Halden

Vekkelsesmøte på Damhaugen i gamle dager

”Smørbrødgår`n" på Damhaugen hadde stor betydning i forbindelse med utgravningene til fabrikkanleggene på Kaken i 1906 som kafeteria og som midlertidig lønningskontor.

Av Egil Torgersen
                                                                       1
"Smørbrødgår`n" på Damhaugen hadde stor betydning i forbindelse med utgravningene til fabrikkanleggene på Kaken i 1906 som kafeteria og midlertidig lønningskontor.

På loftet var det bønnemøter. Det var "fart" i predikantene på den tiden. De kunne sammenlignes med dagens tre-trins-raketter!

Bygningen var oppført i 1885 i liggende tømmer på blokker av granitt, i en etasje med kjeller med jordgulv og loft.

Til og begynne med var det innredet til to leiligheter, som senere ble omgjort til bevertningsted og lønningskontor for ansatte ved transporten av fyllmasse fra utgravningene av tomta til fabrikk-anleggene på Saugbrugs.

De samme folkene transporterte  kull til gassverket og koks derfra.

Transporten foregikk med hest og vogn.

Smørbrød, øl og snaps

I den tiden kafeteriaen bestod, serverte verten smørbrød, øl og sprit til transportørene, og hvor de kunne hente lønninga i rommet ved siden av.

Det var hjemmebrenneri i kjelleren, og vekkelsesmøter på loftet. 

Det ble ofte både heftige og lystige spisegjester i "Smørbrødgår`n". Verten i kafeteriaen var ivrig  bedehus-gjenger, og losjerte inn omreisende predikanter, så han red dermed to hester.

Tillyst vekkelsesmøte på loftet

En kveld var det tillyst vekkelsesmøte på loftet, og det ble etter hvert fullsatt.

Mange kom for å beskue predikanten som hadde gjevt ord  på seg, og med glattslikket hår og i dress, tiltrakk han oppmerksomheten også  hos de yngre damer.

Sveivegrammofonen i kafeteriaen sendte ut toner som kunne minne om  Harry Brandelius  og "Gamle Nordsjø`n" og "Calle Schewen".

Samtidig forsøkte strengemusikken på loftet å overdøve med sangen ”Søk de forvillede” og ”Har du glemt din barnatro”.

Ta med harpa å kom!

Verten hadde tidligere i uka  fortalt "David med fela" om møtet og sagt på skøy at "ta med deg harpa og kom".

Det  verten ikke viste var at David var i besittelse av harpe, en svær sådan, som ble fraktet ved  at det var montert et lite hjul foran.

Ved ankomst til møtet var det umulig å få harpa  opp trappa til loftet. Flere kom til for å hjelpe, men til ingen nytte. Til slutt ble harpa stående nede i trappegangen .

Fullt også i kafeteriaen

Utover kvelden ble etterhvert fullt også i kafeteriaen, i dobbel forstand, og det tynne bordlaget mellom etasjene var ikke av dagens isolasjon.

Det ble etterhvert rene nattsuddet og  mange av møtedeltagerne ville at bråket i første etasje måtte opphøre.

Verten i kafeteriaen  slo i taket med en sopelime for å få strengemusikken og predikanten til å ta en pause, som ble besvart med tungetale, trampeklapp  og hallelujarop så fort en sang var sunget ferdig.

Predikanten fikk på en ide

Kveldens predikant ville også at de i kafeteriaen skulle komme opp på loftet, og gikk ned loftstrappa og ble stående i inngangen til kafeteriaen med Bibelen under armen.

Det ble døds-stille, hvoretter han ropte ut;

– Alle er velkommen til å fortsette festen ovenpå.

Ingen svarte, men en ynkelig stemme borte i det ene hjørnet sa: Her er det jo spist og drukket tomt, så hvorfor ikke ta imot tilbudet?

De ante ikke hva som foregikk på loftet.

Dette ble vel mye for verten.

Predikanten hadde nok  glemt at loftet var fullt fra før, eller så hadde han ikke regnet med at kafe-gjestene ville ta i mot tilbudet.

