Bestefar overlevde Titanic

I morgen er det 100 år siden «Titanic» forliste. Albert Moss fra Bergen overlevde dramaet. Nå har barnebarnet hans skrevet bok om bestefaren.

- Historien til Albert fortjener å bli husket. Ingen var nærmere til å ta utfordringen enn et av oss fem barnebarna, sier Dag Bertelsen.

Han har skrevet boka «Titanic og to verdenskriger. Om Albert Moss og hans begivenhetsrike sjømannsliv».

I boken forteller han hvordan bestefaren natt til 15. april 1912 på mirakuløst vis reddet livet stående på kjølen til en kantret livbåt i det iskalde Atlanterhavet.

 

Skylt overbord

29 år gamle Albert Moss (1882-1973) var en av 31 norske passasjerer om bord i det nye «superskipet». Han var sjømann på vei til Philadelphia i USA for å mønstre på dampskipet «Norheim».

Sammen med to norske kolleger lå han i lugaren sin på nederste dekk da «Titanic» støtte på et isfjell. Han kom seg raskt ut, men som alle andre trodde han det skulle gå bra. «Titanic» var skipet som ikke kunne synke. Albert undret seg likevel over hvorfor dørene til de vanntette skottene ikke var lukket. Skipsverten svarte at de elektriske ledningene til disse dørene ikke var lagt inn, forteller Bertelsen. Han mener dette er en klar indikasjon på at skipet ikke var ferdig - og at det kanskje kan ha ført til at skipet sank raskere enn det ellers ville ha gjort.

Livbåtene om bord var i første omgang reservert kvinner og barn og passasjerer på første og andre klasse, men Albert oppdaget en ekstra livbåt. Sammen med andre prøvde han å få livbåten på sjøen, men forsøket ble stoppet av brottsjø, og Albert ble skylt over bord.

I det iskalde vannet ble han liggende og kjempe for livet. Han oppdaget at mange hadde reddet seg opp på en kantret livbåt. Det skulle blir redningen også for Albert, men han var ikke alene om å prøve å få plass på kjølen av båten.

- De som kom seg opp, måtte holde andre unna, forteller Dag Bertelsen.

Det er fortalt at «hundrevis av menn» lå og svømte rundt den hvelvede livbåten. Samtidig var mange hundre mennesker fortsatt om bord på «Titanic» - som reiste seg brattere og brattere i sjøen. De prøve å klamre seg fast, men til slutt raste de ned i vannet. Skrikene deres brant seg fast i minnet til Albert resten av livet.

 

Alene i mørket

Da «Titanic» hadde gått ned, var de rundt 30 mennene på den kantrede livbåten alene i mørket. Om og når de ville bli reddet, var det ingen som visste. Men da det lysnet, kom noen av livbåtene fra «Titanic» tilbake. Senere på formiddagen ble de plukket opp av redningsskipet Carpathia, som fraktet de rundt 700 overlevende fra «Titanic» til New York.

Der ble Albert og de andre passasjerene fra «Titanic» lagt inn på sykehus. Etter to ukers pleie reiste Albert til sjøs igjen som planlagt på DS «Norheim».

- Selv snakket Albert aldri om «Titanic», sier Bertelsen.

Gjennom noen få intervjuer bestefaren ga, har han likevel fått kjennskap til hva han opplevde. Og «Titanic» var ikke første gang Albert Moss opplevde dramatikk til sjøs. Året før overlevde han et forlis ved Preston i England.

- Det ga kanskje Albert litt erfaring som han fikk bruk for da «Titanic» gikk ned, mener Bertelsen.

 

- En mann med flaks

Forslagssjef Max Hermansen i Sjømilitære Samfunds Forlag, som utgir boka, mener Albert Moss er en sjømann som har hatt mye flaks.

Etter å ha overlevd «Titanic»-tragedien, seilte han i utenriksfart både under første og andre verdenskrig. Flere av skipene Albert seilte med, ble torpedert uten at han mistet livet.

- Å klare seg både gjennom første og andre verdenskrig er utrolig flaks og en stor bragd, mener Hermansen.

Han peker på at nærmere 2.000 norske sjøfolk omkom i første verdenskrig og rundt 3.700 i andre verdenskrig.

Forlagssjefen mener boka om Albert Moss er svært viktig.

- Mens det er over 300 bøker om motstandsbevegelsen, rundt 30 bøker om hæren og noe tilsvarende om flyvåpenet, er det fortalt svært lite om norske sjøfolk både under den første og den andre verdenskrigen og ellers, sier han. (NTB)