Ben Reddik: Fy fasan for en meze

Ben Reddik har brakt et lite stykke Midtøsten til Grünerløkka. Og godt er det.

5

Ben Reddik
Leirfallsgata 6
Tlf.: 466 77 211

Mat:       5
Meny:     5
Miljø:      5
Service:  4
Prisnivå:  5

Les flere restaurantanmeldelser HER!

 

– Jo da, vi har bestilt.

– Hm, men navnet står ikke her.

– Vel, vi ringte for et par timer siden og fikk tommel opp.

– Kanskje dere vil sitte i baren, dere kan spise der.

– Nei, vi foretrekker nok et bord.

Å komme til et reservert bord som slett ikke er reservert er ingen drømmestart på et måltid. Dette kunne derfor ha vært en salig festbrems på sultne byløver. Vilje til å ordne opp, sammen med en vennlig beklagelse og en hyggelig drikkemeny i baren, gjør derimot at byløvene etter noen minutter sitter glade og fornøyde ved et vindusbord ut mot Markveien. At det romslige lokalet er fullt på en vanlig hverdag lover dessuten godt. Bare et par uker etter at Ben Reddik åpnet dørene på hjørnet av Markveien og Leirfallsgata på Grünerløkka har stedet allerede rukket å bli populært blant løkkafolket.

Ben Reddik er åpnet av den samme gjengen som står bak Taco Republica. Den gang brakte de et lite stykke Mexico til Torgata. Nå har de brakt et lite stykke Midtøsten til Grünerløkka.

Den nye tilskuddet til byens restaurantjungel er intet mindre enn en vaskeekte meze-restaurant. Stjernen i menyen er 14 ulike meze, småretter fra Midtøsten, skapt for å deles.

Byløvene bestemmer seg raskt for å kjøre full pakke. For 395 kroner per person tilbyer stedet en smak av all stedets meze.

Det skal vise seg som en god deal.

Etter kort tid kommer de første rettene på bordet. Syltede og ferske grønnsaker. Surdeigspita. Ulike dipper og salater. Pita fylt med grønn chili og feta, en hissig sak som virkelig sparker fra seg av chili.

– Denne er da usedvanlig god, smatter byløven og fanger opp en god porsjon rødbetdipp med et stykke pita.

Det står tre dipper på menyen. Samtlige er kjenninger fra Midtøsten.

Den klassiske kikertdippen hoummus står selvsagt på bordet. Det gjør også muhammra, en dipp som stammer fra Aleppo i Syria, laget på paprika og valnøtter. Begge disse står fram som riktig gode.

Det som virkelig får byløvene til å smelte er likevel stedets pancar, en rødbetdipp med yoghurt, det er en strålende rett byløvene skal vende tilbake til flere ganger i løpet av måltidet.

Etter en innledende runde fylles snart bordet av nye retter.

Mens falafelen er litt kjedelig, er kebaben av malt storfe- og lammekjøtt saftig og usedvanlig god. Også den friterte halloumiosten sitter som den skal. Den er sprø og deilig.

Den friterte klippfisken er ikke like vellykket. Møtet mellom sprø fritert klippfisk og en nydelig rørt aubergine burde egentlig ha vært en vinner, men fisken er nærmest fritert ihjel, og dessverre ganske seig.

Det som derimot viser seg som en hyggelig overraskelse er en grillet squash, den er rett og slett overraskende god.

– De kan sine grønnsaker, slår en fornøyd byløve fast. Kombinasjonen av godt håndverk og gode råvarer gjør at grønnsakene er gjennomgående gode, enten de kommer syltet, fersk eller grillet.

Byløvene valgte seg en libanesisk rødvin, en Musar Aana fra Chateau Musar i Bekaadalen, som følge til maten. I seg selv en svært god vin, og et godt følge til et måltid av mange ulike retter.

Byløvene står over dessert, selv om både hjemmelaget arabisk iskrem med mastik og pudding av rosevann, melk og honning frister.

For to glass i baren, en flaske rødt og full pakke meze for to personer, ender byløvenes regning på i overkant av 1500 kroner.

Byløvene tumler mette ut i Oslokvelden, skjønt enige om at dette er et sted vi gjerne kommer tilbake til.