Baskisk lykke på Løkka

Txotx har funnet roen på Grünerløkka. Maten holder høyt nivå, og de har fått orden på serveringen.

Byløvene

– Salige San Sebastian, dette er virkelig en deilig munnfull.

Byløven er fornøyd. Blekkspruten er akkurat så nydelig tilberedt som vi husker det fra vårt første møte på Txotx. Når vi kommer tilbake etter snart to år er det med en blanding av skyhøye forventninger og nervøsitet. Det første møtet, like etter at dette lille stykket Baskerland åpnet i Schouskvartalet på Grünerløkka, var en blandet opplevelse. Maten var oppsiktsvekkende god og utløste full pott fra byløvene. Problemet var en alvorlig svikt i serveringen. Her snakker vi bestillinger som aldri går videre fra servitør til kjøkken, servering av feil mat, feil vin, feil regning. Et nær totalt sammenbrudd.

Ut og spise? Les restaurantanmeldelser her

En så omfattende svikt i serveringen la en kraftig demper på et svært godt måltid. Byløvene forlot derfor stedet med et håp om at det var et engangstilfelle det ble ryddet opp i, og et løfte om at vi da gjerne kom tilbake. Så her er vi. Med to spørsmål: Er det ryddet opp? Og holder maten det samme nivået?

Byløvene starter med et knippe pintxos, den baskiske varianten av tapas, små retter som holdes sammen av små spyd. Dette er hovedrolleinnehaveren på det som tross alt er en pintxos-bar, og serveres, på klassisk baskisk vis, over bar. Byløvene balanserer et knippe pintxos til bordet på uteserveringen i Schouskvartalet. Kalvetunge med vaktelegg, speket oksekjøtt med kvede og manchego, potetsalat med ramsløk og serrano og et spyd med blekksprut. Det eneste vi kjenner igjen fra vårt første besøk er kalvetungen, det er til gjengjeld en rett det er gode grunner til å beholde, den er rett og slett veldig god.

De andre rettene står ikke tilbake for kalvetunga, dette er pintxos-kunst på høyt nivå, med blekkspruten som den største stjerna av dem alle.

Det holder med fem pintxos for byløvene, som går videre til resten av menyen, bestående av såkalte raciones, varme små retter.

De kommer raskt til bordet, en etter en. Først ute er fritert blekksprut, som kommer med chermoula, en tradisjonell nordafrikansk salsa, eller marinade, med en smak av spisskummen og sitron.

– Denne salsaen og blekkspruten er som skapt for hverandre, konstaterer byløven.

Neste rett ute er grillet svinekjake med ramsløk pære og jordskokk. Kjøttet smelter på tungen, balansen mellom smakene er utsøkt, resultatet er en overraskende god rett.

De siste to rettene er to mer klassiske og kjente retter, skinkekrokketer og pimientos de padron, grillede små grønne paprika. Begge disse serveres på ganske tradisjonelt vis, og med usedvanlig gode små paprika viser kjøkkenet at de kan imponere også med disse enklere rettene.

Byløvene er mette, men sultne på å smake seg videre i menyen. Resultatet blir dessert. Det er ikke mye å velge mellom på dessertfronten, så vi ender med arme riddere med tankabønneis, servert med friske jordbær og mandler, og hylleblomstsorbet servert med rabarbra og bringebær. Mens vi valgte oss en tørr og god hvitvin til de første rettene, går vi nå over til to glass med baskisk sider, en Basandere, valgt etter anbefaling fra vår servitør som et passende følge til dessertene. Rådet er godt. Det er også dessertene vi snart får på bordet. Byløvene er i utgangspunktet lettere skeptisk til arme riddere, men den retten vi får på bordet er overraskende lett og god. Også sorbeten er en fin avslutning på måltidet, selv om det ikke er en veldig spennende rett.

Så hva med serveringen? Hvor bli det av sammenbruddet? Det uteblir. Alt går sømløst for seg. Det er raskt, vennlig og akkurat så avslappet som det skal være på et slikt sted.

For alle disse rettene, to glass vin og to glass sider, endte vi med en regning på 1250 kroner.