Hvem: Christian Nilssen, journalist i NRK.
Hvorfor: Kommenterer den tysk-østerrikske hoppuka på NRK, som starter med kvalifiseringsrenn i dag.
For første gang siden 1972 blir det hoppuke uten Arne Scheie i kommentatorboksen. Hva slags stilforskjeller er det mellom dere?
- Jeg tror ikke folk kommer til å merke så veldig stor forskjell på oss to. Arne har gjort jobben på en veldig god måte. Jeg tar med meg det beste fra Arne, som er grundigheten og historiekunnskapen, og det beste fra mine egne erfaringer. Jeg kommer uansett til å sette mitt personlige preg på kommenteringen. Men det er klart man er litt ekstra ydmyk før man står foran en så stor oppgave, særlig med tanke på hvem som har hatt jobben i så lang tid.
Har du brukt Scheie som mentor i forberedelsene?
- Arne har alltid vært en person jeg har snakket med. Døra til hans kontor har stått åpen for alle, uansett om du har vært på huset i 30 år eller tre timer. Det er derfor vi i NRK-sporten er så glade i ham.
Når ble du interessert i hopp selv?
- De aller fleste av dem jeg vokste opp med var opptatt av sport, både utøvende og som diskusjonstema. Vi holdt på med mange forskjellige idretter, også hopping, selv om det bare var en lek. Matti Nykänen var en stor helt blant gutta på Tåsen. Siden har jeg fulgt med på hopp både som privatperson og gjennom jobben.
Hvor langt har du hoppet på ski selv?
- Nei, det er nok ikke mer enn sju meter i et påskerenn på Ustaoset. Jeg har ingen hoppkarriere å skryte av.
Hva er ditt beste hoppminne?
- Å få kommentere på radio da Anders Bardal tok VM-gull i normalbakken i Val di Fiemme i 2013. Det var det første norske hoppgullet i normalbakken siden Bjørn Wirkola vant i 1966, noe som gjorde det ekstra spesielt.
Faren din har både vært assisterende kringkastingssjef i NRK og redaktør i Arbeiderbladet. Var det han som fikk deg til å bli journalist?
- Jeg har alltid hatt faren min som et stort forbilde. Jeg hang rundt ham på jobb både i Arbeiderbladet og i NRK fra jeg var bitte, bitte liten, så jeg har nok hatt det i blodet. Men avgjørelsen om hva jeg skulle jobbe med, den tok jeg selv. Uansett har han alltid gitt meg god støtte underveis, og det er hans tilbakemeldinger jeg stoler aller mest på.
Når bestemte du deg for å bli journalist?
- Jeg kunne sitte og skjelle ut kommentatorene fordi de ikke kunne offsideregelen allerede som seksåring. I hvilken grad jeg selv kunne den vet jeg ikke, men allerede da hadde jeg ganske klare meninger. Så jeg hadde nok tidlig en sportsjournalist i magen. Å ha hobbyen som jobb, er det beste som finnes i arbeidslivet, rett og slett.
Kan du si litt om din bakgrunn i NRK?
- Jeg kom til NRK-sporten i 2000, og har vært reporter både på TV og radio. De siste årene har jeg vært vaktsjef på flere plattformer. Dette er første gangen jeg får lov til å kommentere sport over en lengre periode og bare konsentrere meg om det.
Har du gått med en drøm om å ta over etter Scheie i flere år?
- Ja, jeg har hatt et øye på kommentatorjobben i hopp lenge. Å kommentere er det jeg synes er artigst med jobben. Det gir et helt spesielt kick når du hører på øret: «Vær så god, nå er det deg». Da kan du ikke stoppe opptaket og begynne på nytt. Det gir en spesiell tilfredsstillelse.
Er familien din glad for at du fikk denne jobben?
- De er glade på mine vegne. Det er snakk om å finne en balanse. Jeg har en kone og en datter på fem år. Jeg vil ikke være en pappa som er borte fra torsdag til mandag hver eneste helg. Jeg tror at på alle plan i livet må man finne en balanse. Nå tar jeg en sesong av gangen, så får vi gjøre opp status etter hvert.
Hopperne skal være misfornøyd med eksponeringen på NRK. Opplever du at hopp blir nedprioritert hos dere?
- Nei, men at det er en rangering etter hva som er mest populært i Norge er ikke unaturlig. Det er nå en gang slik at langrenn og skiskyting har høyest seertall. Men jeg skal jobbe for at hopp skal få en så god posisjon som mulig. Og når det gjelder hopperne og lederne opplever jeg dem som en positiv og engasjert gjeng som har vært utrolig åpne med meg og gitt meg mye nyttig informasjon som jeg kan bruke i jobben for å gjøre den så godt som mulig.
Hva husker du best fra sportsåret 2014?
- Fotball-VM i Brasil. Når jeg sitter på gamlehjemmet, kommer jeg til å huske det som skjedde der, og at jeg fikk kommentere det hjem til Norge sammen med Tom Nordlie. Det var også et mål jeg hadde i mange år. Så 2014 har vært et godt år for en helt vanlig, men ganske nærsynt gutt på 38 år fra Oslo.
Og hva var den største opplevelsen under VM?
- Det var kampen mellom Argentina og Bosnia-Hercegovina på Maracanã. Jeg har vel knapt opplevd en sånn stemning på en fotballbane noen gang. Med 60.000 argentinere på tribunen, var det som å være midt i Buenos Aires. Da Messi scoret var bildet komplett, helt magisk.
Hva ser du mest fram til når du nå skal reise ned til den tysk-østerrikske hoppuka?
- Det blir spesielt med nyttårshopprennet. Men jeg gleder meg bare til å komme i gang. Sammen med Johan Remen Evensen og Espen Bredesen har jeg fått øvd meg i noen renn. Vi er blitt ganske komfortable. Nå skal vi vise hvor gode vi er. Og det skal hopperne også.
Hvem tror du vinner hoppuka?
- Det er så mange sterke navn. Det er kanskje 15 stykker som kan vinne sammenlagt. Jeg tror aldri nivået har vært høyere enn i år. Du kan ikke gjøre feil hvis du skal vinne. Jeg håper det blir en av de norske gutta som står øverst på pallen når det hele er over, de er kapable til å gjøre det, men jeg har en mistanke om at det blir Gregor Schlierenzauer som slår tilbake etter en sesonginnledning som for han har vært litt under normalt, selv om han har vunnet ett renn.
Og hvem har du mest trua på av de norske?
- Jeg venter på Bardal. Han sier han er på rett vei. Da stoler jeg på det.