Baltazar sørger for livsforlengende timer rundt bordet

På Baltazar skal den livsforlengende skriften på veggen tolkes bokstavelig.

5

Baltazar Ristorante & Enoteca

Dronningens gate 27 (Inngang fra Domkirkeparken)

Tlf: 23357060

Mat              5

Meny           5

Miljø            6

Service       5

Prisnivå       5

– Det er mulig du trakk vinnerloddet, men denne er ikke langt unna den heller.

Løvinnen har gaffelen godt nedi Byløvens Bucatini alla Pugliese, en tomatisert pasta med oksekjøtt, paprika og parmesan som har så mye godsmak og fylde at det virker som om den ikke bare varmer munnhulen, men hele det rustikke rommet der inne i Domkirkens bakhage. Vi har vært her før, og sett hvordan Baltazar har endret seg fra å være en «feinschmecker» på mesaninen til å bli enhetlig italiensk og mer uhøytidelig restaurant med beina godt planta på jorda uansett hvilken etasje du befinner deg i. Den har i alle år vært regnet som kanskje den ypperste i sjiktet italiensk i Oslo, også etter at den fikk konkurrenter av ymse slag, blant annet rendyrkede steder som Trattoria Popolare og Prima Fila, uten sammenligning for øvrig, eller rekken av spisesteder med tydelige italienske «innslag». Det er godt å erfare «veteranen» holder stand også matmessig i de svale gjemmene bak Domkirken.

Les også: Spytter ut maten på Petter Stordalens nye restaurant

På jakt etter en god lunsj åpenbarte stedet seg som et gledelig og overraskende alternativ, og det var ikke langt unna at vi valgte et bord ute under de mursteinsrøde buegangene, slik våren vil tillate hvilken dag som helst. Men denne dagen er det dekket inne, og at de serverer lunsj hadde åpenbart andre fått med seg. Nesten alle bordene i første etasje var opptatt, et par av dem med litt større forsamlinger som virket godt kjent med både maten og lokalet. Og hvem vil klandre noen som helst i å komme tilbake hit? Rommets lune trivsel, den hyggelige betjeningen og – vet vi nå – utmerkede maten er ikke vanlig selv i en etter hvert så restaurantrik by som Oslo. Og et pluss for travle lunsjgjester, maten kommer «pronto».

 

– Vi må ha en Vitello Tonnato, det hører med. Men kanskje vi skal dele?

Byløvene skotter over mot nabobordet der forrettene har materialisert seg i sjenerøse porsjoner, og de løvtynne kalvekjøttskivene fyller en stor middagstallerken og vel så det sammen med salat og to gode slumper «tonnato» og parmesanskiver som er av ypperste kvalitet. Litt salt og pepper på toppen må vi be om, men ellers er den en fulltreffer og mer enn nok for to personer i lunsjmodus.

«A tavola non si invecchia» står det skrevet med store bokstaver på påmalte veggtallerkener, så om ikke Baltazar automatisk forflytter deg helt til Italia, er det ikke vanskelig å si seg enig i det italienske ordtaket som forteller at ved bordet eldes du ikke. Eventuell vektøkning sies det ingenting om, men det blåser man en lang marsj i når maten og vinfølget «samtaler» så godt som på dette etablissementet som har rundet godt over 20 år under Italia-nestor Dag Tjerslands lidenskapelige ledelse. Her har han kokt sammen utallige måltider, et par italienske kokebøker og Skur 33, som er hans nyeste italienske flaggskip nedenfor Akershus festning.

– Men Baltazar er nesten å foretrekke. Selv om Skur 33 har utsikten er denne mer genuin, og smakene er mer utpregede, slås det fast da hovedrettene er på bordet.

Les også: Gatematens katedral

Vi kunne valgt pizza eller de tunge kjøttrettene selv til lunsj, men vi har begge lyst på pasta. Her viser Baltazar klørne, med sauser laget på tomater fulle av sol og friske urter og ellers en finesse som viser hvordan råvarene står helt sentralt i et kjøkken som ikke har tapt seg vesentlig selv om stedet er løsere i snippen nå enn da de hadde «fine dining» i andre etasje. Bucatinien med oksekjøtt er allerede nevnt, men den langtidskokte oksehalen med fersk pasta og peccorino – Rigatoni con coda alla vaccinara – er minst like god. Pastaen er helt riktig kokt, kjøttet så mørt som det kan bli uten at det går ut over konsistens og smak, og sausen til å skrape med brød i etterkant. En Montepulciano d’Abruzzo som «dagens» på glass utmerker seg rundt lunsjtider når ikke stedets store – og svært rikholdige og varierte – vinkart tas fram. Det var en gang i tida at Baltazar helst kalte ved de litt større anledningene. Nå er den også blitt et spise- og vinsted for de gode hverdagene og de livsforlengende timene rundt bordet.

Les også: Du verden, for en bab