme og sanselige inntrykk. Det er fire forretter inkludert antipasti, et litt større utvalg pastaretter, tre raviolivarianter og en enkelt kjøttrett, panert kyllingbryst. Men du verden for en kraft det lille utvalget har. Byløvene startet med en Caprino Gustoso, fersk geitost med chiliflak, artisjokk og sautert aubergine, og en Crudo e Mozzarella fra utvalget av forretter. Jo, ganske enkelt skinke og mozzarella, men likevel noe helt annet enn enkelt når skinken er av ypperste kvalitet både hva gjelder smak, mørhet og generell konsistens, og mozzarellakuler som definitivt er helt utenomjordiske. Selv den mest kresne mozzarellaelsker stanser ved disse.

Grådi: Høyt og lavt på Tøyen

Hovedrettene framkalte den samme ekstasen. Vi bestemte oss for å la parallellen med langtidskokt og kvernet lammekjøtt vente til en litt kaldere høstdag, og valgte heller å holde fast i sommeren med pastaretten Conchiglie Guanziale E Fiori Di Zucchine, med blomstrende minisquash, spekede svinekinn og cherrytomater. Den er både et syn for guder og en gave til ganen, mens det andre valget, ravioli fylt med gorgonzola, ricotta og parmesan, åpenbarer seg som et mesterverk innen rustikk matkunst. Her er den hjemmelagde pastaen perfekt på alle vis, både hva gjelder smak og motstand, mens sauser og de rikholdige lommene med oster, detaljer og nyanser stikker seg ut i en rett som er utrolig distinkt og tro mot råvarene. I kjølvannet, når man sitter og lurer på hva som traff så hardt, kommer erkjennelsen av at dette ikke er stedet du forlater uten å ha smakt kjøkkenets hjemmelagde tiramisu. Selv brødet kan man ikke stoppe og spise av så lenge det står på bordet. Prisene er også svært sympatiske, for eksempel pastaretter til mellom 155 og 250 kroner.

Les også: Hallen! Det er jo Oslos beste fiskerestaurant, med priser langt under de gamle traverne

Innehaveren er ikke snauere når det kommer til vinen. Ved spørsmål om anbefalinger lyser han opp og legger ut på lange turer for eksempel til Toscana hvor han tar med seg en Castello di Monsanto, en syrerik, frisk og knusktørr Chardonnay, eller han krysser grensen til Provence for å trekke fram det som må være middelhavsregionens aller beste rosévin. Det er jo tross alt sommer. Vinen er laget på de gamle markene til Champagne-huset Bruno Paillard, og er en rosé som er alt annet enn en vanlig terrassevin, snarere en fullgod, smaksdyp og lyserosa vin som matcher selv tyngre italienske smaker. Det tappes ikke mange flaskene av denne per årgang, så vår mann henter selv noen kasser som han gjemmer til sommeren kommer.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Innehaveren er et oppkomme av kunnskap og vennlighet, den øvrige servicen helt ok og innimellom en smule glemsk. Men så er heller ikke Bono et velsmurt forretningsmaskineri, men en liten matsal drevet med familieenergi og av entusiasme, kjærlighet til mat og vin og – vil vi tro – vissheten om gleden de sprer til gjestene som enten vet hva som venter dem, eller som Byløvene opplever å endelig finne sitt italienske paradis i Oslo.

Lest denne?: Spytter ut maten på Petter Stordalens nye restaurant