Verten derimot var fortvilet, en ny sats var hentet opp fra kjelleren og smørbrødene sto ennu urørt.

Han satte seg derfor fortvilet ute i trappeoppgangen til loftet, og ba en stille bønn om at gjestene måtte komme ned igjen.

Nå var det fullt kaos på loftet. Strengemusikken ble presset opp i et hjørne, og mange sto med hodet bøyd oppunder skråtaket, idet de sang av  full hals: ”De komme fra øst og vest”.

Nå måtte verten finne på en nødløsning. Slående på et grytelokk gikk han opp loftstrappen og  ropte ut i all ekstasen:

– Jeg byr alle på gratis smørbrød  og drikke, hva dere måtte ønske!

Predikanten innså at med den armslengen som nå var til rådighet på loftet, var det ikke mulig å få til noe verken omvendelse eller frelse.

Nattetimene gikk fort

Det var nå begynt å gry av dag, da endelig loftsmøtet kom til fornuft, og fulgte forstanderens råd om rettrett.

Sulten preget nå både strengemusikk og møtedeltagere fra begge leirer, og dermed var alle nå på veg ned i kafeteriaen.

Vel nede entret predikanten en taburett og ropte ut:

– Når nå verten spanderer mat og drikke, bør ikke vi være dårligere enn av vi tar opp en kollekt  som belønning til verten.

Han tenkte vel  først og fremst på seg sjøl, for å få dekket reisepenger hjem, men det kom slanter inn i lua, som nå var begynt å gå rundt.

Et par skotter som var gjester fikk plutselig et illebefinnende, og måtte bæres ut, men de kom til hektene igjen så snart kollektrunden var avsluttet.

”Stua full”

Strengemusikken plasserte seg nærmest utgangen i tilfelle snarlig rettrett.

Karl ”Dundern” lurte på hvor mye de var kommet inn i kollekt, og ba om å få igjen lua si. Han frøs og hadde ikke et hårstrå på hodet.

Predikanten kom med lua og sa:

– Salig er de skallede for de er renhårige.

Det kom inn to kroner og femti øre i kollekten som ble delt med verten. Ikke så dårlig når timelønna var fem og tyve  øre timen på den tiden.

Det ble spist og drukket tett, strengemusikken var nå begynt å gå i oppløsning, gitarene var nede i knehøyde,  og musikantene var nå mer gått over fra felles anstrengelse til musikk av solo-karakter. På det gamle  orgelet borte i kroken, ble det spilt ”Tapt lykke”.

Snart klart for oppbrudd

"Torolf med mandolinen"  satt  og klimpret på ”Nærmere deg min Gud”, mens det fra fela til David  strøk av toner som minnet om ”Det gryr av  dag”.

De fleste hadde nå nærmest glemt både tid og sted, verten hadde sovnet bak skranken.

Predikanten holdt på med det siste smørbrødet, og hadde fått for seg at han drakk altervin. I tillegg hadde han tydelig forelsket seg i et par grytelokk som han slo takten med fra tid til annen.

Nå var solen begynt å titte inn gjennom vinduene, og flere gjorde seg klar for avmarsj.

Predikanten slo på lokka og befalte alle til oppstilling for å forlate stedet.

Vel ute i gården  med hevede grytelokk forlot ekvipasjet ”Smørbrødgår`n” med predikanten i spissen , tett fulgt av strengemusikken som spilte og sang ”Vi vandrer med freidig mot”.

Deretter fulgte  en stor del av gjestene, og David avsluttet det hele med harpa som han trillet foran seg, og strøk på harpa med fiolinbuen  noe som minnet om ”Så samles vi på valen.”

Etter å ha vandret bort Damhauggata og Garvergata  oppløstes ekvipasjet i Busterudparken.

Verten hadde nå våknet opp av at sola smilte til han, og fikk satt ut en lapp på døra, som forkynte at kafeen ikke åpnet før kl 19:00 og at alle var velkommen.

Mer fra Dagsavisen